Jobb-dilemma, hva gjør jeg nå?

[Gjest Moralens vokter]

Har nettopp fått beskjed om at jeg har fått en jobb jeg siklet på. Det er en kremjobb på unversitetet og kommer til å kreve mye av meg.

Oppstart er 1 august, noe jeg tenker be om få utsatt til 1 september hvis mulig,siden jeg er hjemme i perm for tiden.

MEN jeg tror jeg kan være gravid igjen. Er 4 dager over mens, og den er alltid på tiden. Fikk svak positiv test i dag morges...ehm..

Så da går vel ny jobb i vasken? Er det ikke litt dårlig å takke ja til en jobb og være 3-4 mndr på vei når man starter? Huff, dilemma...drømmejobb og drømmesituasjon (= gravid) på en gang..Råd mottas med takk!!

[Speak]

Ja, det er definitivt et dilemma.

Som arbeidsgiver hadde jeg jo blitt skuffet da jeg oppdaget at personen jeg akkurat har ansatt er gravid. Det skaper jo masse ekstra jobb.

På den andre siden hadde jeg nok vært fristet til å slå en hvit løgn her. Fortet meg til å takke ja til jobben, og i ettertid fortelle at jeg var gravid, men at jeg ikke visste om det da jeg takket ja. Mange oppdager jo ikke at de er gravide før etter en stund heller.

Dette skal jeg vel egentlig ikke si, men det er jo også en del graviditeter som ender i spontanabort. Tenk om du opplever det og så sitter igjen uten noe.

[Gjest Kayia]

Jeg syns ikke det er et dilemma i det hele tatt. Du takker selvfølgelig ja til drømmejobben, arbeider fram til fødselen (bank i bodet), går ut i permisjon (som de fleste andre unge damer - også på universitetetet), og kommer tilbake til drømmejobben etter fødselspermisjon. Norge har gode permisjonsordninger, og man skal da ikke ha dårlig samvittighet for å benytte dem når man føder barn.

Mener

[mil1365380270]

Norge trenger nye skattebetalere, så den saken er klar: Du takker ja til jobben! Flere land uten våre permisjonsordninger begynner slite seriøst fordi damer ikke får barn. Vi har ikke disse ordningene fordi vi er så greie, vi har dem fordi de lønner seg for samfunnet og landet.

[brilleslangen]

Nå finnes det regler som gjør at en arbeidsgiver i utgangspunktet ikke har lov til å diskriminere gravide, fordi de skal hasamme rettigheter som alle andre, og dermed burde det gjelde likedan andre veien. det at du evt er i starten av en graviditet bør ikke hindre deg i å takke ja til en jobb. Så takk ja til jobben med god samvittighet enten du er gravid eller ikke, og når du har fått graviditeten bekreftet av lege og er over den mest sårbare perioden i graviditetens begynnelse, da informerer du arbeidsgiver.

[Katt-ja]

Skjønner hvorfor du har betenkeligheter - selv om du har retten på din side. Jeg hadde nok også vært i tvil her. Særlig fordi du sier at den kommer til å kreve mye av deg.

[Gjest prust]

Jeg skjønner dette er vanskelig. Jeg synes at det mest redelige er (når du faktisk har fått jobben) at du sier i fra til nærmeste leder med en gang, at du er gravid (vær sikker på at du er det) og at du håper du kan jobbe som normalt i hele svangerskapet.

Da vil leder ha god tid til å planlegge en vikar for deg, kanskje med noe overlapp, og du kan nyte mange spennende måneder både på jobben og med den lille i magen - ha permisjon - og så komme tilbake til en spennende jobb!

Hos oss tilbød vi en person en rådgiverstilling, og hun hadde da født for kun to måneder siden da hun var på intervju. Hun sa helt klart i fra at det ikke var aktuelt for henne å begynne før 1. februar, men at hun hadde veldig lyst på jobben.

Vi ansatte en vikar for henne i den tiden hun hadde permisjon, og hun begynte hos oss i februar og var TOPP motivert :-)

[fresja]

Vi har tilsatt flere gravide der jeg jobber. Den ene sa fra at hun var gravid like etter at hun hadde takket ja til jobben.

En sa at hun var gravid da hun søkte et vikariat som gikk ut like før hun skulle føde.

[fyrlykt]

Det er ikke umoralsk å takke ja til en jobb du har fått fordi du var best kvalifisrt. Alle vet at kvinner føder barn, og ingen ønsker at kvinner skal slutte med det. Til og med mellom to jobber kan man bli gravid.

Så du sier ja takk og informerer din leder om din graviditet. De kan ikke trekke tilbake jobbtilbudet.

[fyrlykt]

Ja, det er definitivt et dilemma.

Som arbeidsgiver hadde jeg jo blitt skuffet da jeg oppdaget at personen jeg akkurat har ansatt er gravid. Det skaper jo masse ekstra jobb.

På den andre siden hadde jeg nok vært fristet til å slå en hvit løgn her. Fortet meg til å takke ja til jobben, og i ettertid fortelle at jeg var gravid, men at jeg ikke visste om det da jeg takket ja. Mange oppdager jo ikke at de er gravide før etter en stund heller.

Dette skal jeg vel egentlig ikke si, men det er jo også en del graviditeter som ender i spontanabort. Tenk om du opplever det og så sitter igjen uten noe.

Er ditt virkelige navn Gerd-Liv Valla?

[Gjest hvordan vil du ha det når du kommer tilbake?]

Jeg er sterkt imot slikt hemmelighetskremmeri som at man ikke forteller om graviditet før man takker ja til jobben.

Ja, jeg synes det er umoralsk og synes synd på din nye sjef som må finner vikar umiddelbart etter jobbstart.

Hvis du derimot sier sannheten og lar sjefen deretter ta avgjørelsen på dette grunnlag og du fortsatt får jobben , ja da vil du være garantert velkommen tilbake på jobb etter endt permisjon! Noe jeg tror vil være motsatt hvis du tier still ...

[Mrs D]

Det er ikke umoralsk å takke ja til en jobb du har fått fordi du var best kvalifisrt. Alle vet at kvinner føder barn, og ingen ønsker at kvinner skal slutte med det. Til og med mellom to jobber kan man bli gravid.

Så du sier ja takk og informerer din leder om din graviditet. De kan ikke trekke tilbake jobbtilbudet.

Enig med fyrlykt!

[Mrs D]

Jeg er sterkt imot slikt hemmelighetskremmeri som at man ikke forteller om graviditet før man takker ja til jobben.

Ja, jeg synes det er umoralsk og synes synd på din nye sjef som må finner vikar umiddelbart etter jobbstart.

Hvis du derimot sier sannheten og lar sjefen deretter ta avgjørelsen på dette grunnlag og du fortsatt får jobben , ja da vil du være garantert velkommen tilbake på jobb etter endt permisjon! Noe jeg tror vil være motsatt hvis du tier still ...

De kan ikke nekte henne en jobb hun allerede har fått, så det er _ikke_ opp til arbeidsgiver å trekke tilbake tilbudet om jobb når hun allerede er ansatt.

[Mrs D]

Norge trenger nye skattebetalere, så den saken er klar: Du takker ja til jobben! Flere land uten våre permisjonsordninger begynner slite seriøst fordi damer ikke får barn. Vi har ikke disse ordningene fordi vi er så greie, vi har dem fordi de lønner seg for samfunnet og landet.

Godt innlegg!

[Gjest bikku]

Få tilbudet skriftlig, og fortell at du er gravid samtidig som du takker ja til jobben. Jeg forstår godt at det er en litt vanskelig situasjon å være i, men det er ikke mer enn rett og rimelig at du kan takke ja til jobben hvis du vurderer det slik at du ønsker å påta deg de oppgavene den innebærer.

Systemet vårt tar høyde for at også fruktbare kvinner skal kunne finne sin plass i karrieresystemet til tross for graviditeter og små barn. Syns likevel at det er mest rettferdig overfor arbeidsgiver å gi maksimal tid til å finne alternativ løsning mens du er i jobb.

[Gjest bikku]

Jeg er sterkt imot slikt hemmelighetskremmeri som at man ikke forteller om graviditet før man takker ja til jobben.

Ja, jeg synes det er umoralsk og synes synd på din nye sjef som må finner vikar umiddelbart etter jobbstart.

Hvis du derimot sier sannheten og lar sjefen deretter ta avgjørelsen på dette grunnlag og du fortsatt får jobben , ja da vil du være garantert velkommen tilbake på jobb etter endt permisjon! Noe jeg tror vil være motsatt hvis du tier still ...

Hvis arbeidsgiver etter info om graviditet trekker tilbudet om jobb, så har faktisk arbeidgiver brutt norsk lov. Det kan jeg ikke tenke meg at de ønsker, så derfor er det like greit å takke ja og informere samtidig. Graviditet skal ikke være en faktor som er med i vurderingen ved ansettelse, så jeg syns det er et litt underlig råd å gi.

[Gjest Nickløsheletia]

Du har ikke plikt til å si noen verdens ting og det synes jeg ikke du skal gjøre heller.

Hvorfor skal kvinner miste kremjobber bare fordi det er vi som må føde barna?

Du skal ikke behøve å sette livet ditt på vent bare fordi du _kanskje_ er gravid.

Hele sammfunnet vårt er bygd opp slik at vi skal jobbe, yte til fellesskapet, tjene penger til livsopphold, føde barn osv.

Vi lever lenger enn tidligere, men det fødes for få barn, noe som om et par tiår vil kunne by på problemer fordi vi ikke har folk til å ta seg av de eldre.

Så fød barn og si ja til jobben med god samvittighet. Det er meningen at vi skal jobbe og føde barn. Det er ønskelig at det fødes flere barn og det sier seg selv at de skal forsørges også og det gjøres bare på en måte. Nemlig å jobbe.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg er sterkt imot slikt hemmelighetskremmeri som at man ikke forteller om graviditet før man takker ja til jobben.

Ja, jeg synes det er umoralsk og synes synd på din nye sjef som må finner vikar umiddelbart etter jobbstart.

Hvis du derimot sier sannheten og lar sjefen deretter ta avgjørelsen på dette grunnlag og du fortsatt får jobben , ja da vil du være garantert velkommen tilbake på jobb etter endt permisjon! Noe jeg tror vil være motsatt hvis du tier still ...

Hva er umorask med det?

Faktum er at det finnes mange sjefer som ikke vil ansette noen som forteller at de er gravid, til tross for at det er diskriminering..

Derfor oppfordres kvinner til å tie.

Hva er det som får deg til å tro at gravide kvinner ikke trenger en jobb?

[ingoen]

Heisann!

Jeg sitter i nesten samme situasjon som deg, bortett fra at jeg er litt lenger på vei (uke 9) og at jobben ikke er en drømmejobb, men endelig er en fast kommunal stilling ( endelig, etter 4 år i vikariat! )

Jeg skal takke ja til tilbudet, og så melde fra om graviditeten når jeg føler meg klar til dette. Har mistet i MA hele 3 ganger, så ønsker ikke å sette livet mitt på vent i tilfelle det går galt - igjen.

Takk ja til jobben, begynn i drømmejobben din, og si ifra om graviditeten når du er klar for det!

Lykke til - og gratulerer med ny jobb og spire!

[Gjest moralens vokter]

Ja, det er definitivt et dilemma.

Som arbeidsgiver hadde jeg jo blitt skuffet da jeg oppdaget at personen jeg akkurat har ansatt er gravid. Det skaper jo masse ekstra jobb.

På den andre siden hadde jeg nok vært fristet til å slå en hvit løgn her. Fortet meg til å takke ja til jobben, og i ettertid fortelle at jeg var gravid, men at jeg ikke visste om det da jeg takket ja. Mange oppdager jo ikke at de er gravide før etter en stund heller.

Dette skal jeg vel egentlig ikke si, men det er jo også en del graviditeter som ender i spontanabort. Tenk om du opplever det og så sitter igjen uten noe.

Jo, det er helt i orden at du sier at en del opplever å abortere, noe jeg har gjort tidligere et par ganger. Nettopp derfor er dilemmaet større - fordi jeg ønsker meg denne jobben veldig sterkt, og ja, er nokså enig med de av dere her som sier jeg bør informere nokså raskt om graviditeten, men på den annen side, ....det er lite gøy å informere om en graviditet, som kanskje ikke går som den skal. Derfor , er det altså veldig "slemt" å vente til jeg er 12 uker på vei??

Hmm....Har forøvrig fått bekreftet graviditet i løpet av dagen. Stakk ned til legen. Er supergla, men også i tvil ang jobben.