Orker snart ikke mer!!

[PieLill]

Familierådgivning.

Dere finner vel neppe ut av dette tidsnok på egenhånd.

mvh

[morsan]

Jeg siktet ikke akkurat til trådstarter når det gjelder et dødt forhold, men til mange andre som har skrevet her inne.

Men jeg skjønner heller ikke trådstarter... Men han har vel sine gode sider også får jeg håpe.

''Men jeg skjønner heller ikke trådstarter... Men han har vel sine gode sider også får jeg håpe.''

Nei, det er ihvertfall mye som må ordnes opp i. Men selv om det kan være mye galt i et forhold, synes jeg det er en god egenskap at man ikke gir opp "for fort" eller uten å ha prøvd skikkelig.

De har vært sammen i ca 20 år, skriver hun, og jeg skjønner at man kanskje håper litt for lenge at ting vil bedre seg av seg selv.

[PieLill]

Jeg kjenner ikke til noe annet, så jeg setter pris på å få høre hvor "landet ligger".

Dette ligger nok hos meg, jeg tror ingen andre hadde holdt ut med meg, min sykdom og vansker. Jeg føler ikke at jeg bidrar med noe pga det, og det er det alle andre tror også.

De ser ikke at det er jeg som har finansiert bilen med det lille jeg har, at jeg betaler alt som har med barna å gjøre, at jeg vasker hus, pusser opp, klipper plen og grøfter, hugger og stabler ved..mens han jobber. Han jobber!

''Dette ligger nok hos meg, jeg tror ingen andre hadde holdt ut med meg, min sykdom og vansker. Jeg føler ikke at jeg bidrar med noe pga det, og det er det alle andre tror også.''

Kanskje ligger noe av kjernen til problemet her? Hva har gjort ham så utrolig mye mer verdt enn deg?

Om du følte deg likeverdig med ham, ville du vel ikke funnet deg i å kjøre i et livsfarlig vrak av en bil? Reflekterer dette også hans holdning til deg?

Hvordan deler dere egentlig økonomien. Er det dine penger og mine penger eller våre penge?

Mener han at fordi han har det lønnede arbeidet har han rett til å bestemme alt hva penger angår? (Om dere er gift og ikke har særeie, er ikke dette juridisk riktig en gang.)

Om han ikke blir med på å søke hjelp, får du gjøre det på egen hånd. Du finner deg i mye som virker ganske utenkelig for svært mange.

mvh

[PieLill]

Jeg er nok blitt for vandt til å ha det sånn, jeg ser ikke noe annet. Jeg føler det er min skyld at vi har det som vi har det..for jeg er ufør. Det han ikke tenker over er at jeg ikke har så veldig mye lavere inntekt enn han.

Godt å høre at det fins menn som er forståelsesfulle for sin kjære som venter hans barn

Hva bidrar han egentlig med økonomisk i forhold til deg?

Betaler han f.eks. minimum halvparten av utgiftene til mat, klær, utstyr, barnehage, fritidsaktiviteter og alt annet som har med barna og gjøre.

Mener han virkelig at han er så mye mer verdt enn deg fordi han jobber ute mens du gjør din innsats på hjemmeplan?

Jeg ville "slått min mann flat" om han hadde vært noe sted i nærheten av de holdningene du beskriver her. Har faktisk problem med å skjønne hvordan jeg skulle klare å være glad i en mann som oppførte seg slik du beskriver.

Når du sier du er glad i ham, betyr det da at du har sterke følelser for ham? Det gjør god for deg å tenke på ham? Du savner ham når han er borte? Du føler deg verdsatt, respektert og betydningsfull for ham? Verden faller på plass med ham i nærhete?

Eller betyr det at du er så vant med å ha ham der at du ikke klarer å tenke deg noe annet? At du ikke tror du kan klare deg uten ham? At det virker for vanskelig å bryte ut? At du ikke orker tanken på å skulle innrømme nederlag på dette området også?

- Svaret behøver ikke å være sort-hvitt.

Men du beskriver ting som ville fått de fleste jeg til å vurdere singelliv og evt. en annen mann på sikt. Faktisk kjenner jeg ingen som behandler/blir behandlet slik av sin partner. Og jeg ville vært bestyrtet om jeg så noe slikt i RL. Jeg ville ikke klart å respektere en mann/person som oppførte seg slik du beskriver, enten jeg levde med vedkommende eller ikke.

mvh

[PieLill]

Jeg vet ikke om jeg tør å ha felles økonomi, for jeg er redd pengene blir "borte" og sånn det er i dag så har jeg råd til det jeg skal. Bakdelen er at jeg føler han har rett til å skru ned strømmen.

OK. Så han er ikke gniten mot seg selv, bare overfor sine barn og moren til sine barn.

Om han mener du og ungene ikke trenger å ha det varmt, trenger jo ikke han mat eller rene klær. Server ham havregryn, intet annet. Det blir så dyrt ellers. Du og ungene derimot _treger_ god og variert kost...

Og det går så mye strøm til å vaske klærne hans...

Hører du hvor dumt dette blir? Men du ville ikke vært et gram mer urimelig eller idiotisk enn han er.

Hva med å sette oppp et regnskap/ busjett over boutgifter (renter, avdrag, avgifter, strøm mm.) og husholdningsutgifter (mat, klær, transport av barn inkl utgifter til kjop og drift av bil, utstyr, gaver når barna skal i bursdag, aktiviteter, barnehage, SFO, kort sagt absolutt alle utgifter som barna medfører.) Mao finn de totale leveutgiftene for familien.

Så skal dere begge bidra med forholdsvis like mye i forhold til inntekten dere har begge to. Kanskje er det du som egentlig bringer mest til bordet, ikke bare forholdsvis, men også i kroner og øre.

Eier dere huset sammen?

mvh

[PieLill]

Delingen av boet, herunder huset, har vel ikke nødvendigvis direkte sammenheng med hvem huset er tinglyst på, tror jeg.

Om man kjøpte huset sammen, altså ikke tok det med inn i forholdet, eier man hver sin halvdel uavhengig av hvilken konto lånet er trukket fra. Er man gift har man gjensidig forsørgerplikt.

Det vil heller ikke være vanskelig å dukumentere at den andre har bidratt minst like mye til livsopphold for familien.

mvh

[PieLill]

Nå hørtes det kanskje ut som om han ikke gjør noe i huset, han gjør det altså. Han pusser opp han også, legger rør, ledninger, reparerer bilene. Det er jo også noe av problemet, vi skal ikke bruke utgifter på snekker osv. og da går det mye tid til slike ting. Men han bruker også en del tid på å hjelpe andre, og dermed er jeg så heldig som har en så hjelpsom mann. De ser ikke at han ikke har tid til familien sin fordi han ikke sier nei til å hjelpe andre.

Hvordan er det med oppsparte midler?

Er de fordelt likt mellom dere? Det burde de være.

mvh

[PieLill]

Jeg er nok blitt for vandt til å ha det sånn, jeg ser ikke noe annet. Jeg føler det er min skyld at vi har det som vi har det..for jeg er ufør. Det han ikke tenker over er at jeg ikke har så veldig mye lavere inntekt enn han.

Godt å høre at det fins menn som er forståelsesfulle for sin kjære som venter hans barn

Jeg mener ikke nødvendigvis at du bør bryte ut av forholdet, selv om jeg ikke helt klarer å se hvordan jeg selv skulle klart å leve med det du beskriver. Det blir din avgjørelse.

Men jeg ønsker å røske tak i den noe absurde maktbalansen dere imellom. Og det at du tror din uføretrygd og de stormer dere kanskje var igjennom i den forbindelse, har gjort deg til komplett mindreverdig.

Han kommer til å forsette å skru ned varmen, så lenge dere begge tror han har rett til det. Han kommer til å forsette å prioritere to til ti ganger så mye den bilen han bare bruker selv som familiebilen, så lenge dere begge tror han har rett til det.

Du hadde nok hatt god nytte av litt hjelp til å reparere selvtilliten og selvfølelsen. Man har et langt bedre utgangspunkt for å løse en konflikt konstruktivt når man ser seg selv som likeverdige.

For å gi deg noe å sammenligne med.

Min mann og jeg har nokså sammenfallende økonomiske prioriteringer og felles økonomi. Vi har hver vår bankkonto, men flytter penger fram og tilbake etter som det trengs.

Min man bruker penger på ting jeg aldri ville prioritert og visa versa. Selvsagt. I de store tingene må vi være enige. E.g. ivesteringer som hus og bil og dyrere ting til hjemmet. Vi må også være enige om de grunnleggende prioriteringene i hverdagsøkonomien.

I de mindre tingene gjør vi som vi selv vil uten å spørre den andre. Når vi diskuterer økonomiske valg og prioriteringer er det alltid med et utgangspunkt av _våre_ penger. Vi kan selvsagt være gnistrende uenige og bli sinte og furstrerte over den andre mhp økonomi. Men det er _aldri_ et argument hva den ene tjener kontra den andre eller hvem som betaler hva.

Sparepenger, verdigenstander som f.eks. bil, er fordelt ca likt mellom oss. Vi synes dette er prinsippielt viktig. Dessuten er det som regel det beste om en av oss skulle falle fra.

Vi kunne absolutt gjort en del ting mer fornuftig på det økonomiske området. Men på det grunnleggende synes jeg det fungerer greit.

mvh

[Gjest så skremmende likt]

Jeg vil svare deg på innlegget ditt, da det har verket i meg siden jeg leste det. Jeg har lest det i etapper, for jeg syntes det var vanskelig. Men jeg kommer tilbake med svar i helga. Så ikke forsvinn ennå)

Dette kunne det vært jeg som skrev for noen få år tilbake. Jeg har trengt litt tid på meg, for jeg ble så fysisk dårlig av å lese det, og jeg er klar over at jeg projiserer og legger mye av mitt eget inn i ditt. Når man kjenner seg igjen er det litt uungåelig. Jeg trengte litt avstand før jeg kunne si noen ord, for dette handler ikke om meg men om deg. Jeg ville helst ikke forholdt meg til dette gufset fra det som nå er fortid, men jeg kan ikke la være. For jeg har det så godt nå, men jeg tenker på deg og den personen jeg føler du er og sannsynligvis er i ferd til å bli for hver dag som går sammen med en slik mann. Men når helgen får roet seg vil jeg skrive noen ord.

Sorry om det ble litt kryptisk dette, enn så lenge.

Som deg var jeg uføretrygdet, men nå skal jeg på jobb. Ha en god dag så lenge. Jeg er forresten glad for overskriften din.

[Gjest midia]

Jeg kjenner ikke til noe annet, så jeg setter pris på å få høre hvor "landet ligger".

Dette ligger nok hos meg, jeg tror ingen andre hadde holdt ut med meg, min sykdom og vansker. Jeg føler ikke at jeg bidrar med noe pga det, og det er det alle andre tror også.

De ser ikke at det er jeg som har finansiert bilen med det lille jeg har, at jeg betaler alt som har med barna å gjøre, at jeg vasker hus, pusser opp, klipper plen og grøfter, hugger og stabler ved..mens han jobber. Han jobber!

''at jeg betaler alt som har med barna å gjøre, at jeg vasker hus, pusser opp, klipper plen og grøfter, hugger og stabler ved..mens han jobber. Han jobber!''

Det som jeg tenker nå, er hvorfor er du ufør som kan arbeide med så mye?

[Gjest midia]

Jeg vet ikke om jeg tør å ha felles økonomi, for jeg er redd pengene blir "borte" og sånn det er i dag så har jeg råd til det jeg skal. Bakdelen er at jeg føler han har rett til å skru ned strømmen.

''Jeg vet ikke om jeg tør å ha felles økonomi, for jeg er redd pengene blir "borte" og sånn det er i dag så har jeg råd til det jeg skal. Bakdelen er at jeg føler han har rett til å skru ned strømmen.''

Hvordan kan pengene bli borte når du sier at han er gnien?

Klusser han bort pengene på andre ting enn hus og hjem?

Kanskje han er nedsyltet i gjeld og ikke sier noe om det til deg?

Kanskje han rett og slett ikke kan få lån pga dårlig økonomi sånn at det er derfor han mener "dere" ikke skal ta opp lån.

[laban]

Men selv om man ikke er nyforelsket og om man bor sammen så trenger man jo ikke være slemme mot hverandre, nekte hverandre varme i huset og kalle hverandre stygge ting???

Nå er dere i avidis undertråd. Det står ingenting der om denslags oppførsel.

Det jeg skrev nedenfor her, handlet også om avidis situasjon, ikke Blæææhs. Jeg hadde aldri kommet til å skrive noen "begrunnelse" på vegne av trådstarter. Det var svaret til avidi jeg reagerte på.

[pusi]

Jeg tror at alle forhold svinger litt opp og ned, men at det er viktig at dere er enige om de grunnleggende tingene. Mannen min er kjempesur når han er sliten. Jeg er sur for at han er sur. Heldigvis skjønner han at han ofte er urasjonell, og ber om unnskyldning for det. Ved at vi snakker sammen om disse tingene blir forståelsen av hverandres situasjon bedre. Vi er enige om de grunnleggende tingene.

Du skriver at han ikke vil ha gjeld, og at dere satser på å pusse opp huset litt for litt. Er du uenig i dette? Jeg synes faktisk at dette høres lurt ut. Bli enige om hva som er viktig og gjør dette først. I hverdagen har man ikke overskudd til så mye, og det må partene ta hensyn til. Oppussingen kommer når den kommer, og kvinnen i huset har ikke vondt av å snekre litt. Det er mye som kan gjøres om man ikke er ekspert.

Vi er også uenige om hva som er passe varmt. Vi damer vil gjerne ha det et par grader varmere enn mannfolkene. Hva med å sette opp et termometer, slik at dere kan bli enige om hva som er minimumstemperaturen i et rom dere skal oppholde dere i? Han må huske at dere er mye hjemme, og at dere oppholder dere mye på gulvet. Timere på ovner gjør at dere kan ha det kaldere om natta og når dere ikke er hjemme. Vi sparer mye på det. I tillegg har vi vedfyring. Da får du fort opp temperaturen et par grader ;o)

Hos oss er det jeg som kjører den gamle bilen. Jeg elsker den bilen. Finnes ikke redd for å kjøre i trange parkeringshus med den. Sete, blibelte og speil er alltid justert slik at det passer meg, og jeg roter så mye jeg vil i bagasjerommet. Jeg trenger ikke noen bmw for å kjøre ungene på trening og for å handle på rema.

Jeg tror at man må snakke sammen, og prøve å forstå hverandre. Man må tilpasse seg hverandre, og leve med de valgene man tar. Jeg tror ikke at gresset er grønnere på den andre siden.

[Gjest midia]

Men selv om man ikke er nyforelsket og om man bor sammen så trenger man jo ikke være slemme mot hverandre, nekte hverandre varme i huset og kalle hverandre stygge ting???

''Men selv om man ikke er nyforelsket og om man bor sammen så trenger man jo ikke være slemme mot hverandre, nekte hverandre varme i huset og kalle hverandre stygge ting???''

Er så enig.

[Katt-ja]

Men selv om man ikke er nyforelsket og om man bor sammen så trenger man jo ikke være slemme mot hverandre, nekte hverandre varme i huset og kalle hverandre stygge ting???

Neinei,- _der_ er vi enige, da Det var din kommentar til avidi jeg reagerte på... Trodde det var hennes forhold du kommenterte akkurat da - og ikke trådstarters!

[Gjest Elextra]

Om man kjøpte huset sammen, altså ikke tok det med inn i forholdet, eier man hver sin halvdel uavhengig av hvilken konto lånet er trukket fra. Er man gift har man gjensidig forsørgerplikt.

Det vil heller ikke være vanskelig å dukumentere at den andre har bidratt minst like mye til livsopphold for familien.

mvh

Jeg vet at hovedreglene er slik, men jeg har mange ganger hørt skrekkeksempler på at den ene parten kommer dårligere ut på grunn av manglende evne til dokumentere bidrag til husholdning, det kan også være ulike avtaler som ligger til grunn.

[mrxx]

Han må ha det utrolig vondt med seg selv når han er så gjerrig.

Dere vil ikke få så store merutgifter ved å fyre opp og ha det godt og varmt hvis dere fyrer riktig ved å senke temperaturen om natten og varme opp igjen om dagen. Det er helt utrolig at han gidder dette her, han sitter helt sikkert og småfryser han også, men tenker på hvor mye han sparer og varmer seg med det.

Han er helt sikkert godt kjent av alle som den supergjerrige.

Dere vil mer eller mindre bo på en byggeplass til dere dør og vil aldri få glede av å nyte en ny eller ferdig oppusset bolig. Han vil holde på slik som dette til dere ligger i penalet.

Hadde han tatt opp lån og blitt ferdig så kunne dere nytet en ny bolig i alle disse årene og innen dere ble pensjonister så hadde dere nedbetalt lånet for lenge siden. Med andre ord fått dobbel effekt av det, både at huset hadde vært ferdig i alle år i tillegg til at lånet hadde vært nedbetalt. For å si det sånn, noen er dummere enn andre.

Lykke til videre, for det trenger du.

[laban]

Neinei,- _der_ er vi enige, da Det var din kommentar til avidi jeg reagerte på... Trodde det var hennes forhold du kommenterte akkurat da - og ikke trådstarters!

Ja, denne delen av tråden handler egentlig om avidi. Det var kommentaren til henne jeg også reagerte på. Det trådstarter beskriver, er noe annet.

[Gjest Psyk av alt]

Hvorfor fikk du et tredje barn med denne karen? Det kan da vel ikke ha blitt slik som dette over natta?

[Gjest Psyk av alt]

Lillemus, har du noen gang tenkt over hvordan du har beskrevet din egen kjaereste.

Jeg tviler ikke paa at han er snill, men det kan jo vaere at en del ikke helt skjonner hvorfor du vil vaere i et slikt forhold.

Naa skal jeg ikke legge fingrene imellom, slik du selv heller ikke gjor.

Etter alle dine beskrivelser, sitter jeg igjen med et bilde av en slags Labbetuss som subber rundt i en dress fra felleskjopet og som ikke ser ut i maaneskinn.Han har en rod skjorte han pynter seg i naar han skal vaere fin. Skjorta er innkjopt av deg. Han er snill som et lam, men totalt viljelos. Det er du som bestemmer og han er naermest som et lite barn.

Alle detaljene gjor at jeg i hodet har et et bilde i hodet mitt som gjor at jeg tenker at jeg ikke skjonner hva di vil med denne fjosnissen.

Jeg sier ikke dette for aa vaere slem. Sannsynligvis har jeg et feil bilde av han. Det er bare bevis paa hva slags inntrykk man skape paa nettet og det langt fra er sikkert at hele bildet kommer frem.

Hehe! Utrolig bra skrevet!

Det er noe med hva man tillater seg å spy ut på dette forumet.

Jeg synes det er respektløst overfor partneren å holde på slik som enkelte av dolerne gjør her.

Men slik blir det vel når dol, står for en stor del av det sosiale livet man lever.

Tenk at mange av de faste skriverne er her HVER ENESTE DAG!!

Og gjerne hele dagen igjennom. Begynner på morgenen og fortsetter helt til kvelden. Jeg synes det er helt utrolig!