Arbeidsavklaringspenger - nytt 01.03.10

[Gjest trist jente]

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Fra 1. mars 2010 blir det innført en ny stønad som erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.

Har du et vedtak?

Har du et vedtak om attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad som varer lenger enn 28. februar 2010, vil du automatisk ha rett til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler fra og med mars. Du trenger ikke sette fram ny søknad. I begynnelsen av mars vil du få et brev med informasjon om at saken din er overført til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler.

Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?

Det er et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det sentrale er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid.

Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du er

-under aktiv behandling

-under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak

-under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)

-under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt

Du kan også få arbeidsavklaringspenger

-under utarbeidelse av aktivitetsplan

-mens du venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak

i inntil tre måneder

-mens du søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling

i inntil åtte måneder

-mens uføresøknaden din blir vurdert

-hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og du ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen

Du må

-bo og oppholde deg i Norge

-være mellom 18 og 67 år

-Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du søker. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak.

-Hvis det er godkjent i aktivitetsplanen, kan du også få stønad

når du får medisinsk behandling i utlandet

når du deltar på arbeidsrettet tiltak i utlandet

ved midlertidige opphold i utlandet, så lenge dette ikke hindrer aktivitet som er avtalt

Skal du beholde ytelser under midlertidig opphold i utlandet, må du søke om det på forhånd. Opphold i utlandet må ikke være til hinder for NAVs oppfølging og kontroll.

Hva kan du få?

Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger blant annet av

-tidligere inntekt

-om du forsørger barn

-om du mottar andre folketrygdytelser

-om din arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten før du fylte 26 år

-yrkesskade eller yrkessykdom

Stønaden utregnes per dag og gis for fem dager per uke.

Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på kr 27,- per barn fem dager i uken.

Gjennomfører du arbeidsrettede tiltak eller utredning, kan du også søke om tilleggsstønader til dekning av

bøker og undervisningsmateriell

daglige reiser til utredning eller tiltak

utgifter til hjemreiser

flytteutgifter

barnetilsyn i forbindelse med utredning eller tiltak

ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller tiltak

Reiseutgifter istedenfor arbeidsavklaringspenger

Hvis du i en avgrenset periode har problemer med å komme deg til jobb eller undervisning på grunn av sykdom eller skade, kan du får dekket ekstra transportutgifter til daglig reise. Du kan få dette som et alternativ til arbeidsavklaringspenger.

Hvor lenge kan du få arbeidsavklaringspenger?

Hvor lenge du får arbeidsavklaringspenger vil avhenge av behovet ditt for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan du likevel ikke motta arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år.

Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år.

Når du har blitt i stand til å skaffe deg arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling, kan du få arbeidsavklaringspenger i inntil tre måneder mens du søker arbeid. Du må være registrert hos NAV som ordinær arbeidssøker. Dersom du har søkt uførepensjon, kan du motta arbeidsavklaringspenger i inntil åtte måneder mens søknaden er under behandling.

Hvordan søker du?

Du kan tidligst søke om arbeidsavklaringspenger fra 1. desember 2009. Da vil kravskjema være tilgjengelig på www.nav.no og på NAV-kontoret. Utfylt kravskjema med vedlegg sender du til NAV-kontoret, der du også kan få hjelp til utfylling av skjemaet.

Meldekort

For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må du sende meldekort hver 14. dag.

Utbetaling og skatt

Utbetaling skjer på bakgrunn av det du oppgir på meldekortet som du sender hver 14. dag.

Arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt.

Arbeidsavklaringspengene skal utbetales uten skattetrekk for to 14-dagers perioder i juni måned og for første 14-dagers utbetaling i desember måned.

www.nav.no/aap

[Gjest trist jente]

Må innrømme at dette skremmer meg. Har ikke satt meg veldig inn i det, men virker utrolig omfattende. Målet er sikkert å gjøre det så tungvint at man heller vil jobbe, nesten så jeg føler at dersom man klarer å følge opp alt dette så klarer man en eller annen form for jobb.

Jeg vil virkelig jobbe, men klarer ikke. Har forsøkt og forsøkt og lege og psykolog presset på i flere år før jeg godtok å søke om stønad. Hadde jeg hørt på dem før og ikke presset meg sånn så kanskje jeg hadde klart jobb nå. I stedet for å måtte kollapse fullstendig før jeg innså at jeg ikke klarte mer.

Dette merker jeg stresser meg enormt. Og jeg vil virkelig, virkelig jobbe - men forstår at jeg ikke klarer det nå. Har forsøkt flere ganger, imot råd fra lege og psykolog, men jeg har VILLET jobbe. Men det har gått galt hver eneste gang, og jeg stoler på deres vurderinger nå. En gang kommer jeg tilbake til arbeidslivet sier de (kanskje aldri 100%, men noe), men det tar tid og det er det grunner til.

Men det føles likevel ikke godt å få penger jeg ikke har jobbet for. Og intrykket i media om all trygdesvindel og alle som ikke gidder å jobbe trigger meg veldig. Og det blir enda verre å få penger jeg ikke har jobbet/gjort meg fortjent til.

Det har jo vært så mye i media om at det er for mange på trygd. Men ved dette så drar de alle over en kam.

Gjør det heller vanskeligere å jukse (nå vet jeg ikke hvor lett det er å jukse).

[Dorthe]

Hva er forskjellen fra gamle regler her da? Jeg synes de virker ganske like

[Gjest blant annet]

Må innrømme at dette skremmer meg. Har ikke satt meg veldig inn i det, men virker utrolig omfattende. Målet er sikkert å gjøre det så tungvint at man heller vil jobbe, nesten så jeg føler at dersom man klarer å følge opp alt dette så klarer man en eller annen form for jobb.

Jeg vil virkelig jobbe, men klarer ikke. Har forsøkt og forsøkt og lege og psykolog presset på i flere år før jeg godtok å søke om stønad. Hadde jeg hørt på dem før og ikke presset meg sånn så kanskje jeg hadde klart jobb nå. I stedet for å måtte kollapse fullstendig før jeg innså at jeg ikke klarte mer.

Dette merker jeg stresser meg enormt. Og jeg vil virkelig, virkelig jobbe - men forstår at jeg ikke klarer det nå. Har forsøkt flere ganger, imot råd fra lege og psykolog, men jeg har VILLET jobbe. Men det har gått galt hver eneste gang, og jeg stoler på deres vurderinger nå. En gang kommer jeg tilbake til arbeidslivet sier de (kanskje aldri 100%, men noe), men det tar tid og det er det grunner til.

Men det føles likevel ikke godt å få penger jeg ikke har jobbet for. Og intrykket i media om all trygdesvindel og alle som ikke gidder å jobbe trigger meg veldig. Og det blir enda verre å få penger jeg ikke har jobbet/gjort meg fortjent til.

Det har jo vært så mye i media om at det er for mange på trygd. Men ved dette så drar de alle over en kam.

Gjør det heller vanskeligere å jukse (nå vet jeg ikke hvor lett det er å jukse).

''Det har jo vært så mye i media om at det er for mange på trygd. Men ved dette så drar de alle over en kam. Gjør det heller vanskeligere å jukse (nå vet jeg ikke hvor lett det er å jukse).''

Som ett av de første tiltakene for å begrense utbetaling av trygdepenger, burde reglene for hvem som kan motta trygd eller ikke, endres.

Her i Norge blir man automatisk medlem av Folketrygden hvis man har arbeidet i landet i minst ett år (eller var det 3 mnd?), og får da krav på ALLE trygdeytelser.

Tenk hvilken kilde til juks, fanteri, bedrag og lureri for våre nye "landsmenn"... Hørte om en polakk som jobbet i Norge lenge nok til at han ble medlem av Folketrygden og fikk krav på ytelser. Han oppgav blant annet at han hadde 8 barn hjemme i Polen som han måtte få ekstra penger for. Norske myndigheter sjekket ikke opp i om dette stemte eller ikke, bare utbetalte. Han fikk også andre stønader som han mente han hadde "krav" på.

Så mitt forslag til politikerne er at de, i tillegg til andre tiltak, må høyne grensen for hvor lenge man må bo i landet for å ha krav på trygdepengene "våre".

[Gjest trist jente]

''Det har jo vært så mye i media om at det er for mange på trygd. Men ved dette så drar de alle over en kam. Gjør det heller vanskeligere å jukse (nå vet jeg ikke hvor lett det er å jukse).''

Som ett av de første tiltakene for å begrense utbetaling av trygdepenger, burde reglene for hvem som kan motta trygd eller ikke, endres.

Her i Norge blir man automatisk medlem av Folketrygden hvis man har arbeidet i landet i minst ett år (eller var det 3 mnd?), og får da krav på ALLE trygdeytelser.

Tenk hvilken kilde til juks, fanteri, bedrag og lureri for våre nye "landsmenn"... Hørte om en polakk som jobbet i Norge lenge nok til at han ble medlem av Folketrygden og fikk krav på ytelser. Han oppgav blant annet at han hadde 8 barn hjemme i Polen som han måtte få ekstra penger for. Norske myndigheter sjekket ikke opp i om dette stemte eller ikke, bare utbetalte. Han fikk også andre stønader som han mente han hadde "krav" på.

Så mitt forslag til politikerne er at de, i tillegg til andre tiltak, må høyne grensen for hvor lenge man må bo i landet for å ha krav på trygdepengene "våre".

Helt enig! Har hørt om mange tilsvarende tilfeller av det du beskriver. Man kommer til landet kun for å opparbeide trygderettigheter og så er man reddet økonomisk.

Reglene burde virkelig endres.

At så mange som kommer hit spekulerer i det mistenkeliggjør de som kommer hit og faktisk vil jobbe, men av en eller annen uforutsett/uplanlagt grunn ikke klarer å jobbe. Da er det helt riktig i mine øyne at de skal motta stønad som andre. Og disse blir jo automatisk mistenkeliggjort.

[Gjest blant annet]

Helt enig! Har hørt om mange tilsvarende tilfeller av det du beskriver. Man kommer til landet kun for å opparbeide trygderettigheter og så er man reddet økonomisk.

Reglene burde virkelig endres.

At så mange som kommer hit spekulerer i det mistenkeliggjør de som kommer hit og faktisk vil jobbe, men av en eller annen uforutsett/uplanlagt grunn ikke klarer å jobbe. Da er det helt riktig i mine øyne at de skal motta stønad som andre. Og disse blir jo automatisk mistenkeliggjort.

Ja, det er synd.

Men la oss si at de minst må jobbe og bo her i fem år først? Da hadde nok maaange falt av lasset og blitt avslørt lenge før tida.

[Gjest trist jente]

Hva er forskjellen fra gamle regler her da? Jeg synes de virker ganske like

Forskjellene blir nok litt ulike avhengig av hvilken ytelse du går på fra før. Hvis du har en stønad nå kan du gå inn på nav.no og så får du mer konkret informasjon om hva forskjellen blir for deg.

Tror ikke jeg har ork eller nok informasjon til å gjøre rede for alle forskjeller. Både fordi jeg ikke vet alt, og at forslkjellene blir ulike utifra hvilken ytelse du går på fra før. Går du feks på attføring sender du meldekort og får utbetalt hver 14. dag - nå skal alle sende meldekort.

Hvis du er interessert i å lese mer om forskjellene og hva arbeidsavklaringspenger innebærer så gå inn på nav.no og søk på arbeidsavklaringspenger.

[Gjest trist jente]

Ja, det er synd.

Men la oss si at de minst må jobbe og bo her i fem år først? Da hadde nok maaange falt av lasset og blitt avslørt lenge før tida.

Mulig løsning det absolutt.

Men det er jo absolutt viktig å huske at det ikke bare er utenlandske som jukser.

[Dorthe]

Forskjellene blir nok litt ulike avhengig av hvilken ytelse du går på fra før. Hvis du har en stønad nå kan du gå inn på nav.no og så får du mer konkret informasjon om hva forskjellen blir for deg.

Tror ikke jeg har ork eller nok informasjon til å gjøre rede for alle forskjeller. Både fordi jeg ikke vet alt, og at forslkjellene blir ulike utifra hvilken ytelse du går på fra før. Går du feks på attføring sender du meldekort og får utbetalt hver 14. dag - nå skal alle sende meldekort.

Hvis du er interessert i å lese mer om forskjellene og hva arbeidsavklaringspenger innebærer så gå inn på nav.no og søk på arbeidsavklaringspenger.

Jeg har uføretrygd jeg, men har til og med måtte sende inn meldekort på den i en periode fordi jeg gikk på kurs gjennom NAV. Jeg har vært gjennom nesten hele regla, bortsett fra rehabiliteringspenger for det fikk man bare hvis man hadde mulighet til å bli frisk igjen.

[Gjest trist jente]

Jeg har uføretrygd jeg, men har til og med måtte sende inn meldekort på den i en periode fordi jeg gikk på kurs gjennom NAV. Jeg har vært gjennom nesten hele regla, bortsett fra rehabiliteringspenger for det fikk man bare hvis man hadde mulighet til å bli frisk igjen.

Hvis det er TU du har så er det dette som står på nav sine sider:

Fra 1. mars 2010 blir det innført en ny stønad som erstatter tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger.

Har du et vedtak om tidsbegrenset uførestønad som varer lenger enn 28. februar 2010, vil du automatisk ha rett til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler fra og med mars. Du trenger ikke sette fram ny søknad.

Perioden overgangsreglene gjelder (overgangsperioden) vil være lik den opprinnelige vedtaksperioden du har fått innvilget, men ikke lenger enn til og med 31. desember 2012. Hvis ditt vedtak om tidsbegrenset uførestønad varer ut over denne datoen, vil stønaden etter 31. desember 2012 bli beregnet etter ordinære regler om arbeidsavklaringspenger.

Hva betyr dette for deg som har tidsbegrenset uførestønad?

Arbeidsavklaringspenger beregnes på samme måte som tidsbegrenset uførestønad med unntak av barnetillegg. For deg som har tidsbegrenset uførestønad betyr endringen følgende:

-Du vil få en ny dagsats basert på den du har nå

-Har du hatt krav på særfradrag for alder og uførhet, vil du i

stedet få utbetalt et tillegg til dagsatsen, fordi arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt

-Du vil få videreført barnetillegget du ville hatt krav på per 28. februar 2010

-Har du en uføregrad på mindre enn 100 prosent, vil stønaden din bli oppjustert til 100 prosent. Utbetaling vil deretter være avhengig av hvor mye du arbeider fra periode til periode.

Fra og med mars 2010 må du sende inn meldekort som grunnlag for utbetalingen din.

Du vil få utbetaling etterskuddsvis hver 14. dag istedenfor en gang i måneden

Du bør revurdere dine betalingsavtaler som avtalegiro, faste trekk i bank og lignende

Du må sende meldekort

For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger, må du sende meldekort hver 14. dag, slik de som mottar attføringspenger gjør i dag.

På kortet oppgir du arbeid og aktivitet de forrige 14 dagene, og bekrefter at du vil være registrert i neste periode.

Utbetaling skjer på bakgrunn av det du oppgir på kortet, og det er veldig viktig at du sender det inn til riktig tid. Sender du kortet for sent, kan utbetalingen bli redusert. Har du rimelig grunn til å melde deg for sent, kan du få etterbetalt det som er redusert.

Meldekortet kan sendes via Internett eller i posten. Sender du kortet via Internett, får du hjelp til å fylle ut kortet korrekt, pengene blir raskere utbetalt og du sparer porto. Brukernavn og passord får du ved å registrere deg på www.nav.no

Etterskuddsvis utbetaling

Arbeidsavklaringspenger blir utbetalt på etterskudd hver 14. dag, i motsetning til tidsbegrenset uførestønad som blir utbetalt rundt den 23. hver måned. Tidspunkt for utbetaling vil fra mars være avhengig av at du sender meldekortet til riktig tid.

Har du avtalegiro, faste trekk eller lignende? Da kan det være lurt å tilpasse datoene for disse betalingsavtalene til at du vil ha utbetaling hver 14. dag istedenfor en gang i måneden.

Overgangsregler - barnetillegg, friinntekt, honnørkort og opphold i utlandet

Du vil få videreført barnetillegget du ville hatt krav på per 28. februar 2010. Hvis et barn fyller 18 eller du ikke forsørger barnet lenger, vil tillegget reduseres med 17 kroner per dag. Får du forsørgeransvar for barn etter 1. mars 2010, kan du få standardisert barnetillegg på 27 kroner per dag for disse. Andre endringer vil ikke føre til ny beregning.

Alt lønnet arbeid skal oppgis på meldekortet, og vil som hovedregel føre til at arbeidsavklaringspengene inkludert barnetillegg blir redusert.

Som en erstatning for friinntekten, kan du i overgangsperioden oppgi 16 timer arbeid på meldekortet, uten at arbeidsavklaringspengene blir redusert.

Personer som har mottatt tidsbegrenset uførestønad kan arbeide inntil 80 prosent i en 14-dagersperiode uten at ytelsen bortfaller, så lenge saken er omfattet av overgangsreglene.

Har du honnørkort, kan du beholde dette så lenge overgangsreglene gjelder.

Du kan oppholde deg i utlandet så lenge overgangsreglene gjelder. Forutsetningen er at dette ikke er til hinder for avtalt aktivitet.

Hvorfor nytt regelverk?

Bakgrunnen for å innføre arbeidsavklaringspenger er at Stortinget ønsker et enklere regelverk. Du som bruker skal slippe å bli sendt mellom ulike stønadsordninger, hvor du gjentatte ganger må dokumentere helsetilstanden og arbeidsevnen din.

Med arbeidsavklaringspenger skal det være et større fokus på den enkeltes muligheter, og hva som skal til for å komme i arbeid eller aktivitet. Ordningen skal bidra til en tidligere og tettere oppfølging fra NAV, som skal føre folk raskere tilbake i arbeid eller aktivitet. For noen kan resultatet også være en avklaring i forhold til varig uførepensjon.

Publisert 02.11.09

Dersom du har varig tror jeg ikke det medfører noen endringer.

''har til og med måtte sende inn meldekort på den i en periode fordi jeg gikk på kurs gjennom NAV.''

Da er det jo pga kurset du måtte sende meldekort, ved vanlig tidsbegrenset ufør sender du ikke meldekort. Kun ved attføring man tidligere har sendt meldekort og fått utbetalt hver 14. dag i stedet for en gang i måneden.

[Gjest imzedimze]

Må innrømme at dette skremmer meg. Har ikke satt meg veldig inn i det, men virker utrolig omfattende. Målet er sikkert å gjøre det så tungvint at man heller vil jobbe, nesten så jeg føler at dersom man klarer å følge opp alt dette så klarer man en eller annen form for jobb.

Jeg vil virkelig jobbe, men klarer ikke. Har forsøkt og forsøkt og lege og psykolog presset på i flere år før jeg godtok å søke om stønad. Hadde jeg hørt på dem før og ikke presset meg sånn så kanskje jeg hadde klart jobb nå. I stedet for å måtte kollapse fullstendig før jeg innså at jeg ikke klarte mer.

Dette merker jeg stresser meg enormt. Og jeg vil virkelig, virkelig jobbe - men forstår at jeg ikke klarer det nå. Har forsøkt flere ganger, imot råd fra lege og psykolog, men jeg har VILLET jobbe. Men det har gått galt hver eneste gang, og jeg stoler på deres vurderinger nå. En gang kommer jeg tilbake til arbeidslivet sier de (kanskje aldri 100%, men noe), men det tar tid og det er det grunner til.

Men det føles likevel ikke godt å få penger jeg ikke har jobbet for. Og intrykket i media om all trygdesvindel og alle som ikke gidder å jobbe trigger meg veldig. Og det blir enda verre å få penger jeg ikke har jobbet/gjort meg fortjent til.

Det har jo vært så mye i media om at det er for mange på trygd. Men ved dette så drar de alle over en kam.

Gjør det heller vanskeligere å jukse (nå vet jeg ikke hvor lett det er å jukse).

Det er jo ikke noe omfattende og vanskelig med dette. Eneste forskjellen er at du får penger hver 14. dag istedet for en gang i måneden (noe som er noe dritt, men sånn er det bare), og at man på nett fyller ut et meldekort, er bare å sette noen kryss, veldig enkelt. De viser deg på NAV hvordan man gjør det.

[Gjest okada]

Det er jo ikke noe omfattende og vanskelig med dette. Eneste forskjellen er at du får penger hver 14. dag istedet for en gang i måneden (noe som er noe dritt, men sånn er det bare), og at man på nett fyller ut et meldekort, er bare å sette noen kryss, veldig enkelt. De viser deg på NAV hvordan man gjør det.

Kan ikke forstå at det blir enklere for de som jobber på NAV å forholde seg til dette? Det blir jo mye mere skjema å gå igjennom og forholde seg til?

For meg innebærer det at jeg må få delt opp huslånet i to trekk. Jeg er bipolar og stoler ikke helt på meg selv at jeg ikke bruker opp pengene i en "happy" periode. Da er jeg ut å kjøre økonomisk ganske raskt. Men det er jo "bare" å snakke med banken..

[Gjest trist jente]

Det er jo ikke noe omfattende og vanskelig med dette. Eneste forskjellen er at du får penger hver 14. dag istedet for en gang i måneden (noe som er noe dritt, men sånn er det bare), og at man på nett fyller ut et meldekort, er bare å sette noen kryss, veldig enkelt. De viser deg på NAV hvordan man gjør det.

For meg er dette absolutt ikke "bare". Sikkert enkelt for de fleste men jeg føler ikke det.

[Dorthe]

Hvis det er TU du har så er det dette som står på nav sine sider:

Fra 1. mars 2010 blir det innført en ny stønad som erstatter tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger.

Har du et vedtak om tidsbegrenset uførestønad som varer lenger enn 28. februar 2010, vil du automatisk ha rett til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler fra og med mars. Du trenger ikke sette fram ny søknad.

Perioden overgangsreglene gjelder (overgangsperioden) vil være lik den opprinnelige vedtaksperioden du har fått innvilget, men ikke lenger enn til og med 31. desember 2012. Hvis ditt vedtak om tidsbegrenset uførestønad varer ut over denne datoen, vil stønaden etter 31. desember 2012 bli beregnet etter ordinære regler om arbeidsavklaringspenger.

Hva betyr dette for deg som har tidsbegrenset uførestønad?

Arbeidsavklaringspenger beregnes på samme måte som tidsbegrenset uførestønad med unntak av barnetillegg. For deg som har tidsbegrenset uførestønad betyr endringen følgende:

-Du vil få en ny dagsats basert på den du har nå

-Har du hatt krav på særfradrag for alder og uførhet, vil du i

stedet få utbetalt et tillegg til dagsatsen, fordi arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt

-Du vil få videreført barnetillegget du ville hatt krav på per 28. februar 2010

-Har du en uføregrad på mindre enn 100 prosent, vil stønaden din bli oppjustert til 100 prosent. Utbetaling vil deretter være avhengig av hvor mye du arbeider fra periode til periode.

Fra og med mars 2010 må du sende inn meldekort som grunnlag for utbetalingen din.

Du vil få utbetaling etterskuddsvis hver 14. dag istedenfor en gang i måneden

Du bør revurdere dine betalingsavtaler som avtalegiro, faste trekk i bank og lignende

Du må sende meldekort

For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger, må du sende meldekort hver 14. dag, slik de som mottar attføringspenger gjør i dag.

På kortet oppgir du arbeid og aktivitet de forrige 14 dagene, og bekrefter at du vil være registrert i neste periode.

Utbetaling skjer på bakgrunn av det du oppgir på kortet, og det er veldig viktig at du sender det inn til riktig tid. Sender du kortet for sent, kan utbetalingen bli redusert. Har du rimelig grunn til å melde deg for sent, kan du få etterbetalt det som er redusert.

Meldekortet kan sendes via Internett eller i posten. Sender du kortet via Internett, får du hjelp til å fylle ut kortet korrekt, pengene blir raskere utbetalt og du sparer porto. Brukernavn og passord får du ved å registrere deg på www.nav.no

Etterskuddsvis utbetaling

Arbeidsavklaringspenger blir utbetalt på etterskudd hver 14. dag, i motsetning til tidsbegrenset uførestønad som blir utbetalt rundt den 23. hver måned. Tidspunkt for utbetaling vil fra mars være avhengig av at du sender meldekortet til riktig tid.

Har du avtalegiro, faste trekk eller lignende? Da kan det være lurt å tilpasse datoene for disse betalingsavtalene til at du vil ha utbetaling hver 14. dag istedenfor en gang i måneden.

Overgangsregler - barnetillegg, friinntekt, honnørkort og opphold i utlandet

Du vil få videreført barnetillegget du ville hatt krav på per 28. februar 2010. Hvis et barn fyller 18 eller du ikke forsørger barnet lenger, vil tillegget reduseres med 17 kroner per dag. Får du forsørgeransvar for barn etter 1. mars 2010, kan du få standardisert barnetillegg på 27 kroner per dag for disse. Andre endringer vil ikke føre til ny beregning.

Alt lønnet arbeid skal oppgis på meldekortet, og vil som hovedregel føre til at arbeidsavklaringspengene inkludert barnetillegg blir redusert.

Som en erstatning for friinntekten, kan du i overgangsperioden oppgi 16 timer arbeid på meldekortet, uten at arbeidsavklaringspengene blir redusert.

Personer som har mottatt tidsbegrenset uførestønad kan arbeide inntil 80 prosent i en 14-dagersperiode uten at ytelsen bortfaller, så lenge saken er omfattet av overgangsreglene.

Har du honnørkort, kan du beholde dette så lenge overgangsreglene gjelder.

Du kan oppholde deg i utlandet så lenge overgangsreglene gjelder. Forutsetningen er at dette ikke er til hinder for avtalt aktivitet.

Hvorfor nytt regelverk?

Bakgrunnen for å innføre arbeidsavklaringspenger er at Stortinget ønsker et enklere regelverk. Du som bruker skal slippe å bli sendt mellom ulike stønadsordninger, hvor du gjentatte ganger må dokumentere helsetilstanden og arbeidsevnen din.

Med arbeidsavklaringspenger skal det være et større fokus på den enkeltes muligheter, og hva som skal til for å komme i arbeid eller aktivitet. Ordningen skal bidra til en tidligere og tettere oppfølging fra NAV, som skal føre folk raskere tilbake i arbeid eller aktivitet. For noen kan resultatet også være en avklaring i forhold til varig uførepensjon.

Publisert 02.11.09

Dersom du har varig tror jeg ikke det medfører noen endringer.

''har til og med måtte sende inn meldekort på den i en periode fordi jeg gikk på kurs gjennom NAV.''

Da er det jo pga kurset du måtte sende meldekort, ved vanlig tidsbegrenset ufør sender du ikke meldekort. Kun ved attføring man tidligere har sendt meldekort og fått utbetalt hver 14. dag i stedet for en gang i måneden.

Jeg er på varig og har vært det det siden 2003 og gikk på kurs i 2005 for å se om det var mulig å finne noen som ville ansette meg. Det var det ikke, så derfor går jeg fremdeles på uføretrygd. Før det gikk jeg på yrkesmessig attføring i 10 år.

[Gjest imzedimze]

For meg er dette absolutt ikke "bare". Sikkert enkelt for de fleste men jeg føler ikke det.

du vil bli sjokkert over hvor enkelt det er.

er som sagt bare å sette noen kryss!

jeg gråt og var dritfortvilet da jeg måtte begynne med det selv også, da de tvang meg over på attføring fra rehabiliteringspenger fordi jeg måtte skifte skole for å få fullført videregående, siden man ikke har noen rettigheter til å fullføre videregående når man er over en viss alder, noe jeg ikke hadde fått gjort siden jeg var syk før jeg var ferdig med videregående. Så jeg satt gråtende på nav og sa jeg ikke skjønte noenting av dette. Dama på nav trodde jeg hadde dysleksi siden jeg trodde det skulle være så vanskelig. Men hun viste meg det, og det var som sagt bare noen kryss og ikke noe problem.

og det er det ikke for deg heller selv om du innbiler deg selv det nå fordi du ikke vet hva det går ut på.-

[Gjest trist jente]

du vil bli sjokkert over hvor enkelt det er.

er som sagt bare å sette noen kryss!

jeg gråt og var dritfortvilet da jeg måtte begynne med det selv også, da de tvang meg over på attføring fra rehabiliteringspenger fordi jeg måtte skifte skole for å få fullført videregående, siden man ikke har noen rettigheter til å fullføre videregående når man er over en viss alder, noe jeg ikke hadde fått gjort siden jeg var syk før jeg var ferdig med videregående. Så jeg satt gråtende på nav og sa jeg ikke skjønte noenting av dette. Dama på nav trodde jeg hadde dysleksi siden jeg trodde det skulle være så vanskelig. Men hun viste meg det, og det var som sagt bare noen kryss og ikke noe problem.

og det er det ikke for deg heller selv om du innbiler deg selv det nå fordi du ikke vet hva det går ut på.-

Jeg har vært på attføring og sendte da inn meldekort. Var mye bedre da enn jeg er nå og det var utrolig stressende og vanskelig den gang. Mange ganger jeg mistet penger fordi jeg ikke klarte å holde oversikten, sende inn til riktig tid osv. Var livredd for å krysse av feil og dermed uplanlagt svindle. Fikk mye hjelp til å klare å følge det opp da, men likevel var det et stort problem.

Nå er jeg mye verre enn den gang - da klarte jeg å jobbe noe ihvertfall. Har mye mindre overkudd både fysisk og psykisk enn den gang. Og har mye mindre oversikt og kontroll over dagene nå. Klarer ikke følge med på datoer, ukedager osv.

[Gjest trist jente]

Jeg er på varig og har vært det det siden 2003 og gikk på kurs i 2005 for å se om det var mulig å finne noen som ville ansette meg. Det var det ikke, så derfor går jeg fremdeles på uføretrygd. Før det gikk jeg på yrkesmessig attføring i 10 år.

Så synd at de ikke klarte å tilrettelegge noe for deg - alle er jo tjent med at du jobber. Og du vil selv!

Uansett ikke noe god følelse å gå på trygd synes jeg. Lege og psykolog har ymtet frempå å søke om varig, men jeg merker en motstand mot det. De forklarer at varig ikke nødvendigvis er varig, men gir en større stabilitet over tid, og at jeg kan komme ut i jobb når jeg er klar - uten tidspress. Det er jo ogå flere økonomiske fordeler med varig fremfor TU. Men å søke om varig sitter langt inne.

Når du har varig er jeg ganske sikker på at det ikke blir noen endringer for deg.

[Dorthe]

Så synd at de ikke klarte å tilrettelegge noe for deg - alle er jo tjent med at du jobber. Og du vil selv!

Uansett ikke noe god følelse å gå på trygd synes jeg. Lege og psykolog har ymtet frempå å søke om varig, men jeg merker en motstand mot det. De forklarer at varig ikke nødvendigvis er varig, men gir en større stabilitet over tid, og at jeg kan komme ut i jobb når jeg er klar - uten tidspress. Det er jo ogå flere økonomiske fordeler med varig fremfor TU. Men å søke om varig sitter langt inne.

Når du har varig er jeg ganske sikker på at det ikke blir noen endringer for deg.

Jeg vil gjerne jobbe jeg, men akkurat nå passer det dårlig for jeg har vært syk i flere mnd. Men jeg har prøvd så lenge å finne jobb og klarer ikke og inntekt må jeg ha.

[Gjest golo]

Jeg har vært på attføring og sendte da inn meldekort. Var mye bedre da enn jeg er nå og det var utrolig stressende og vanskelig den gang. Mange ganger jeg mistet penger fordi jeg ikke klarte å holde oversikten, sende inn til riktig tid osv. Var livredd for å krysse av feil og dermed uplanlagt svindle. Fikk mye hjelp til å klare å følge det opp da, men likevel var det et stort problem.

Nå er jeg mye verre enn den gang - da klarte jeg å jobbe noe ihvertfall. Har mye mindre overkudd både fysisk og psykisk enn den gang. Og har mye mindre oversikt og kontroll over dagene nå. Klarer ikke følge med på datoer, ukedager osv.

Jeg synes da du skal høre på din lege og psykolog. Min lege har sagt at vi på grunn av den nye ordningen nå søker om varig uførepensjon, da jeg ikke er hverken psykisk eller fysisk i stand til å aktivt ta del i en vei tilbake til arbeidslivet og det er faktisk et krav for å motta denne stønaden. Jeg synes som deg at det er vondt å tenke varig ufør, men min lege sa at varig ufør ikke betyr varig ekskludering fra arbeidslivet. Man kan si i fra seg uførepensjon om man blir i stand til å arbeide på et senere tidspunkt.

[Gjest trist jente]

Jeg synes da du skal høre på din lege og psykolog. Min lege har sagt at vi på grunn av den nye ordningen nå søker om varig uførepensjon, da jeg ikke er hverken psykisk eller fysisk i stand til å aktivt ta del i en vei tilbake til arbeidslivet og det er faktisk et krav for å motta denne stønaden. Jeg synes som deg at det er vondt å tenke varig ufør, men min lege sa at varig ufør ikke betyr varig ekskludering fra arbeidslivet. Man kan si i fra seg uførepensjon om man blir i stand til å arbeide på et senere tidspunkt.

Takk for at du ville dele dette med meg.

Lege og psykolog har brukt nøyaktig de samme argumentene ifht at varig ikke betyr varig. Men at jeg da får den tiden jeg trenger for å klare arbeidslivet igjen. Uten noe tidspress.

Og at dersom jeg skal ut i jobb og det ikke går likevel så har man tre år på seg til gå tilbake til ufør. Et sikkerhetsnett der og da kan man lettere forsøke.

'' å aktivt ta del i en vei tilbake til arbeidslivet og det er faktisk et krav for å motta denne stønaden.''

Nettopp det jeg ikke er i stand til slik situasjonen er nå.

Men kravene for å få innvilget varig er vel ganske strengere enn TU?