Eks-svigerfar med det onde øyet til

[Gjest Svarttrost]

Enig.

Jeg hadde i min tid et veldig godt forhold til mine eks- svigeforeldre. Dette endte ikke så veldig bra, og det tok noen år før vi kunne møtes på byen og slå av en prat.

Tror det hører til sjeldenhetene at kontakten opprettholdes som før. Og det er vel naturlig, før eller siden så kommer det en ny partner inn i bildet og man skiller seg ikke bare med partneren, men som regel med hele familen hans eller hennes.

Det er sikkert sant det med å skilles fra hele familien, og det er jo også sånn at blod er tykkere enn vann, samme hvor forjævlig han har opført seg. Jeg ser det nå, takket være dere. Jeg skal holde ut og håpe at det en dag faktisk er greit å hilse på dem, spesielt ham.

Med til historien hører det jo at søsteren hans en gang var min beste venninne..

[Gjest Svarttrost]

Jo det må jeg, vi feirer bl.a. jul sammen annenhvert år.

Hm, det ser jo veldig rart ut, det der med jula, det er jo veldig sjelden da. Men det er mange andre feiringer vi også har avtalt å feire sammen, eksen min og jeg, og da er de også med (de er nærmeste naboer). Dette er bestemt i samværsavtalen vår.

Dessuten er som nevnt ungene mye hos dem, og da MÅ jeg forholde meg til dem pga det, akkurat som jeg må forholde meg til eksen min.

[mariaflyfly]

Å bli uriktig anklaget for noe er aldri godt, særlig ike når det kommer fra nære

Selvfølgelig er det ikke det. Men get used to it.

Hva forventer du? Du har ditcha sønnen deres? Mener du virkelig at de skal fortsette å like deg på samme måte som før?

Jeg sier ikke at man ikke bør forvente at voksne mennesker oppfører seg, jeg sier bare at jeg tror ikke det er uvanlig at eks-svigerfamilier ikke gjør det.

Men jeg snakker som sagt kun på bakgrunn av egne opplevelser, og er selvsagt farga av det.

[mariaflyfly]

Jo det må jeg, vi feirer bl.a. jul sammen annenhvert år.

Du MÅ jo ikke feire jul sammen med dem, da.

[mariaflyfly]

Hm, det ser jo veldig rart ut, det der med jula, det er jo veldig sjelden da. Men det er mange andre feiringer vi også har avtalt å feire sammen, eksen min og jeg, og da er de også med (de er nærmeste naboer). Dette er bestemt i samværsavtalen vår.

Dessuten er som nevnt ungene mye hos dem, og da MÅ jeg forholde meg til dem pga det, akkurat som jeg må forholde meg til eksen min.

Så ikke før nå at dere hadde bestemt i samværeavtalen at dere skal feire jul sammen.

Jeg skal ikke legge meg opp i hva dere har i avtalen deres. Jeg bare lurer på om du tenker at det er like naturlig å feire jul sammen når det kommer nye partnere inn i bildet. Kanskje nye partnere til og med har egne barn? Du trenger ikke svare på dette, jeg begynte vel bare å tenke generelt. Jeg tror at mange ikke har tenkt ordentlig gjennom fremtidige situasjoner når man lager en samværsavtale mens det kanskje stormer litt rundt en.

[Lillemus]

Jo det må jeg, vi feirer bl.a. jul sammen annenhvert år.

''Jo det må jeg, vi feirer bl.a. jul sammen annenhvert år.''

Da er det kanskje på tide å finne nye juletradisjoner. Ungene har liten glede av å feire sammen dersom farfar er ufin mot mor.

[Gjest Svarttrost]

Så ikke før nå at dere hadde bestemt i samværeavtalen at dere skal feire jul sammen.

Jeg skal ikke legge meg opp i hva dere har i avtalen deres. Jeg bare lurer på om du tenker at det er like naturlig å feire jul sammen når det kommer nye partnere inn i bildet. Kanskje nye partnere til og med har egne barn? Du trenger ikke svare på dette, jeg begynte vel bare å tenke generelt. Jeg tror at mange ikke har tenkt ordentlig gjennom fremtidige situasjoner når man lager en samværsavtale mens det kanskje stormer litt rundt en.

Angående nye partnere har vi bare bestemt at vi skal ta det opp når den tid kommer. Vi har snakket om at ungene er hos hver av oss annenhver jul da, det blir vel mest naturlig.

[Gjest Svarttrost]

Selvfølgelig er det ikke det. Men get used to it.

Hva forventer du? Du har ditcha sønnen deres? Mener du virkelig at de skal fortsette å like deg på samme måte som før?

Jeg sier ikke at man ikke bør forvente at voksne mennesker oppfører seg, jeg sier bare at jeg tror ikke det er uvanlig at eks-svigerfamilier ikke gjør det.

Men jeg snakker som sagt kun på bakgrunn av egne opplevelser, og er selvsagt farga av det.

Bare for ordens skyld - det var ikke så enkelt som at jeg ditcha ham. Det kom fram, etter tolv år sammen, at han har levd et dobbeltliv hele tiden, med løgner, svik og andre damer i fleng. Dette vet foreldrene hans om, men blod er selvfølgelig tykkere enn vann - uansett.

[Spirello]

Hm, det ser jo veldig rart ut, det der med jula, det er jo veldig sjelden da. Men det er mange andre feiringer vi også har avtalt å feire sammen, eksen min og jeg, og da er de også med (de er nærmeste naboer). Dette er bestemt i samværsavtalen vår.

Dessuten er som nevnt ungene mye hos dem, og da MÅ jeg forholde meg til dem pga det, akkurat som jeg må forholde meg til eksen min.

Det der kommer til å bli vanskelig den dagen en av dere møter en annen.

[Gjest Svarttrost]

Det der kommer til å bli vanskelig den dagen en av dere møter en annen.

Kanskje, men da slutter han trolig å bruke foreldrene sine som erstatning for meg, og bruker henne i stedet.

Situasjonen blir uansett endret, det får jeg ta når den tid kommer.

[Gjest tidligere 'fullstendig lammet']

Jeg skjønner deg så utrolig godt. Jeg har akkurat samme opplevelse som deg, selv om vi ikke har barn sammen. Jeg har gått gjennom alle sorg, skam og oppgitthets følelsene som du beskriver, og ja... det er utolig vondt at ex-svigerse plutselig snur seg, spesielt når en i utgangspunktet hadde et veldig godt forhold.

Jeg for min del føler at jeg aldri helt fikk sakt hadet til mine svigerse, og nå selv 8 måneder etter, savner jeg dem utolig mye. Mange ganger har jeg faktisk lyst å stikke innom og bare si hei. Men, jeg aner rett og slett ikke hvor jeg står i forhold til dem. De snudde helt mot meg, og totalt ignorerte meg. For dere som kanskje husker, jeg skrev endel innlegg da min samboer brått gjorde det slutt med meg like før min innlevering av doktorgradsavhandling. Jeg var da totalt alene i et annet land, og de som jeg da hadde sett på som min familie forduftet som dugg for solen, uten engang en liten gratulasjon da jeg endelig var ferdig.

Ja, jeg skjønner deg veldig godt svarttrost, og jeg har ingen løsning for deg annet enn at du må forsone deg med tingenes tilstand.

Men jeg har en liten oppmuntringshistorie fra min mors opplevelse. Da hun og pappa gikk fra seg snudde hennes svigermor, min farmor, seg mot henne. Gav henne all skyld i å gå fra den stakkars sønnen sin, og var rett og slett ufordragelig mot henne i flere år. Men, mamma lot alt prelle av seg, tilsynelatende, uten å vise hvor såret hun var. Men etter etpar år, da livene våre hadde stabilisert seg kom min farmor til min mor en dag og beklaget seg sin oppførsel. Hun sa at mamma ville være den eneste svigeratter for henne, og hun var umåtelig glad i min mor. Jeg tror min mor fikk den oppreisningen hun fortjente.

Denne historien fortalte min mor meg lenge etter at farmor døde, og for meg var hun den beste bestemoren jeg kunne ha hatt, og jeg var totalt intetanende av hva som hadde foreått bak kulissene.

Så jeg håper for ditt vedkommende, kjære svarttrost, at ting vil bli bedre i fremtiden.

[PieLill]

Et samlivsbrudd er en komplisert affære for dem som står nær.

Hvordan forholder man seg til en som ens sønn/datter, bror/søster etc ikke lengre ønsker å ha i livet sitt? Hvilken kontakt er riktig? Hvordan vil den man er i familie med reagere om man opprettholder en nær kontakt med eks-en.

Det forklarer ikke alt ved din svigerfars urimelighet. Men det er nok mye både sorg, skuffelse og usikkerhet på alle bauger og kanter. Å finne noen å bebreide og anklage, er en måte å takle skuffelse på. Ikke en spesielt god måte, men ganske vanlig...

mvh