Overskuddet mitt er borte, borte

[Gjest Hjelpes]

Jeg er en dame som nærmer meg 40. Har barn, mann og full jobb. Jeg eier ikke overskudd.

Jeg lurer på om jeg skal begynne å trene, samt bedre kosthold. Hvis man kunne kutte ut mest mulig mel og sukker? Men jeg har liksom ikke overskudd til å sette meg selv igang.

Noen som har mistet overskuddet sitt og klart å finne det igjen?

[Gjest prioritering]

Det beste middelet for å få bukt med trøtthet er nok søvn og jobbe mindre. Thats it! Så enkelt, men du må ville det.

[waxo]

Jeg prøver iallefall å finne det igjen.

Nok søvn, passe med riktig mat og frisk luft er vel det som funker best på meg.

Er flink når mannen er hjemme fra anlegg, men det er tungt når han er borte.

Jeg sliter med nakke, rygg og bryst. Takler det greit når jeg vet jeg har et annet voksent menneske i huset om natten, men når jeg er alene begynner tankene å svirre. Jeg blir redd det er noe galt med hjertet o.l. Da tør jeg heller ikke trene som jeg vil, jeg stivner og sliter.

Men når han er hjemme, da trener jeg. løper i skogen og sykler.

Merker i de periodene at treninga hjelper.

[ekte nick]

Først må du jo finne ut hva underskuddet ditt kommer av. Viktig å ta deg en tur til legen! Har du lav blodprosent? Lider du av en sykdom? Er du deprimert? Det kan være så mangt.

Riktig kosthold, vitamintilskudd, og trening, er viktig. Men som sagt bør du undersøkes litt først!

[Gjest Har vært der]

Den første setningen din sier sitt! Kvinner begynner ofte å få slike problemer rundt din alder. Sørg for å ikke bruke mer energi enn du har! Det er det viktigste nå, Det har du sikkert gjort i mange år, og dermed blinker kroppen med alle varsellamper, og den senker tempoet ved å sette en stopper for orket ditt, siden du ikke har klart å ta det rolig på egen hånd. Kroppen er en vis maskin!

Sørg for avslapning, samme hva det er for deg. Prat med venninner, lese en bok, gå ut i naturen, en ferie i syden eller en middagslur. Få andre til å hjelpe deg med det du ikke orker selv, og lær deg å si nei til alle som spør om hjelp til dugnader, kakebaking og det ene med det andre. I en periode iallefall. Det er vanskelig første gangen, men så går det lettere.

Ta for sikkerhets skyld en sjekk hos legen, ta opp problemet, kanskje kan du få en kort sykemelding for å samle krefter. Lurt før den dårlige energien fester seg mer i kroppen din.

Jeg hadde det som deg, men så kom det en krisesituasjon som krevde min fulle oppmerksomhet, mye ekstra arbeid. Slikt kan jo skje uten at vi kan forhindre det. Da var det gjort for meg, dårlig energi i utgangspunktet endte opp med full kollaps da jeg kom ut på den andre siden av problemene etter et år. Har aldri kommet meg på bena igjen, det endte med uføretrygd.

Så ta kroppens ta-det-rolig-rop på alvor!

[Gjest Hjertego']

Jeg prøver iallefall å finne det igjen.

Nok søvn, passe med riktig mat og frisk luft er vel det som funker best på meg.

Er flink når mannen er hjemme fra anlegg, men det er tungt når han er borte.

Jeg sliter med nakke, rygg og bryst. Takler det greit når jeg vet jeg har et annet voksent menneske i huset om natten, men når jeg er alene begynner tankene å svirre. Jeg blir redd det er noe galt med hjertet o.l. Da tør jeg heller ikke trene som jeg vil, jeg stivner og sliter.

Men når han er hjemme, da trener jeg. løper i skogen og sykler.

Merker i de periodene at treninga hjelper.

''Jeg blir redd det er noe galt med hjertet o.l. Da tør jeg heller ikke trene som jeg vil, jeg stivner og sliter.''

Er det ikke litt snodig hvor forskjellige vi mennesker er; i tilsvarende situasjon er jeg kjempeopptatt av å trene nettopp for at det ikke skal skje noe med hjertet!

[waxo]

''Jeg blir redd det er noe galt med hjertet o.l. Da tør jeg heller ikke trene som jeg vil, jeg stivner og sliter.''

Er det ikke litt snodig hvor forskjellige vi mennesker er; i tilsvarende situasjon er jeg kjempeopptatt av å trene nettopp for at det ikke skal skje noe med hjertet!

Ja, men jeg er så redd det skal skje meg noe i skogen. Unga er hjemme alene og pappa er 100 mil unna.

Jeg tenker masse på å trene nå, og bare gleder meg til han kommer hjem. Jeg var så godt i gang den perioden han var hjemme. Et par dager til og han er her igjen :-)

[Gjest Hjertego']

Ja, men jeg er så redd det skal skje meg noe i skogen. Unga er hjemme alene og pappa er 100 mil unna.

Jeg tenker masse på å trene nå, og bare gleder meg til han kommer hjem. Jeg var så godt i gang den perioden han var hjemme. Et par dager til og han er her igjen :-)

Har alltid med mobiltelefon (mest fordi jeg møtte en riktig syk mann i skogen en gang, uten telefon, og det var forferdelig!), og løper alltid på stier hvor det ferdes endel folk. For jeg er jo klar over at det _kan_ skje noe, om jeg ikke akkurat får hjertetrøbbel vet jeg jo at jeg kan rive av en akilles eller noe sånt. Og da vil jeg slippe å ligge lenge.

Håper du finner ut av dette, det burde ikke være noen hemming å trene selv om gubben er borte. :-)