Jeg vil ha barn, hun vil vente.

[mrxx]

Jeg synes dette er altfor tidlig etter bare 8 måneder. Dere han knapt blitt kjent, så jeg skjønner henne veldig godt at hun ikke vil ha barn med deg nå. Det betyr ikke at hun ikke vil ha barn med deg, men at det er for tidlig, det er greit å bli skikkelig kjent først.

Hun er fornuftig som vil avvente dette.

Hadde ei jente begynt å bable om barn til meg etter kun 8 måneder så hadde jeg begynt å lure, i tillegg kan det være at jeg hadde trukket meg llitt unna.

Det å få barn er ganske alvorlig og jeg ville ha vært veldig sikker på at jeg kjente alle sider ved partneren før jeg bestemte meg for det.

[Gjest laj]

Jeg er helt enig med de under. Synd det er alt for tidlig å planlegge barn etter 8 månder.

Heisann....Vil bare si at det å ha ett barn med en eks, gjør at man forhåpenligvis vil tenke seg 2 eller 3 ganger om, får man får neste barn med nåværende kjærste. Å ha barn krever at forholdet har en stabil "grunnmur", særlig når barnet blir 2-3 års alderen (mange skilsmisser skjer da)....Ett barn skal heller ikke bruke til å lappe sammen forholdet, og masing føre ikke noe godt med seg, skaper bare splittelse og avstand..Ta det med ro, og gleder deg over å de små tingene i hverdagen....med tid og stunder vil du nok få det barnet du ønsker deg...Lykke til.

[trollemor;o)]

Jeg skjønner henne veldig godt....

Hun har sikkert ikke lyst å ende opp med flere barn med forskjellige fedre. Derfor vil hun selvsagt være sikker på at det blir dere 4ever;o)

(Jeg får en litt sånn tulleinnlegg følese v dette innlegget)

[Gjest Fioletta]

Heisann....Vil bare si at det å ha ett barn med en eks, gjør at man forhåpenligvis vil tenke seg 2 eller 3 ganger om, får man får neste barn med nåværende kjærste. Å ha barn krever at forholdet har en stabil "grunnmur", særlig når barnet blir 2-3 års alderen (mange skilsmisser skjer da)....Ett barn skal heller ikke bruke til å lappe sammen forholdet, og masing føre ikke noe godt med seg, skaper bare splittelse og avstand..Ta det med ro, og gleder deg over å de små tingene i hverdagen....med tid og stunder vil du nok få det barnet du ønsker deg...Lykke til.

Du har svart på midt innlegg, ikke trådstarteren.. Regner med det er han du vil svare, og ikke meg...

[fyrlykt]

Hvorfor vil du ha barn så raskt? Du kan vel bruke tiden til å binde deg til hennes barn først?

Tror du at du mister henne hvis dere ikke får et barn sammen raskt?

Det mest fornuftige er nok å vente.

[fyrlykt]

Skjønner det.

Derfor jeg lurer på hva "folk" ville tenkt.

Personlig synes jeg det er rart, klarer ikke helt å sette ord på det.

Jeg gjemte på forlovelsesringene som min eldste datters far og jeg brukte, og når dattereb vår ble konfirmert fikk hun ringene og fikk lagd smykke til seg selv av de.

Hun syntes det var utrolig flott at jeg hadde tatt vare på ringene med tanke på henne.

Et forhold tar slutt men foreldrebåndet består, og etterhvert bindes man sammen av barnebarn. )

[Bookworm]

Siden dere traff hverandre i januar, er jeg da fullstendig enig med henne, og du må la være å mase! Det er alt for tidlig for dere å få barn sammen, dere må kjenne hverandre bedre først.

[Persille1365381127]

Om du ikke har rundet 40, så er 8 mndr ALT for lite.

Og hvertfall når hun har et barn fra før av! Hun kommer ikke til å få et barn til med noen før hun er 100% sikker på at det er et forhold som vil vare, og at det er en mann hun kan forholde seg til selv om forholdet ikke skulle vare. Hun har lært av det hun allerede har vært gjennom, og hun kommer ikke til å gjøre de samme feilene igjen - i hvertfall ikke om hun kan unngå det.

Noe sier meg at du er ganske ung, og relativt idealistisk?

Når det kommer til ringene; jeg har flere ting jeg har fått av faren til datteren min - smykker og annet. Selv om vi ikke er sammen lenger, så er han faren til datteren min - og vi er hennes foreldre SAMMEN. Med andre ord skal det arves, vi skal treffes igjen - og hun skal ha en relasjon til oss begge resten av livet.

Jeg synes det som ble skrevet under her om forlovelsesringer som ble smeltet om til en konfirmasjonsgave var en vakker tanke

Datteren min skal arve smykkene jeg har fått av ham etter meg. Nå er hun seks år, så det er for tidlig - men jeg kvitter meg ikke med den selv om hun ikke er gammel nok.

Da vi fikk barn fikk vi en del ting i gaver av andre, det vi fikk av hans familie beholdt han. Nå skal han ha barn med sin nye kone, og de tingene gjenbrukes til hans andre barn. Begge er hans barn, begge er like mye verdt for hans familie - at barna har to forskjellige mødre er irrelevant.

Konklusjon; igjen virker du ung og umoden - og du har litt issues du må jobbe med...

[Gjest Snuffy29]

Om du ikke har rundet 40, så er 8 mndr ALT for lite.

Og hvertfall når hun har et barn fra før av! Hun kommer ikke til å få et barn til med noen før hun er 100% sikker på at det er et forhold som vil vare, og at det er en mann hun kan forholde seg til selv om forholdet ikke skulle vare. Hun har lært av det hun allerede har vært gjennom, og hun kommer ikke til å gjøre de samme feilene igjen - i hvertfall ikke om hun kan unngå det.

Noe sier meg at du er ganske ung, og relativt idealistisk?

Når det kommer til ringene; jeg har flere ting jeg har fått av faren til datteren min - smykker og annet. Selv om vi ikke er sammen lenger, så er han faren til datteren min - og vi er hennes foreldre SAMMEN. Med andre ord skal det arves, vi skal treffes igjen - og hun skal ha en relasjon til oss begge resten av livet.

Jeg synes det som ble skrevet under her om forlovelsesringer som ble smeltet om til en konfirmasjonsgave var en vakker tanke

Datteren min skal arve smykkene jeg har fått av ham etter meg. Nå er hun seks år, så det er for tidlig - men jeg kvitter meg ikke med den selv om hun ikke er gammel nok.

Da vi fikk barn fikk vi en del ting i gaver av andre, det vi fikk av hans familie beholdt han. Nå skal han ha barn med sin nye kone, og de tingene gjenbrukes til hans andre barn. Begge er hans barn, begge er like mye verdt for hans familie - at barna har to forskjellige mødre er irrelevant.

Konklusjon; igjen virker du ung og umoden - og du har litt issues du må jobbe med...

Tja, du er rask til å dømme når du ikke kjenner meg mer enn det jeg skrev. Skjønner jeg burde utdypet mer, men når det er sent og man egentlig vil sove så gjør man ikke det.

For meg er det en ny utfordring å være sammen med en dame som har barn fra før. Og vi jobber aktivt med de utfordringene sammen.

Basert på det siste du skrev, så tar jeg hele innlegget ditt med en klype salt. Du virker mer interesert i å rakke ned enn å komme med råd. Takk for ingenting.

[Flau26]

8 mnd er altfor tidlig til å begynne å tenke på barn.

Hadde min kjæreste mast og krangla, og atpåtil blitt deprimert av dette, så hadde jeg sparka han hardt og høyt ut dørene.

Du viser meget dårlige samboer og farskvaliteter.

Yesss. Og du viser dårlig kjæreste kvaliteter.

[Gjest Snuffy29]

Om du ikke har rundet 40, så er 8 mndr ALT for lite.

Og hvertfall når hun har et barn fra før av! Hun kommer ikke til å få et barn til med noen før hun er 100% sikker på at det er et forhold som vil vare, og at det er en mann hun kan forholde seg til selv om forholdet ikke skulle vare. Hun har lært av det hun allerede har vært gjennom, og hun kommer ikke til å gjøre de samme feilene igjen - i hvertfall ikke om hun kan unngå det.

Noe sier meg at du er ganske ung, og relativt idealistisk?

Når det kommer til ringene; jeg har flere ting jeg har fått av faren til datteren min - smykker og annet. Selv om vi ikke er sammen lenger, så er han faren til datteren min - og vi er hennes foreldre SAMMEN. Med andre ord skal det arves, vi skal treffes igjen - og hun skal ha en relasjon til oss begge resten av livet.

Jeg synes det som ble skrevet under her om forlovelsesringer som ble smeltet om til en konfirmasjonsgave var en vakker tanke

Datteren min skal arve smykkene jeg har fått av ham etter meg. Nå er hun seks år, så det er for tidlig - men jeg kvitter meg ikke med den selv om hun ikke er gammel nok.

Da vi fikk barn fikk vi en del ting i gaver av andre, det vi fikk av hans familie beholdt han. Nå skal han ha barn med sin nye kone, og de tingene gjenbrukes til hans andre barn. Begge er hans barn, begge er like mye verdt for hans familie - at barna har to forskjellige mødre er irrelevant.

Konklusjon; igjen virker du ung og umoden - og du har litt issues du må jobbe med...

Og forøvrig synes jeg ikke det er umodent og prate åpent og ærlig om problemer man kan ha, men deg om det.

[morsan]

Jeg synhes du skal la henne få bedre tid til å tenke over dette, uten konstant mas. At man nøler med å få barn _nå_, er ikke ensbetydende med at man har tvil om forholdet.

Min mann var 28 da vi traff hverandre - det tok overr 7,5 år før vi fikk barn. Hadde det vært opp til meg, hadde vi fått barn 1-2 år tidligere, men det var naturrlig å vente på siste etternøler.

[morsan]

Hvorfor vil du ha barn så raskt? Du kan vel bruke tiden til å binde deg til hennes barn først?

Tror du at du mister henne hvis dere ikke får et barn sammen raskt?

Det mest fornuftige er nok å vente.

''Tror du at du mister henne hvis dere ikke får et barn sammen raskt?''

Jeg vet ikke om dette gjelder trådstarter, og skal heller ikke spekulere i det, men en venninne opplevde at ny partner nesten presset henne til å ville få barn med han ganske snart. Hun hadde barn fra før, og hun mistenkte at han var sjalu på hennes fortid og mente at hun ville knytte seg mer til han dersom de fikk et barn sammen. Han har roet seg betraktelig på dette feltet etterhvert som tiden har gått og han har blitt mer knyttet til hennes barn.

[morsan]

Du bør jobbe mye med sjalusien din.

Det at hun har forlovelsesringen liggende betyr ingen ting. Hun kunne smeltet den om til noe annet, men det koster masse penger Det er færre minner med en ring som ligger og støver ned i en skuff, enn en ny ring som du faktisk bruker.

Vil du ha barn med henne så raskt slik at hun blir mer bundet til deg? Det vil jeg i så fall ikke anbefale. Du kan ikke tvinge noen til å holde sammen med deg. Det er mye bedre å kose seg sammen.

Hun har barn fra før og vet hvordan babyperioden er. Noen stikkord er: konstant trøtt pga lite søvn, ingen sex pga trøtthet, aldri et sekund for seg selv (med en gang man begynner med noe våkner babyen), puppene er mat for ungen og eksisterer ikke for andre, man føler seg ikke bra i kroppen sin, osv.

Om du er bare 29 år, og hun kanskje er enda yngre så vent med å få barn sammen. Dere har faktisk god tid!

''Du bør jobbe mye med sjalusien din.''

Enig.

''Det at hun har forlovelsesringen liggende betyr ingen ting. Hun kunne smeltet den om til noe annet, men det koster masse penger ''

Ja, jeg har aldri vært ringforlovet, men har smeltet om en annen ring jeg fikk av en tidligere kjæreste. Ikke bare kostet det penger til selve arbeidet, men for å få til det resultatet jeg ønsket måtte jeg kjøpe ekstra gull og legge i, og totalt sett ble det ganske mye penger som gikk med på et tidspunkt i livet da jeg hadde ganske lite av det...;-)

[morsan]

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor man vil presse et barn på en partner som helst vil vente litt. Det er et ganske dårlig utgangspunkt for den relativt slitsomme perioden det er å ha en baby sammen.

Ta hensyn til hennes ønske om stabilitet og treåringens soleklare behov for det samme.

''Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor man vil presse et barn på en partner som helst vil vente litt. Det er et ganske dårlig utgangspunkt for den relativt slitsomme perioden det er å ha en baby sammen.''

Enig, og det gjelder uavhengig av om det er mannen eller kvinnen som "maser".

[jubalong70]

Hjelpes meg, dere har jo ikke vært sammen i ett år enda. Ta det litt med ro, og bli skikkelig kjent med hverandre.

Et så nytt forhold som allerede har hatt problemer bør ta skrittene videre i langsomt tempo.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg hadde blitt skremt vekk- dersom min kjærest så tidlig i forholdet hadde direkte mast om å få barn.

[Glimtipper]

Ikke mas mer om barn nå. Som du ser ut i fra svarene du har fått; det er alt for tidlig.

Det finnes aldri noen garantier når man velger å få barn med noen (eller gifte seg for den del), men man kan øke sjansen for å holde sammen om man blir skikkelig kjent først. Dere er jo fremdeles på rosa skyer. Minimum to år sammenlagt og minimum ett år som samboere er mitt forslag, men det er selvfølgelig individuelt.

I tillegg viser du liten omtanke for hennes barn fra tidligere forhold. Han/hun trenger å bli kjent med deg, bli glad i deg og føle seg trygg på sin nye rolle i familien før han må slite med en lillesøster/lillebror i tillegg.

[Persille1365381127]

Tja, du er rask til å dømme når du ikke kjenner meg mer enn det jeg skrev. Skjønner jeg burde utdypet mer, men når det er sent og man egentlig vil sove så gjør man ikke det.

For meg er det en ny utfordring å være sammen med en dame som har barn fra før. Og vi jobber aktivt med de utfordringene sammen.

Basert på det siste du skrev, så tar jeg hele innlegget ditt med en klype salt. Du virker mer interesert i å rakke ned enn å komme med råd. Takk for ingenting.

Vel, jeg har også et barn fra før av - og hadde noen kommet med et sånt forslag til meg hadde jeg antagelig trodd det var en spøk...

Men så hadde du heller ikke fått møte barnet mitt før vi hadde vært sammen noen måneder, og det hadde ikke vært aktuelt å flytte sammen før vi hadde vært sammen ennå flere måneder, og det hadde heller ikke vært aktuelt å få flere barn før jeg hadde bodd med deg lenge nok til å vite at det var det jeg ville fortsette å gjøre resten av livet.

Svaret ditt forsterket vel egentlig bare "ung og umoden"-inntrykket mitt

[Gjest Snuffy29]

Vel, jeg har også et barn fra før av - og hadde noen kommet med et sånt forslag til meg hadde jeg antagelig trodd det var en spøk...

Men så hadde du heller ikke fått møte barnet mitt før vi hadde vært sammen noen måneder, og det hadde ikke vært aktuelt å flytte sammen før vi hadde vært sammen ennå flere måneder, og det hadde heller ikke vært aktuelt å få flere barn før jeg hadde bodd med deg lenge nok til å vite at det var det jeg ville fortsette å gjøre resten av livet.

Svaret ditt forsterket vel egentlig bare "ung og umoden"-inntrykket mitt

Drittkastinga de bekrefter jo også hvorfor jeg tok innlegget ditt med en klype salt.

Det er kanskje en grunn til at du har et barn fra før, og at du er alene i dag. Jeg har aldri sagt jeg var perfekt og at jeg alltid har rett, jeg jobber med meg selv hver dag, kanskje du burde gjøre det samme.

Jeg er i værtfall veldig glad for at kjæresten min er forståelsesfull, det styrker bare mine bånd til henne. Hadde hun trodd jeg spøkte og ledd av meg, eller kastet meg ut når jeg tok opp noe som plaget meg, så hadde valget egentlig vært ganske enkelt. I stedet er jeg glad for at jeg kan prate med henne om alt. Det går forsåvidt begge veier.

Jeg forstår heller ikke hvorfor du er på Doktoronline hvis du ikke har noe annet å bidra med enn drittkasting, føler du deg bedre når du kaller andre "ung&umoden"?

Du mener selv du framstår som voksen og moden?

Jeg og kjæresten min har allerede snakket om dette, og hun viser masse mer forståelse enn deg og en håndfull andre.

Det er allikevel interesant å høre andres synspunkter, selv om enkelte velger å slenge dritt.