Sosial

[Gjest Kvinnen28 0 0]

Hvor sosial er dere? Jeg føler meg veldig usosial, men jeg orker ikke:( Jeg studerer på fulltid og er alenemamma for sønnen min på ni år. Han er hos faren sin annenhver helg og siste halvåret har jeg de helgene stort sett reist til kjæresten som bor på en annen kant av landet. Jeg har en god del venninner men er så sliten om ettermiddagene at jeg ikke orker å finne på så mye..Jeg har lekser og sønnen min har lekser.Venninnene mine bor heller ikke i umiddelbar nærhet til meg. Fritiden min bruker jeg altså på sønnen, kjæresten på østlandet og på bestevenninnen min, hun gjør jeg en del sammen med når tid og ork strekker til. Ellers har jeg lite kontakt med resten av venninnene, får dårlig samvittighet og føler meg som sagt så usosial. Hvordan orker folk å være så sosial og være med på det ene og det andre hele tiden...hvordan er dere?

[Gjest sjøstjerna 0 0]

Alt til sin tid, tenker jeg.

Barnet blir mer selvstendig etter hvert. Du blir ferdig med dine studier også. Deretter blir det mer fritid. Da er det lettere å være mer sosial.

Videre så antar jeg det er lettere å være sosial i ferietider?

[Gjest ikkealltidajour 0 0]

Samme sier jeg. Jeg liker å være med folk jeg,

men trives godt alene, og når jeg jobber fulltid og kommer hjem sent på ettermiddagen vil jeg gjerne tilbringe tid med familien min, min mann og min datter,

kvelden går fort den, så er det husarbeid som må gjøres, vi er slitne og vil se tv og bare slappe av, være litt kjærester, så går nå kveldene..

og i helgene har vi gjerne lyst til å slappe av sammen vi i familien, så det blir ikke så ofte jeg orker å være så sosial. Liker godt å ikke ha planer, heller ta ting på sparket.

F.eks. å plutselig finne på at vi kan gå ut eller noe om vi får barnevakt... må ta det etter energinivået - og hvor ajour vi er ang. husarbeid.

[Gjest JUSTaMinute 0 0]

Det er sånn det er i den mest travle 'ungeperioden'. Når ungene er ute av redet kan en ta opp det sosiale igjen! Sånn er nå det her livet!

[Gjest prust 0 0]

Jeg har ikke mye sosialt liv utenom jobb og familie.

Går tur med ei venninne kanskje en gang i måneden, prøver å få litt tid sammen med henne kanskje på kafé en kveld en gang til i måneden, men ikke oftere.

Andre venninner treffer jeg sjeldnere, men vi er sammen med en del familier i helgene, og da får jeg jo truffet dem :-)

[Franzeska 602 28]

Det du nevner der vil jeg egentlig ikke en gang kalle å være usosial. Du liker jo å være sammen med andre, men dagene dine går med på skole og plikter hjemme. Syns ikke du skulle ha dårlig samvittighet for dette.

Selv er jeg singel og barnløs. 30 år og bor alene og jobber ca 16 nattevakter i måneden (100%). Resten av dagene har jeg fri.

Besøker venner og familie ca 2-3 ganger per uke og resten av tiden foretrekker jeg å være for meg selv med en god bok eller film eller surfe på nettet!

Synes jeg har det greit.