Gjest dette er et nick Skrevet 23. september 2009 Skrevet 23. september 2009 Jeg har aldri følt behov for å ta livet av et annet menneske. Jeg er for dødsstraff og mener at er man skyldig i å forvolde et annet menneskes død med viten og vilje, så gjelder prinsippet om liv for liv. 0 Siter
adelie Skrevet 23. september 2009 Skrevet 23. september 2009 Jeg er i mot dødsstraff og drap. Er redd for å drepe noen i trafikken også selv om jeg kjører bra. Ang. fengsel, vil jeg leve i frihet, og har dessuten behov for å ivareta mine forpliktelser overfor de nærmeste. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 23. september 2009 Skrevet 23. september 2009 Jeg har ikke drept noen fordi jeg ikke har følt behovet sterkt nok 0 Siter
ariadne Skrevet 23. september 2009 Skrevet 23. september 2009 Jeg vile ike kunnet leve med meg selv etter å ha drept noen av de jeg til nå kan ha ønsket livet av. 0 Siter
Gjest Skrevet 23. september 2009 Skrevet 23. september 2009 Jeg har i lengre perioder hatt sterke ønsker om å drepe en bestemt person, fordi denne personen volder meg og barna store vanskeligheter med å leve et godt liv. Vi sitter på en måte fast i elendigheten, uten at hverken jeg eller myndighetene kan beskytte oss mot dette. Med andre ord er det kun denne personens død som vil kunne får oss ut av denne situasjonen. Jeg har hatt fantasier, jeg har planlagt og drømt om hvordan det skal utføres. Jeg har også vært i situasjoner med denne personen hvor jeg har vært nære på og hatt god mulighet for faktisk å drepe. Men, det har alltid vært en indre stemme som tilslutt har innhentet meg og som setter sperrer for slke handlinger. Man føler ansvar for sine nærmeste og tenker tanker som hvem skal da ta seg av barna? Hva med skammen man bringer over sin familie? Hva med fremtiden? Og det faktum at har man gjort det kan man aldri rette det opp. I grunnen mange tanker som dukker opp. At man ikke ønsker å være like jævlig som den personen man hater og at det å drepe er noe som betengnes som ondskapsfullt. Og man vil jo ikke være ond. Jeg vil si at det er disse tankene som hindrer meg, enn redselen for selve fengselsoppholdet. For folk som faktisk planlegger og utfører drap, så mangler de disse sperrene, samtidig som de har altfor høye tanker om seg selv og sin egen suverenitet. De tror at de er smarte nok til å unnslippe, men samtidig er det ofte disse storhetstankene som avslører de til slutt. Men, jeg har altså ikke gjennomført det og kommer aldri til å gjøre det heller. 0 Siter
Bookworm Skrevet 23. september 2009 Skrevet 23. september 2009 Jeg har intet ønske om å tilbringe år av livet i fengsel. Du kan ikke mene at dét er den eneste sperra du har mot å drepe et annet menneske? 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 23. september 2009 Skrevet 23. september 2009 Jeg har ikke truffet på noen i løpet av livet som jeg har hatt lyst å drepe... Fengslelsstraff i Norge er ikke så avskrekkende at det hadde holdt meg igjen om jeg virkelig ønsket drepe noen. Men jeg tror ikke jeg hadde drept selv... Jeg klarer snaut slå ihjel en mygg. ;P 0 Siter
Gjest gul dame Skrevet 23. september 2009 Skrevet 23. september 2009 Jeg har heldigvis aldri vært i den situasjonen at drap er noe å tenke på. Jeg har ikke noe ønske om å tilbringe tid i fengsel uansett om jeg hadde fått permisjoner eller ikke. Heldigvis har jeg vært det som kalles samfunnsnyttig menneske hele mitt liv. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.