Sæddonor

[Gjest flere muligheter...]

Jeg har omtrent siden vi ble kjent visst at mannen min ikke kan få barn, og har akseptert at jeg ikke kommer til å bli mor på "naturmetoden". Jeg har likevel lyst til å oppleve å bli gravid og å føde et barn - tenker derfor på sæddonor. Dette er helt på tankestadiet, har ikke undersøkt dette grundig. Men har en del spørsmål fordet. Vil derfor gjerne høre om noen her har erfaring? Tenker særlig på farens følelser oppi alt dette. Har dere opplevd at han har følt at han er "mindre" far til barnet fordi det er en annen manns sæd? Det jeg er livende redd for er at barnet skal føle på at det ikke får nok kjærlighet fra faren. (har opplevd dette selv i barndommen og det er ingen god følelse) Tenker dette opp mot adopsjon - vil det være "lettere" i forhold til farens følelser at ingen av oss er biologisk foreldre til barnet?

Grunnen til at jeg ønsker erfaringer er at selv om mannen min sier en ting nå, så vet han jo ikke hva han vil føle når barnet kommer, kan tenke at det kanskje kan gnage litt at det er "en annen manns" barn biologisk?

[Lillemus]

Forstår jeg deg rett når jeg tolker innlegget ditt i retning av at du er interessert i å få tak i en sæddonor for å bli gravid, men at mannen din motseter seg dette?

Spør du meg er dette en sikker vei mot å bli alenemor...

[Onsdag1365380628]

Forstår jeg deg rett når jeg tolker innlegget ditt i retning av at du er interessert i å få tak i en sæddonor for å bli gravid, men at mannen din motseter seg dette?

Spør du meg er dette en sikker vei mot å bli alenemor...

''Forstår jeg deg rett når jeg tolker innlegget ditt i retning av at du er interessert i å få tak i en sæddonor for å bli gravid, men at mannen din motseter seg dette''

Merkelig hvor forskjellig man kan tolke et innlegg...det står da ingen steder at mannen motsetter seg dette. Derimot leser jeg at dette er noe hun tenker på og ønsker å vite mer om, samtidig som hun er bekymret for mannen følelser.

Og jeg ser ingen grunn til å tro at hun skulle bli alenemor. Et alvorlig tema dette, og jeg synes hun virker reflektert og fornuftig. Håper hun får noen gode svar.

[Lillemus]

''Forstår jeg deg rett når jeg tolker innlegget ditt i retning av at du er interessert i å få tak i en sæddonor for å bli gravid, men at mannen din motseter seg dette''

Merkelig hvor forskjellig man kan tolke et innlegg...det står da ingen steder at mannen motsetter seg dette. Derimot leser jeg at dette er noe hun tenker på og ønsker å vite mer om, samtidig som hun er bekymret for mannen følelser.

Og jeg ser ingen grunn til å tro at hun skulle bli alenemor. Et alvorlig tema dette, og jeg synes hun virker reflektert og fornuftig. Håper hun får noen gode svar.

Men hun sier jo at:

''Grunnen til at jeg ønsker erfaringer er at selv om mannen min sier en ting nå, så vet han jo ikke hva han vil føle når barnet kommer,''

dette klarer ikke jeg tolke som noe annet enn at mannen sier han ikke er interessert i noen sæddonor.

[Gjest våres barn]

Men hun sier jo at:

''Grunnen til at jeg ønsker erfaringer er at selv om mannen min sier en ting nå, så vet han jo ikke hva han vil føle når barnet kommer,''

dette klarer ikke jeg tolke som noe annet enn at mannen sier han ikke er interessert i noen sæddonor.

Jeg spurte mannen min om han trodde han kom til å bli like glad i det adopterte barnet som han er i egenproduserte barn. "det vet jeg ikke" svarte han...jeg ble skikkelig deppa og tenkte å slå fra meg hele greia,med tanke på evt forskjellsbehandling osv...

Men så spurte jeg en gang til,for sikkerhets skyld, og han sa "jeg kan jo ikke vite før jeg har prøvd,men vil jo gjøre alt for være det, det blir jo barna våre"

-bare for å ha sagt det,så er han så utrolig glad i og knyttet til de adopterte barna våre at jeg ser ingen forskjell mellom de og vårt egenproduserte.

Jeg anbefaler deg å fortelle om din evt bekymring, da får du jo et svar du kan jobbe videre med. Betyr ingenting hvor barna kommer fra,så lenge det er DERES barn

[Lillemus]

Jeg spurte mannen min om han trodde han kom til å bli like glad i det adopterte barnet som han er i egenproduserte barn. "det vet jeg ikke" svarte han...jeg ble skikkelig deppa og tenkte å slå fra meg hele greia,med tanke på evt forskjellsbehandling osv...

Men så spurte jeg en gang til,for sikkerhets skyld, og han sa "jeg kan jo ikke vite før jeg har prøvd,men vil jo gjøre alt for være det, det blir jo barna våre"

-bare for å ha sagt det,så er han så utrolig glad i og knyttet til de adopterte barna våre at jeg ser ingen forskjell mellom de og vårt egenproduserte.

Jeg anbefaler deg å fortelle om din evt bekymring, da får du jo et svar du kan jobbe videre med. Betyr ingenting hvor barna kommer fra,så lenge det er DERES barn

Hvis du legger svaret ditt rett fra trådstarters innlegg og ikke fra mitt er muligheten større for at trådstarter ser det, da kommer det jo opp på vedkommendes "svar til meg"-oversikt og ikke på min. )

[Gjest flere muligheter...]

Forstår jeg deg rett når jeg tolker innlegget ditt i retning av at du er interessert i å få tak i en sæddonor for å bli gravid, men at mannen din motseter seg dette?

Spør du meg er dette en sikker vei mot å bli alenemor...

Nei nei!! Selvfølgelig kommer jeg ikke til å finne en sæddonor hvis mannen min setter seg mot dette!! Vi har ikke bestemt oss for noen ting, bare vurderer ulike muligheter!

Det er bare det at mens mannen min godt kan tenke seg å adoptere, har jeg veldig lyst til å oppleve å være gravid og å få et barn "på naturlig måte"... Og da er jeg redd for at jeg skal føle meg mer knyttet til barnet enn mannen min gjør, at det blir mer "mitt" på en måte. (det er kanskje litt dumt).

Mannen min sier han tror han kommer til å bli like glad i barnet uansett om det er adoptert eller fra en sæddonor, men han kan jo ikke vite det helt sikkert siden han aldri har vært i den situasjonen. Spørsmålet mitt er vel egentlig mer til menn som har opplevd å få barn med sæddonor: Er det vanskelig for en mann å se at jeg er gravid og vite at det ikke er "hans" barn biologisk ?? ( i fht, lettere at vi adopterer og ingen av oss er biologiske foreldre?)

[Lillemus]

Nei nei!! Selvfølgelig kommer jeg ikke til å finne en sæddonor hvis mannen min setter seg mot dette!! Vi har ikke bestemt oss for noen ting, bare vurderer ulike muligheter!

Det er bare det at mens mannen min godt kan tenke seg å adoptere, har jeg veldig lyst til å oppleve å være gravid og å få et barn "på naturlig måte"... Og da er jeg redd for at jeg skal føle meg mer knyttet til barnet enn mannen min gjør, at det blir mer "mitt" på en måte. (det er kanskje litt dumt).

Mannen min sier han tror han kommer til å bli like glad i barnet uansett om det er adoptert eller fra en sæddonor, men han kan jo ikke vite det helt sikkert siden han aldri har vært i den situasjonen. Spørsmålet mitt er vel egentlig mer til menn som har opplevd å få barn med sæddonor: Er det vanskelig for en mann å se at jeg er gravid og vite at det ikke er "hans" barn biologisk ?? ( i fht, lettere at vi adopterer og ingen av oss er biologiske foreldre?)

Da skjønner jeg hva du mener. Om jeg var mann så tror jeg at jeg kunne fått problemer med at barnet var ditt biologisk og ikke mitt tror jeg. Kanskje.

Tror det er fryktelig vanskelig å forutse hvordan reaksjonen vil bli. Lykke til med hva dere enn bestemmer dere for i alle fall. )