Livsmestring

[Gjest kråkelabb]

Kort fortalt: Som ung og uerfaren jente startet jeg en karriere i en tøff bransje med høyt tempo. Prestisje, prestasjoner, festing, image, karrierestige, overtid, er noen av stikkordene. 10 år etter var jeg sykmeldt og utbrent. I løpet av disse yrkesaktive årene har jeg levd og åndet kun for jobben, uten noe annet liv ved siden av. Så jeg har de siste årene måttet lære meg helt basale ting for å klare å fungere i hverdagen. Hatt mye takket være psykolog og coach lært meg ting om har med energi å gjøre, hva som gir meg energi, hva som gjør meg sliten, hva jeg VIL istedet for hva jeg synes jeg MÅ, ikke bry meg om hva andre mener, prioritere gjøremål og disponere krefter. Men jeg har fortsatt mye å lære, og jeg klarer f.eks ikke å være i jobb ennå.

I tillegg til ovennevnte sliter jeg mye med skyldfølelse over at jeg er 35 år gammel og ikke klarer ting som "alle andre" tar som en selvfølge. For andre klarer jo både jobb, fritidsaktiviteter, familieselskaper osv. Jeg vet jeg har lett for å overvurdere alle andre og undervurdere meg selv, så nå spør jeg:

Hvor mye aktiviteter har du på en vanlig dag, med eller uten jobb? Er du bevisst på hva som gir og tar energi, og hva som må til for å klare å holde tempoet oppe? Tillatter du deg selv å bare ligge på sofaen med god samvittighet?

[Ambrosia]

Jeg har vært gjennom akkurat det samme som deg, og også stilt meg de samme spørsmålene. Det finnes ikke fasitsvar, bare du selv vet hvilke aktiviteter og aktivitetsnivå som holder deg i balanse.

Selv har jeg måtte øve meg opp i å IKKE tenke for mye på å ligne alle andre og det jeg TROR de forventer, gjør eller ikke gjør.

Noen uker gjør jeg noe sammen med andre 5-6 av dagene, og andre ganger pusler jeg mer rundt for meg selv. Poenget er å dag for dag oppsøke det som gir energi, og holde seg unna det som tar energi.

Får du til det, så vil også omgivelsene dine se det positive du ustråler og lytte til de beslutningene du tar - du er på vei inn i en god sirkel. Øv på å legge bort den dårlige samvittigheten. :-)

[Gjest mallet]

På en vanlig dag klarer jeg levering i barnehage, jobb, middag, litt leking med barn før de legger seg i sjutiden. Prøver å komme meg ut og treffe folk et par timer på kveldstid ca en gang i uken, men utenom det bruker jeg helst resten av kvelden på å lese avis/bok, surfe på nett eller av og til se en tv-serie. Synes det er nok sånn i hverdagen. Før jeg fikk barn trente jeg et par ganger i uken, men det har jeg nedprioritert nå. Tiden og kreftene strekker ikke til å gjøre "alt", og det har jeg ingen dårlig samvittighet for

[Gjest bare et tips]

Nå vet ikke jeg hvor lenge du har hatt dine symptomer, men kan hende du har utviklet ME? Du kunne jo be om utredning.

Så flott at du har lært deg gode måter å bruke energien din på!

[mrxx]

Jeg har aldri skjønt de som ofrer alt på jobb, jeg må innrømme at jeg rister på hode av dem. Nå sier jeg ikke at man ikke skal gjøre en god jobb, for det er viktig, men det er viktig å skjønne at det finnes ett liv utenom jobb og at det er viktig å prioritere riktig. Det er de som knapt kjenner sine egne barn fordi de heller har prioritert å være på jobb enn å følge opp barna.

Hvem er viktigst? barna eller jobben, selvsagt er det det første.

Hva er viktigst for deg selv når det kommer til stykket? Er det at du kan gjøre hva du vil på fritiden og tilbringe tid med venner og fanmilie eller er det å høste noen sekunders ære på jobben? Hvordan tror du takketalen din blir når du slutter å jobbe? Tror du den er noe annerledes om du jobbet normalt eller om du jobbet døgnet rundt? Det blir lik, tro meg.

Hvor lenge huskes du på jobben etter at du slutter? Tja, det tar vel omtrent 2 dager, så går alt som normalt og ingen ofrer deg en tanke, de bare husker deg som person, ikke at du gjorde så inn i helvetes god jobb. De som husker at du jobbet altfor mye, husker deg bare som tullingen som strebet altfor mye.

Jeg er meget bevisst på hva jeg vil i livet. Jeg er også meget bevisst på hvem og hva jeg bør prioritere og hvordan jeg skal fordele jobb og fritid. Jeg vet at jeg gjør en god jobb, når jeg er på jobb, men jeg kutter jobben helt ut når jeg drar hjem, jeg ofrer den knapt en tanke. Men likevel så kan de ringe meg hvis det er spørsmål og problemer, det skjer, men det tar jeg der og da og drar aldri på jobb for å ordne opp, det får andre gjøre som er på jobb. Skal jeg dra på jobb i fritiden min må det brenne.

Min innstilling er at hvis jeg må jobbe døgnet rundt, så må det enten være noe galt med jobben min eller med meg selv. Som regel er det da noe med meg selv. Men igjen, det betyr ikke at man kan gjøre en ekstra innsats hvis det trengs, men ikke hele tiden.

[Gjest Shandra]

**Hvor mye aktiviteter har du på en vanlig dag, med eller uten jobb?** Jeg har (alminnelig krevende, som regel ikke så mye stress) arbeidsdag på 7,45 timer, og jobber sjelden mer enn det. Jeg handler og lager middag. Jeg går en del tur, leker med barna og steller og legger dem, gjør det mest nødvendige av husarbeid.

**Er du bevisst på hva som gir og tar energi, og hva som må til for å klare å holde tempoet oppe?** "Tempoet" mitt er nok sjelden "oppe", jeg har rolige, avslappende dager, og derfor mer enn enn nok energi hvis det skulle skje noe utenom det vanlige. Tv'en forsøker jeg å la stå helt avslått, den er en tidstyv av dimensjoner, og gir lite tilbake på en vanlig hverdagskveld. Middager med venner, hos oss eller dem, er hyggelig og "energigivende". Vi har vaskehjelp, det er energigivende! Jeg har ingen faste hobbyer eller trening nå, men har tenkt å få svømt av og til, og å begynne i et kor. Det ser jeg fram til. Tid til sex og kos med min mann er energigivende.

**Tillatter du deg selv å bare ligge på sofaen med god samvittighet?** JAA!! Det gjør jeg daglig. Hvorfor ha dårlig samvittighet for det?

Jeg føler jeg mestrer livet godt, og kjenner ikke den tidsklemma mange av mine venner opplever. Jeg ser at de som er mest "klemt", kunne gjort mye annerledes (tatt det roligere på jobben, ikke deltatt på så mange aktiviteter), men ser også at mange liker å ha det travelt, og at det er det som er det gode liv for dem, selv om det ikke er det for meg.

[Gjest togli]

Når man har en hektisk hverdag er det enormt viktig å sette av tid til bare avslapning!

Hos oss går det ganske hektisk for seg store deler av dagen, men jeg pleier å sette av korte stunder helt for meg selv der jeg sitter med dataen (ikke jobbrelatert arbeid), leser avisen etc. Mannen min og jeg pleier å "frede" fredagskveldene. Da holder vi oss hjemme så sant det er mulig (klart vi gjør unntak dersom noe spesielt skjer). Jeg pleier å ta meg et varmt bad et par ganger i uka og med lesestoff i badekaret blir det en skikkelig rolig stund der jeg får henta meg inn igjen.

Jeg liker å ha det hektisk rundt meg, men har ogsp blitt mye flinkere til å sette grenser etter at mannen min var utbrent for noen år siden. Jeg har sett hva dette kan gjøre med et menneske og tenker at det er utrolig viktig å være føre var.

For min egen del begrenser stresset seg litt av seg selv. Jeg plages av øresus og svimmelhet når jeg er veldig sliten, så jeg MÅ finne ro innimellom.

[waxo]

Føler jeg har gjort nok når det gjelder høyt tempo.

Med utejobbende mann har mye hengt på meg når det gjelder alt her hjemme med unger og dyr + at jeg har jobb selv. Kroppen har sagt stopp, og jeg roer nå ned.

En vanlig dag for meg innebærer å få 3 unger på skolen, og komme meg til jobb kl 8. Jeg jobber av kroppsmessig grunner 6 timers dager og er da ferdig litt over kl 14.

Hjemmer er det lekser og middag, litt ryddig. 3 dager i uka har en eller flere av unga aktiviteter som de må kjøres til.

På kveldene trener jeg lydighet med hunden, går en tur eller løper/sykler med den. En gang i uka er jeg med på organisert lydighetstrening hvis det passer.

Hundetreninga gir meg den luften under vingene som jeg trenger for å fungere.

Jeg orker ikke stort mer enn dette. Hender jo innimellom det er møter iforbindelse med unger/skole også.