Hva skal jeg føle/gjøre?

[Gjest Blæææh]

Føler meg hjelpesløs. Er fortsatt for syk til å ta meg av babyen min, han trengs på jobb og det er der han vil være!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, har dårlig samvittighet ovenfor han, arbeidsgiveren hans og ikke minst babyen min som jeg savner å kunne ta meg 100% av.

Har ingen som kan hjelpe meg å ta meg av babyen heller, vet ikke hva jeg skal gjøre

Begynner å bli deperimert av situasjonen her hjemme også.

[frosken]

Hva er det som feiler deg?

[Gjest Blæææh]

Hva er det som feiler deg?

Årsaken til at jeg ikke klarer å ta meg av den lille er bekken, rygg, nakke og armer.

Går hos kiropraktor, og gjør det jeg blir anbefalt der i forhold til behandlinger og aktivitet.

[frosken]

Årsaken til at jeg ikke klarer å ta meg av den lille er bekken, rygg, nakke og armer.

Går hos kiropraktor, og gjør det jeg blir anbefalt der i forhold til behandlinger og aktivitet.

Men bedring av slike tilstander vil jo normalt ta tid. Tenker du at mannen din skal være hjemme fra jobb på heltid i hele denne perioden?

[Gjest Blæææh]

Men bedring av slike tilstander vil jo normalt ta tid. Tenker du at mannen din skal være hjemme fra jobb på heltid i hele denne perioden?

Nei han kan jo ikke det, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har forsøkt å klare meg alene igjen nå men det går ikke, plagene forverres mye da.

[Glimtipper]

Hvis han må på jobb, så må dere leie inn en barnevakt som kan hjelpe deg noen timer om dagen.

[Liliaceae]

1. Reise hjem til foreldre som kan avlaste litt?

2. Høre med naboer, store skolebarn eller venner om de kan hjelpe til litt med stell av baby, trilleturer?

3. Høre med helsestasjon om de har noe tilbud om hjelp?

4. Få mannen din til å ta morgenstellet og kveldsstellet og ta husarbeide før og etter jobb?

5. organisere deg slik at du slipper mest mulig bæring. Har du plass til å ha vogn inne? Så kan du trille barnet fra rom til rom, istedet for å bære det?

Ta bleieskift i vognen på badet, da slipper du bæring opp og ned fra stellebordet.

(kanskje litt tungvinte løsninger som tar lenger tid, men muligens bedre for ryggen din?)

[Gjest Permisjon for mannen]

Du må bli sykemeldt, og mannen din må ta ut permisjon. Altså ta over din.

Det er ikke alltid at man kan få det som man vil, dessverre, men går mannen din ut i permisjon kan dere i alle fall legge av dere dårlig samvittighet overfor hans arbeidsgiver.

God bedring!

[Dorthe]

Nei han kan jo ikke det, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har forsøkt å klare meg alene igjen nå men det går ikke, plagene forverres mye da.

Ta med deg ungen i senga og bli der.

[Lillemus]

Du må bli sykemeldt, og mannen din må ta ut permisjon. Altså ta over din.

Det er ikke alltid at man kan få det som man vil, dessverre, men går mannen din ut i permisjon kan dere i alle fall legge av dere dårlig samvittighet overfor hans arbeidsgiver.

God bedring!

Hun er uføretrygdet, da har hun vel ikke svangerskapspermisjon, ergo kan ikke mannen ta over permisjonen - for det er vel fremdeles slik at når mor ikke har opptjent rett til permisjon så får ikke far heller?

[Gjest Blæææh]

Ta med deg ungen i senga og bli der.

Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke innlegget ditt, men jeg tolker det som drittkasting!

Grunnen til at jeg sitter her nå med sterke plager er fordi jeg har forsøkt å holde ut i månedsvis for å unngå at min samboer må være hjemme fra jobb for at jeg skal til behandling, eller tenkt, en dag til, jeg klarer en dag til!

Til slutt ble jeg liggende, var så svimmel at jeg ikke klarte løfte hodet fra puta før jeg neste spydde!

Men takk for tipset!!

[Gjest Blæææh]

Hun er uføretrygdet, da har hun vel ikke svangerskapspermisjon, ergo kan ikke mannen ta over permisjonen - for det er vel fremdeles slik at når mor ikke har opptjent rett til permisjon så får ikke far heller?

Stemmer, jeg er ufør. Han har ingen rett til permisjon i det hele tatt.

[Gjest Blæææh]

1. Reise hjem til foreldre som kan avlaste litt?

2. Høre med naboer, store skolebarn eller venner om de kan hjelpe til litt med stell av baby, trilleturer?

3. Høre med helsestasjon om de har noe tilbud om hjelp?

4. Få mannen din til å ta morgenstellet og kveldsstellet og ta husarbeide før og etter jobb?

5. organisere deg slik at du slipper mest mulig bæring. Har du plass til å ha vogn inne? Så kan du trille barnet fra rom til rom, istedet for å bære det?

Ta bleieskift i vognen på badet, da slipper du bæring opp og ned fra stellebordet.

(kanskje litt tungvinte løsninger som tar lenger tid, men muligens bedre for ryggen din?)

Jeg har dessverre ingen som kan hjelpe meg, de fleste jobber selv.

Har forsøkt å tilrettelegge så godt det lar seg gjøre.

Babyen er i en alder der det blir mye bæring, og oppholding på gulvet. Det er det som er det værste for plagene.

[frosken]

Nei han kan jo ikke det, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har forsøkt å klare meg alene igjen nå men det går ikke, plagene forverres mye da.

Du kan be kommunens ergoterapeut komme hjem til deg og sammen med deg se på hvordan du kan stelle barnet osv. på måter som er minst mulig belastende. Kanskje kan det også være aktuelt å søke om tekniske hjelpemidler som kan lette situasjonen.

Du og din mann må vel forsøke å legge en kabal som innebærer at han etterhvert både får gjort jobben sin og samtidig får avlastet deg i tilstrekkelig grad til at du kan få deltatt i behandlingsopplegg osv. Dette kan kreve svært god planlegging, men er vel på sikt helt nødvendig. F.eks. har noen kiropraktorer/fysioterapeuter kveldsåpent en ettermiddag i uken, og kanskje kan du legge en del av treningen til helgene.

Tror det er viktig at du prøver å skille mellom en generell oppgitthet og nedstemthet i forhold at du opplever din mann som lite støttende og ivaretakende - og det at dere sammen må finne ut av hvordan ivareta barnets behov både her og nå og fremover. Det er viktig at du får trent deg opp til et bedre funksjonsnivå - men det er også viktig at din mann i varetar sin jobb og sine behov etter at denne mest akutte fasen er over.

Lykke til :-)

[Lillemus]

Stemmer, jeg er ufør. Han har ingen rett til permisjon i det hele tatt.

Han har nok rett til velferdspermisjon, men det spørs om arbeidsgiver vil gi ham det uansett. Dessuten virker det ikke akkurat som mannen selv er videre interessert i å være hjemme heller.

*Klem til deg*

[Speak]

Jeg har lest innlegge (med dine svar) under. Forstår jo at dette blir uholdbart for deg.

Her må jo noe gjøres. Den føste jeg hadde kontaktet er vel helsestasjon. Fortell at du ikke klarer dette, og spør om de har noen gode råd og tips. For jeg synes at det er flott at du tenker på at barnet ditt skal ha det bra!

Kanskje det er mulig med et avlastningshjem en periode? Eller at mannen din hadde fått en hel eller delvis sykemelding (vet ikke om det er lov). Kanskje det finnes en ungdom eller en "bestemor" som kunne tenke seg å hjelpe til litt. Det har jeg hørt om at andre har gjort.

Kanskje legen din har råd og tips å komme med til om det finnes et hjelpeapparat i slike situasjoner?

Kan det finnes hjelpemidler som du kan bruke? Ergoterapeuter har greie på slike ting, og hjelpemiddelsentralen (?) har hjelpemidler du kan få låne.

[Gjest Blæææh]

Du kan be kommunens ergoterapeut komme hjem til deg og sammen med deg se på hvordan du kan stelle barnet osv. på måter som er minst mulig belastende. Kanskje kan det også være aktuelt å søke om tekniske hjelpemidler som kan lette situasjonen.

Du og din mann må vel forsøke å legge en kabal som innebærer at han etterhvert både får gjort jobben sin og samtidig får avlastet deg i tilstrekkelig grad til at du kan få deltatt i behandlingsopplegg osv. Dette kan kreve svært god planlegging, men er vel på sikt helt nødvendig. F.eks. har noen kiropraktorer/fysioterapeuter kveldsåpent en ettermiddag i uken, og kanskje kan du legge en del av treningen til helgene.

Tror det er viktig at du prøver å skille mellom en generell oppgitthet og nedstemthet i forhold at du opplever din mann som lite støttende og ivaretakende - og det at dere sammen må finne ut av hvordan ivareta barnets behov både her og nå og fremover. Det er viktig at du får trent deg opp til et bedre funksjonsnivå - men det er også viktig at din mann i varetar sin jobb og sine behov etter at denne mest akutte fasen er over.

Lykke til :-)

Tusen takk for et ordentlig svar som jeg ble en del klokere av frosken!

[Gjest Blæææh]

Han har nok rett til velferdspermisjon, men det spørs om arbeidsgiver vil gi ham det uansett. Dessuten virker det ikke akkurat som mannen selv er videre interessert i å være hjemme heller.

*Klem til deg*

Nei han vil nok helst på jobb.

Jeg skjønner selvfølgelig at det er viktig.

Klem

[....AV]

Hun er uføretrygdet, da har hun vel ikke svangerskapspermisjon, ergo kan ikke mannen ta over permisjonen - for det er vel fremdeles slik at når mor ikke har opptjent rett til permisjon så får ikke far heller?

Hvis barnet er født etter 1. juli har far egen rett til fødselspermisjon.

[frosken]

Tusen takk for et ordentlig svar som jeg ble en del klokere av frosken!

Hvis problemene i forhold til daglig fungering blir omfattende, så kan du også snakke med kommunen om muligheter for å få noe hjelp til avlastning/barnepass. Kanskje blir det aktuelt med fremskjøvet barnehagestart på deltid, slik at du kan få mulighet til å ivaretatt behov for behandling og trening.

I mange kommuner organiserer de det slik at man henvender seg til et "søknadskontor" hvor det utredes hvilke typer tiltak som er aktuelle. Hvis du ikke allerede har hatt kontakt med dem, så synes jeg du skal ta kontakt for å diskutere situasjonen.