Orker snart ikke mer!!

[Gjest et annet liv]

Jeg kjenner ikke til noe annet, så jeg setter pris på å få høre hvor "landet ligger".

Dette ligger nok hos meg, jeg tror ingen andre hadde holdt ut med meg, min sykdom og vansker. Jeg føler ikke at jeg bidrar med noe pga det, og det er det alle andre tror også.

De ser ikke at det er jeg som har finansiert bilen med det lille jeg har, at jeg betaler alt som har med barna å gjøre, at jeg vasker hus, pusser opp, klipper plen og grøfter, hugger og stabler ved..mens han jobber. Han jobber!

''Jeg kjenner ikke til noe annet, så jeg setter pris på å få høre hvor "landet ligger". Dette ligger nok hos meg, jeg tror ingen andre hadde holdt ut med meg, min sykdom og vansker. Jeg føler ikke at jeg bidrar med noe pga det, og det er det alle andre tror også. De ser ikke at det er jeg som har finansiert bilen med det lille jeg har, at jeg betaler alt som har med barna å gjøre, at jeg vasker hus, pusser opp, klipper plen og grøfter, hugger og stabler ved..mens han jobber. Han jobber!''

De tingene jeg gjorde betydde ingen ting, og etter hvert så han ikke en gang at jeg gjorde det. Vasking av hus, matlaging. Ordne alt rundt barn med mer.

Ingen andre kunne holdt ut med meg, og det var et under at han gjorde det, syntes jeg. Det måtte bety at han elsket meg. Men det var plikt og en del andre ting det dreide seg om.

[Gjest et annet liv]

Fordi jeg elsker han, han har vært der for meg hele livet mitt, i medgang og motgang. I forhold til at han er gnien så veier det sterkere..

''Fordi jeg elsker han, han har vært der for meg hele livet mitt, i medgang og motgang. I forhold til at han er gnien så veier det sterkere..''

Jeg hadde som deg hatt store vansker med å gå, siden jeg trodde jeg elsket så høyt, men det går an å slutte å elske noen. Han tok valget for oss med sin utroskap og sitt nye liv, men jeg har sluttet å elske og fått livet tilbake nå.

[Gjest et annet liv.]

Jeg er nok blitt for vandt til å ha det sånn, jeg ser ikke noe annet. Jeg føler det er min skyld at vi har det som vi har det..for jeg er ufør. Det han ikke tenker over er at jeg ikke har så veldig mye lavere inntekt enn han.

Godt å høre at det fins menn som er forståelsesfulle for sin kjære som venter hans barn

''Jeg er nok blitt for vandt til å ha det sånn, jeg ser ikke noe annet. Jeg føler det er min skyld at vi har det som vi har det..for jeg er ufør. Det han ikke tenker over er at jeg ikke har så veldig mye lavere inntekt enn han.

Godt å høre at det fins menn som er forståelsesfulle for sin kjære som venter hans barn :)''

Jeg vet så godt hvordan en kan ha det etter mange år hvor en selv er syk, og ens mann har den personligheten du tegner. Det skjer så umerkelig, at du mister alt selvverd. Jeg mente at hovedgrunnen til det som var av problemer hadde rot i min sykdom. Det var et mønster som var så ødeleggende for meg å leve i, og når jeg har fått øynene åpnet nå kan jeg nesten ikke fatte at jeg ikke så det og hva jeg levde i. Men jeg måtte vekk, og fant ut at ingen andre i verden kunne få meg til å bli så liten som han. Jeg måtte vekk slik at han ikke kunne definere meg lenger.

Og i mitt tilfelle har det ført til forbedret helse, et godt nettverk og et annet og mye bedre liv. Og så gjerrig som min mann var har jeg det ike trangere i dag enn når jeg levde med min eks.

[Gjest et annet liv]

Det er noe med at han er min livskjærlighet, uansett hvor gnien han kan være

Men slitsomt..ja! Venter brev fra familievern, håper han blir med og satser på at det blir bedre da.

Takk

''Det er noe med at han er min livskjærlighet, uansett hvor gnien han kan være Men slitsomt..ja! Venter brev fra familievern, håper han blir med og satser på at det blir bedre da. Takk :)''

Av og til våkner jeg opp om morgenen full av angst og tenker på hvordan det ville være om jeg skulle dødd uten å finne ut av hvordan det var å leve uten denne mannen som jeg trodde var mitt livs kjærlighet. Jeg kunne levd hele livet og trodd at det var slik det skulle være.

[trollemor;o)]

Uff, dette hørtes ikke greit ut. Mannen din har enda ikke skjønt at han ikke har bare seg selv å tenke på lenger....

Sett hardt mot hardt slik at han skjønner at du mener alvor. Du kan ikke fortsette på denne måten.

[Gjest et annet liv]

Det er vondt når det blir sånn, stemningen blir veldig dårlig av det!

Er det barn hos dere?

Til slutt.

Lever man lenge nok i et så lite likeverdig forhold med en mann en selv føler en elsker, blir man dårlig av det. Jeg vet ikke hva som feiler deg, men dette hjelper ikke på hverken somatiske eller psykiske lidelser.

Alle trodde jeg kom til å gå under alene uten min eks, men jeg klarer meg hundre ganger bedre. Helsen er bra, barnet mitt fungerer bedre, jeg klarer meg økonomisk og jeg har begynt å jobbe igjen.

Du får aldri vite hvor bra det kanskje kan bli om du fortsetter å leve i dette forholdet. Jeg er for å kjempe lenge for et ekteskap, så ta noen runder med familievernkontoret, men alt du skriver gjør at jeg likevel vil anbefale deg å gå i prosessen om å tenke mer på disse tanker; Kanskje livet har mer å tilby?

Og å slutte å elske går fint an. Spesielt etter at en får se hvordan slike ektemenn ofte blir som ekser. Ikke bekymre deg for mye for den biten, vi har enorme krefter i oss til tilpasning, men oså til å gå videre. Jeg tror ikke det hadde blitt et fint brudd med deg heller. Du vil bli sterkere, og det er som å vifte med en rød klut foran en okse. Det vil tilspisse seg.

Men skulle du gå, hver klar over at du sannsynligvis bør ha advokat i bakhånd, for denne mannen vil det nok ikke bli lett å skille seg fra . Er de gjerrig nå, bare vent å se hvordan det blir i etterkant av skilsmissen. Både mot deg og barna.

Huset vil deles i to, uavhengig av hvem som betaler inn regningen på huset. Arven din tar du med deg ut. Bruk ikke av den om du ikke må. Jeg hadde det jo akkurat slik som deg, og advokaten ordnet opp i ting for meg.

Jeg ville ikke levd med denne mannen. Om ti år er du nok enda mindre i deg selv. Du fortjener mer enn dette.

Klem

[trollemor;o)]

''men jeg har vansker med å skjønne at man blir i et dødt forhold selv av slike grunner ja.''

Hun sa vel ikke at forholdet var dødt? Hun skrev lenger opp her at han har mange kvaliteter som hun føler seg tiltrukket av.

Det er vel litt slik som " et annet liv" skriver, en prøver å finne positive sider for å overleve.

[trollemor;o)]

Jeg har ikke mye erfaring..bortsett fra det jeg ser rundt meg.

Men jeg vet at han aldri har vært og ville vært utro, han er ærlig, og jeg tror ikke jeg ville fått noen bedre.

Jeg tror faktisk at du ville hatt det mye bedre i et varmt hus, aleine enn sammen med denne mannen.

Alt du har skrevet i denne tråden får meg til å fryse.

[trollemor;o)]

Jeg kjenner ikke til noe annet, så jeg setter pris på å få høre hvor "landet ligger".

Dette ligger nok hos meg, jeg tror ingen andre hadde holdt ut med meg, min sykdom og vansker. Jeg føler ikke at jeg bidrar med noe pga det, og det er det alle andre tror også.

De ser ikke at det er jeg som har finansiert bilen med det lille jeg har, at jeg betaler alt som har med barna å gjøre, at jeg vasker hus, pusser opp, klipper plen og grøfter, hugger og stabler ved..mens han jobber. Han jobber!

Jeg skal love deg at det finnes bedre, MYE bedre!! Et ekteskap skal ikke være slik som du beskriver.

[Gjest et annet liv]

Jeg tror faktisk at du ville hatt det mye bedre i et varmt hus, aleine enn sammen med denne mannen.

Alt du har skrevet i denne tråden får meg til å fryse.

Jeg har det så deilig og varmt i min leilighet:o)

I ettertid var det som å ha frostskader i sjelen, og huske kulden på alle plan fra de mørke årene i det som var mitt hus. Nå koser både jeg og barn oss med å kunne stå opp om morgenen til passe varmt hus. Og tar vi på oss pledd er det bare for kosens skyld.

[trissie]

Det er ikke vanskelig å finne noe negativt når man er trist, sliten og lei :-).

Det som er virkelig vanskelig, er å se det positive!.

OK, han er gjerrig? Andre ville sagt han er økonomisk og flink til å følge opp det som skjer rundt seg. Han sparer, skrur varmen til et nøkternt nivå og er bevisst.

Den bilen han ikke vil selge, kan det være at han vet mer om bil og priser enn deg? Kanskje han veit at det ikke er økonomisk klokt å selge, at prisen blir for dårlig og at et småbil ikke blir særlig billigere? Kostnad ved registrering og bytte tar gevinsten?

Hvorfor valgte dere et gammelt hus? Var dine synspunkter innblandet da? og kanskje du allerede da kjente til og hadde en forståelse for at det ville ta tid?

Når man er i en slik sinnstilstand som du viser er det vanskelig å se alt det positive han kanskje gjør, for vi ser kanskje ikke etter det engang. Det er ofte jeg blir irritert for noe mannen min ikke gjør, men da har jeg som regel valgt å overse det han faktisk gjør *o*.

Tror du ikke det er flere sider av denne situasjonen?

Er det noe han savner av oppbacking og motivasjon fra din side? Eller er det mest klaging og negative kommentarer?

Jeg har hatt mine perioder, men alltid kommet til at jeg har minst like mye ansvar for det som har skapt mistrivsel som mannen min. Kanskje det er noe annet som er den egentlige årsaken til din misnøye?

I så fall har jeg vært gjennom store svingninger selv, og det har mange andre også. Og veldig ofte unngår vi helst å fokusere på oss selv, i det lengste plassere det negative et annet sted.

Har du noe positivt å fortelle om han? :-)

[Gjest Jeg tror det er et samspill]

Jeg har det så deilig og varmt i min leilighet:o)

I ettertid var det som å ha frostskader i sjelen, og huske kulden på alle plan fra de mørke årene i det som var mitt hus. Nå koser både jeg og barn oss med å kunne stå opp om morgenen til passe varmt hus. Og tar vi på oss pledd er det bare for kosens skyld.

Jeg synes det er fint at du har fått det bedre nå- men kan ikke det også ha noe med din prosess å gjøre?

At du måtte "klare" deg selv, det var vel en hard løsrivelsesprosess? Og i en relasjon der en er så avhengig av den andre- det går jo begge veier....så vil mønsteret utvikle seg gradvis mer og mer negativt. Der en får for mye han skulle ha sagt?

Jeg husker noen innlegg om hvordan det var godt å få være "liten" og krype opp i fanget til mannen din- bli tatt vare på. Dette er jo ikke en voksen relasjon- og det virker som om det som skjedde deg- hvor enn grusomt det var- var noe som har dyttet deg over i en mer ansvarlig posisjon, og du er blitt friskere.

Jeg skjønner at du har det mye bedre nå- det er supert! Men å skylde alt på den andre- tror jeg ikke er riktig selv om det er lettere.

[Gjest jassåja]

''I de fleste familier har man en familiebil og en mer økonomisk til jobb som far i huset bruker''

Ehh... Er du helt sikker på det?

[Gjest et annet liv]

Jeg synes det er fint at du har fått det bedre nå- men kan ikke det også ha noe med din prosess å gjøre?

At du måtte "klare" deg selv, det var vel en hard løsrivelsesprosess? Og i en relasjon der en er så avhengig av den andre- det går jo begge veier....så vil mønsteret utvikle seg gradvis mer og mer negativt. Der en får for mye han skulle ha sagt?

Jeg husker noen innlegg om hvordan det var godt å få være "liten" og krype opp i fanget til mannen din- bli tatt vare på. Dette er jo ikke en voksen relasjon- og det virker som om det som skjedde deg- hvor enn grusomt det var- var noe som har dyttet deg over i en mer ansvarlig posisjon, og du er blitt friskere.

Jeg skjønner at du har det mye bedre nå- det er supert! Men å skylde alt på den andre- tror jeg ikke er riktig selv om det er lettere.

Selvfølgelig er det et samspill hvor en drar i ulike retninger og hvor den ene blir mer hjelpeløs og den andre mer dominerende. Og blir en hjelpeløs har en behov for å bli tatt vare på av og til.

Når det er sagt, var jeg ikke slik når jeg traff han. Langt i fra. Og på mange måter klarte jeg meg helt alene i dette samlivet, på det menneskelige planet. Og dessverre var det ikke bare jeg som utviklet dette mønsteret av dårlig selvfølelse og sykdom i hans nærhet. Det er ikke alltid ting er helt fifty-fifty heller, selv om en er to i et forhold.

Å ta ansvar for eget liv er nødvendig for alle. Men det viktigste for helsen min er å ikke leve med noen som behandler meg dårlig dag ut og dag inn.

Men nok om meg nå, dette er ikke min tråd. Og jeg ønsker ikke å starte en heller.

[Ysah]

Du har alltid gjennomtenkte, modne og inteligente svar du.

Ja, det synes jeg faktisk Lillemus har. Og jeg er ikke ironisk.

:-)

[Lillemus]

Ja, det synes jeg faktisk Lillemus har. Og jeg er ikke ironisk.

:-)

Takk for det Ysah. ) Men jeg slenger utav meg ting som er dårlig gjennomtenkt innimellom, det legger jeg ikke skjul på - men litt for ofte kommer det kanskje ting som kommer spontant rett fra hjertet der og da, men som sikkert kunne vært formulert litt annerledes, men med samme mening. )

[PieLill]

Jeg vet bare at det er han jeg vil dele mitt liv med, akkurat nå har jeg ikke så mye mer å si om det.

Vi har bare hverdagen med barn, vi er ikke kjærester.

Jeg forsøker så godt jeg kan å forklare om temperaturer osv osv, men han fortsetter å skru ned. Det er som om han glemmer det.

Det eneste han betaler som har med barna å gjøre er SFO og bhg når vi trengte det.

Jeg betaler resten.

''Jeg forsøker så godt jeg kan å forklare om temperaturer osv osv, men han fortsetter å skru ned. Det er som om han glemmer det.''

Kanskje dette er en god beskrivelse av forholdet og respektetn dere imellom. Du må _forklare_, argumentere og alller ydmykest forsøke å få han til å godta dine synspunkter.

Han på sin side kan _bestemme_, gi blanke f... i hva andre måtte ønske, føle og trenge. Hvorfor pokker skulle den store potet behøve å bry seg om andre enn seg selv og sitt eget ego?

Det du beskriver er ikke et spørsmål om å være økonomisk, men å være makt- og herskesyk.

Jeg har _aldri_ i hele mitt liv behøvd å _forklare_ eller forsvare for noen som helst at jeg ikke ønsker å fryse ihjel. Man forteller bare at man synes det er kaldt og ønsker å ha det varmere. Så skrur man opp varmen og ferdig med det.

Her i huset er forresten jeg en skikkelig frossenpinn mens min man fort synes det blir for varmt. Ofte ender vi opp med at jeg sitter med ullgenser og ullsokker og han i t-skjorte. Og vi har en romtemperatur på rundt 23*C....

---

Du bør lage et regnskap over hvor mye du bidrar til felles økonomi, kontra hans bedrag. Legg til timene av arbeide dere begger legger ned for familien. Kan hende er det du som bringer mest til bordet og det er han som burde krype og kravle.

Det er bare sprøyt at han bidrar så forbasket mye mer enn deg og dermed skal ha rett til å være eneveldig diktator.

Vet jeg bruker sterke ord nå. Vil bare så gjerne at du skal skjønne hvor vanvittig det opplegget dere kjører er. Du vil ikke ikke være i stand til å forandre noe som helst før du bestemmer deg for at måten han behandler deg og barna på er riv ruskende gal.

mvh

[PieLill]

Vi har ingen oppsparte midler, bortsett fra mine, som jeg har..arv. De regner jeg som våre, men jeg tør knapt bruke av de for jeg vil ha de i bakhånd om jeg skulle måtte betale strøm han ikke vil betale.

Ikke bruk arven din på strømregninger!

mvh

[Gjest Blæææh]

''I de fleste familier har man en familiebil og en mer økonomisk til jobb som far i huset bruker''

Ehh... Er du helt sikker på det?

Jeg er uansett sikker på at i de fleste hjem velger far å la mor ha den tryggeste bilen og at de er sammen om økonomien.

[Gjest Blæææh]

Det er ikke vanskelig å finne noe negativt når man er trist, sliten og lei :-).

Det som er virkelig vanskelig, er å se det positive!.

OK, han er gjerrig? Andre ville sagt han er økonomisk og flink til å følge opp det som skjer rundt seg. Han sparer, skrur varmen til et nøkternt nivå og er bevisst.

Den bilen han ikke vil selge, kan det være at han vet mer om bil og priser enn deg? Kanskje han veit at det ikke er økonomisk klokt å selge, at prisen blir for dårlig og at et småbil ikke blir særlig billigere? Kostnad ved registrering og bytte tar gevinsten?

Hvorfor valgte dere et gammelt hus? Var dine synspunkter innblandet da? og kanskje du allerede da kjente til og hadde en forståelse for at det ville ta tid?

Når man er i en slik sinnstilstand som du viser er det vanskelig å se alt det positive han kanskje gjør, for vi ser kanskje ikke etter det engang. Det er ofte jeg blir irritert for noe mannen min ikke gjør, men da har jeg som regel valgt å overse det han faktisk gjør *o*.

Tror du ikke det er flere sider av denne situasjonen?

Er det noe han savner av oppbacking og motivasjon fra din side? Eller er det mest klaging og negative kommentarer?

Jeg har hatt mine perioder, men alltid kommet til at jeg har minst like mye ansvar for det som har skapt mistrivsel som mannen min. Kanskje det er noe annet som er den egentlige årsaken til din misnøye?

I så fall har jeg vært gjennom store svingninger selv, og det har mange andre også. Og veldig ofte unngår vi helst å fokusere på oss selv, i det lengste plassere det negative et annet sted.

Har du noe positivt å fortelle om han? :-)

Nei det er ikke lett å se positive sider ved noen når man selv er trist å lei, men så spør jeg meg hva gjør meg trist å lei?

Jo han og hans måte å behandle meg på!

Nøkternt nivå? For meg er ikke nøkternt nivå å skru av varmen på høst og vinter, hvertfall ikke når man har små barn!

Det er ikke å ha 2 lyspærer i lamper som man kan ha 3 eller 4 pærer i. Det er gjerrighet!!

Å snakke om hvordan han kan spare i enhver sammenheng!

Bil? Jo det har jeg over gjennomsnittet greie på av hva de fleste kvinner har. Jeg har byttet bildeler selv å jeg.

Jeg vet at vi egentlig ikke trenger hans bil nå, det er ikke plass til barnevogna, den har kostet mye i reperasjoner, det er gjeld på den, det er en uøkonomisk bil å ha både når det kommer til drift og deler!

Jeg evner å se det positive i mange situasjoner, og det er som regel det som skjer. En utblåsning, noen bra dager også er jeg klar for å gå videre å fortsette å overse.

Men jeg orker ikke mer, det må endringer til nå!