Vanskelig situasjon.

[hidi, the scorpion]

JEg tenkte mer i betydningen overfladisk

Skjønte det etterhvert;) Beklager så mye.

[jubalong70]

Skjønte det etterhvert;) Beklager så mye.

He, he - helt i orden det

[Glimtipper]

Utfordringen er at det ikke er jeg som har kommet som ny en allerede bestående vennerelasjon. En av de andre kom inn 4-5 år etter at vi andre hadde blitt svært gode venner.

I flere år har det fungert godt å være 3. Selvsagt har to og to gjort ting uten den tredje, men dette har variert.

Men nå ble det plutselig en forandring uten at jeg klarer å se noen årsak.

Jeg tenker at det kun handler om kjemi. Plutselig har man en svært god flyt med noen og det blir nesten forstyrrende å ha med andre. Med mindre det er noe annet som har skjedd, som vi ikke kan forutse.

Har du vurdert om det kanskje er mannen din som er problemet?

[jubalong70]

Jeg skjønner at du er lei deg. Vi er også tre vennepar som er en del sammen, enten som familier, som par eller som kamerater eller venninner. Vennskapet ha gått litt i bølger - det var opprinnelig de to andre som var barndomsvenner, jeg kjente de to parene litt i ungdomstida, men vi var ikke så mye sammen.

De siste ti årene har vi vært mye sammen, og vennskapene er blitt er jevne. Jeg håper inderlig at ikke de andre føler at vi har trengt oss på de to andre, og jeg har ingenting i mot at de to andre damene treffes uten meg (de er ikke i jobb og har mer anledning enn meg i hverdagen å treffes) - men jeg synes jo at vennskapene er blitt dypere de siste årene, også fordi mennene også er involvert nå mye mer enn tidligere.

Jeg synes du skal ta det opp. Ikke sikkert det er gjort bevisst, men det er fælt å føle seg utenfor - men det kan jo også være at vennskapet går naturlig litt i bølger.

Vi tre parene skal på hyttetur neste helg - og gleder oss veldig. Det er et lufterom som vi ser veldig frem til - både at vi bare er voksne, men også at det er oss seks, som har kjent hverandre så lenge.

Bølger har vi hatt, og det anser jeg også som normalt.

Jeg vet jeg bør ta det opp, men hvordan går jeg frem. Gruer meg noe skikkelig

Får vel bare stålsette meg og ta en prat.

Er det kanskje lurt å ta det opp med den ene først? Eller skal jeg invitere dem begge hit?

[jubalong70]

Husk at du har mange venner på Dol som liker deg

Når man blir behandlet dårlig av noen, er det alt for lett å ta det på seg selv, og egentlig miste selvtillit. Istedenfor burde man bare lete videre etter nye sjelsfrender.

Håper det ordner seg, med disse to venninnene dine også. Hørtes veldig barnslig ut å gjøre sånn i voksen alder. Nesten så man får håpe at det er ubevist. Og hvis det ikke ordner seg med de, håper jeg du gir deg selv sjansen til å bli kjent med andre. Vi har alle våre ting vi sliter med.

Stor klem fra meg

Ååååh, jeg blir helt rørt jeg

Tusen takk for varmende ord!

Jeg blir nok ikke venneløs, og jeg har heldigvis andre venner også. Det som er så leit er at dette er jenter jeg virkelig følte samhørighet med. Også var det så praktisk at vi bor så nært hverandre. Det var så lettvint at vi bare kunne stikke innom til hverandre (noe vi alle gjorde), samt at det også var lettvint å invitere på middag, kaffe osv.

Jeg kommer til å savne den delen. Alt blir litt mer tungvint når man må gå et stykke eller kjøre bil først.

Men, men... Alt ordner seg

[jubalong70]

Jeg tenker at det kun handler om kjemi. Plutselig har man en svært god flyt med noen og det blir nesten forstyrrende å ha med andre. Med mindre det er noe annet som har skjedd, som vi ikke kan forutse.

Har du vurdert om det kanskje er mannen din som er problemet?

Vi har absolutt vurdert om det er mannen som er problemet, men klarer ikke helt å se at han skal ha gjort noe heller

Han har alltid vært seg selv, og det har ikke vært noe problem før i alle fall.

Og om det er han som er problemet, hvorfor utestenge meg fra damefellesskapet?

[hidi, the scorpion]

Bølger har vi hatt, og det anser jeg også som normalt.

Jeg vet jeg bør ta det opp, men hvordan går jeg frem. Gruer meg noe skikkelig

Får vel bare stålsette meg og ta en prat.

Er det kanskje lurt å ta det opp med den ene først? Eller skal jeg invitere dem begge hit?

Om disse to skulle lest innlegget ditt, så ville de nok føle seg flau på egne vegne, og lei seg for å ha såret deg.

Det er aldri lett å konfrontere noen, men som du selv sier, det må gjøres. Tror jeg ville snakket med begge samtidig, så ikke _du_ blir beskyldt for å favorisere en av dem;)

[jubalong70]

Om disse to skulle lest innlegget ditt, så ville de nok føle seg flau på egne vegne, og lei seg for å ha såret deg.

Det er aldri lett å konfrontere noen, men som du selv sier, det må gjøres. Tror jeg ville snakket med begge samtidig, så ikke _du_ blir beskyldt for å favorisere en av dem;)

Ja, jeg ser den. Sukk...

[Elis31]

Ja, jeg ser den. Sukk...

Jeg synes det avhenger av om du føler at den ene er mer ærlig enn den andre, og om du har mer fortrolig forhold til den ene. Noen skyr konflikter og vil ikke si sannheten bare for at det er ubehagelig. Men jeg synes det er rart hvis de ville holde deg utenfor at det ble en hyttetur for alle sammen. Kanskje de føler seg nærmere hverandre, men likevel ikke har noe ønske om å stenge deg ute?

Håper virkelig det ordner seg.

[jubalong70]

Jeg synes det avhenger av om du føler at den ene er mer ærlig enn den andre, og om du har mer fortrolig forhold til den ene. Noen skyr konflikter og vil ikke si sannheten bare for at det er ubehagelig. Men jeg synes det er rart hvis de ville holde deg utenfor at det ble en hyttetur for alle sammen. Kanskje de føler seg nærmere hverandre, men likevel ikke har noe ønske om å stenge deg ute?

Håper virkelig det ordner seg.

Turer sammen hadde vi før denne følelsen av utstengelse kom. Og denne følelsen kom mens vi var på en helgetur, og i løpet av den andre dagen. Mannen min merket det også uten at jeg hadde sagt noe.

Jeg hadde jo et nært og fortrolig forhold til den ene damen i flere år før vi ble en "treerbande", og tror det kan være lurt å ta det opp med henne - kanskje...