Hva skal jeg føle/gjøre?

[Gjest Permisjon for mannen]

Hun er uføretrygdet, da har hun vel ikke svangerskapspermisjon, ergo kan ikke mannen ta over permisjonen - for det er vel fremdeles slik at når mor ikke har opptjent rett til permisjon så får ikke far heller?

Opparbeider ikke far seg egen rett til permisjon nå, da?

Uansett - jeg fikk ikke med meg dette med uførepensjon, det er mulig det setter andre begrensninger for dem.

[Dorthe]

Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke innlegget ditt, men jeg tolker det som drittkasting!

Grunnen til at jeg sitter her nå med sterke plager er fordi jeg har forsøkt å holde ut i månedsvis for å unngå at min samboer må være hjemme fra jobb for at jeg skal til behandling, eller tenkt, en dag til, jeg klarer en dag til!

Til slutt ble jeg liggende, var så svimmel at jeg ikke klarte løfte hodet fra puta før jeg neste spydde!

Men takk for tipset!!

Hvorfor det?

Jeg har sjøl hatt minstemann i senga fordi jeg ikke kunne bære ham eller løfte ham opp fra gulvet. Jeg både matet, skiftet og koste med ham der.

[Gjest Elextra]

Jeg har lest innlegge (med dine svar) under. Forstår jo at dette blir uholdbart for deg.

Her må jo noe gjøres. Den føste jeg hadde kontaktet er vel helsestasjon. Fortell at du ikke klarer dette, og spør om de har noen gode råd og tips. For jeg synes at det er flott at du tenker på at barnet ditt skal ha det bra!

Kanskje det er mulig med et avlastningshjem en periode? Eller at mannen din hadde fått en hel eller delvis sykemelding (vet ikke om det er lov). Kanskje det finnes en ungdom eller en "bestemor" som kunne tenke seg å hjelpe til litt. Det har jeg hørt om at andre har gjort.

Kanskje legen din har råd og tips å komme med til om det finnes et hjelpeapparat i slike situasjoner?

Kan det finnes hjelpemidler som du kan bruke? Ergoterapeuter har greie på slike ting, og hjelpemiddelsentralen (?) har hjelpemidler du kan få låne.

''Kanskje det er mulig med et avlastningshjem en periode? ''

Her er det snakk om en baby, og da mener jeg at avlastningshjem for babyen må være absolutt siste utvei!

Hvis hun selv og/eller mannen kan klare å ta seg av babyen med noe hjelp må det da være det eneste rette her. Mannen får da virkelig heller være hjemme en tid (helt eller delvis) enn å sette babyen bort til fremmede.

[Speak]

''Kanskje det er mulig med et avlastningshjem en periode? ''

Her er det snakk om en baby, og da mener jeg at avlastningshjem for babyen må være absolutt siste utvei!

Hvis hun selv og/eller mannen kan klare å ta seg av babyen med noe hjelp må det da være det eneste rette her. Mannen får da virkelig heller være hjemme en tid (helt eller delvis) enn å sette babyen bort til fremmede.

Jeg tror det er bra å være åpen for muligheter her. Et avlastningshjem kan jo brukes noen dager i uka, eller noen dager i mnd. Men det beste tror også jeg er om de kan få¨hjelp hjemme.

[Liliaceae]

Jeg har dessverre ingen som kan hjelpe meg, de fleste jobber selv.

Har forsøkt å tilrettelegge så godt det lar seg gjøre.

Babyen er i en alder der det blir mye bæring, og oppholding på gulvet. Det er det som er det værste for plagene.

Kontakt helsestasjonen, fastlegen, frivillige organisasjoner som kan hjelpe til med avlastning.

Hvis du ikke får hjelp 100% av arbeidstiden til mannen din, er det vel lettere å få mannen din til å ta velferdspermisjon resten av tiden? Da blir det kanskje noen halve dager i uken?

Ikke nedprioriter trening og behandlinger, tenk på helsa!

Prøv heller å legge dette til før eller etter at mannen din slutter på jobb, så slipper han å få delt opp arbeidsdagen. Da blir han mindre samarbeidsvillig etter en stund også kanskje..

[trollemor;o)]

Jeg skjønner at dette er et stort problem. Problemet er mannen din som ikke skjønner at han SKAL være hjemme med babyen.

Snakk om selvopptatt idiot. (Unnskyld, men jeg mener det)

[trollemor;o)]

Nei han vil nok helst på jobb.

Jeg skjønner selvfølgelig at det er viktig.

Klem

Men er jobben viktigere enn babyen og deg??

[Gjest mallet]

Nei han vil nok helst på jobb.

Jeg skjønner selvfølgelig at det er viktig.

Klem

Viktig my ass. Hvordan kan jobben være viktigere enn deg og babyen? Da har han helt feil fokus i livet, mener jeg. Greit nok at han ikke har _lyst_ til å være hjemme, men såpass pliktfølelse og lojalitet overfor familien kan man faktisk forvente av en mann.

Han kan få sykmelding en periode for å være hjemme, selv om du ikke har permisjon.

[Gjest tiltredes]

Du kan be kommunens ergoterapeut komme hjem til deg og sammen med deg se på hvordan du kan stelle barnet osv. på måter som er minst mulig belastende. Kanskje kan det også være aktuelt å søke om tekniske hjelpemidler som kan lette situasjonen.

Du og din mann må vel forsøke å legge en kabal som innebærer at han etterhvert både får gjort jobben sin og samtidig får avlastet deg i tilstrekkelig grad til at du kan få deltatt i behandlingsopplegg osv. Dette kan kreve svært god planlegging, men er vel på sikt helt nødvendig. F.eks. har noen kiropraktorer/fysioterapeuter kveldsåpent en ettermiddag i uken, og kanskje kan du legge en del av treningen til helgene.

Tror det er viktig at du prøver å skille mellom en generell oppgitthet og nedstemthet i forhold at du opplever din mann som lite støttende og ivaretakende - og det at dere sammen må finne ut av hvordan ivareta barnets behov både her og nå og fremover. Det er viktig at du får trent deg opp til et bedre funksjonsnivå - men det er også viktig at din mann i varetar sin jobb og sine behov etter at denne mest akutte fasen er over.

Lykke til :-)

Veldig godt svar og klokt svar frosken

[Gjest Blæææh]

Hvorfor det?

Jeg har sjøl hatt minstemann i senga fordi jeg ikke kunne bære ham eller løfte ham opp fra gulvet. Jeg både matet, skiftet og koste med ham der.

Beklager det er jeg som er nærtagen, men det er ingen mulighet.

[Attekattenoa]

Men bedring av slike tilstander vil jo normalt ta tid. Tenker du at mannen din skal være hjemme fra jobb på heltid i hele denne perioden?

Burde det ikke være en selvfølge at far tar foreldrepermisjon hvis ikke mor kan?

[Gjest Blæææh]

Beklager det er jeg som er nærtagen, men det er ingen mulighet.

Jeg trodde det var ment som at jeg klager, det er nemlig det jeg føler her hjemme, så jeg hadde piggene ute.

Det er jo en mulighet for en periode, men for at jeg skal bli bedre så er ikke løsningen å ligge heller. Men å gå, gå og gå.

[Gjest Blæææh]

Jeg skjønner at dette er et stort problem. Problemet er mannen din som ikke skjønner at han SKAL være hjemme med babyen.

Snakk om selvopptatt idiot. (Unnskyld, men jeg mener det)

Jeg skjønner at jobben er viktig, det er det man lever av.

Jeg får nemlig høre det, jeg jobber jo ikke.

Nå skal han på jobb om morgenen, komme hjem og reise på jobb igjen når babyen har lagt seg for kvelden. Så får vi et økonomisk problem til slutt også, med 2 timers arbeidsvei og ingen samvær så blir nok forholdet varen lenge!

[Gjest Blæææh]

Jeg tror det er bra å være åpen for muligheter her. Et avlastningshjem kan jo brukes noen dager i uka, eller noen dager i mnd. Men det beste tror også jeg er om de kan få¨hjelp hjemme.

Et godt forslag om det hadde vært aktuelt, men jeg skal om så krabbe meg gjennom dagen enn å ha barnet mitt i avlastningshjem. Da får heller han som har skrevet under farskapet ta det ansvaret!

[Gjest Blæææh]

Viktig my ass. Hvordan kan jobben være viktigere enn deg og babyen? Da har han helt feil fokus i livet, mener jeg. Greit nok at han ikke har _lyst_ til å være hjemme, men såpass pliktfølelse og lojalitet overfor familien kan man faktisk forvente av en mann.

Han kan få sykmelding en periode for å være hjemme, selv om du ikke har permisjon.

Det er derfor jeg føler at jeg alltid kommer i siste rekke, fordi ansvarsfølelsen hans ovenfor alle andre kommer først.

[frosken]

Burde det ikke være en selvfølge at far tar foreldrepermisjon hvis ikke mor kan?

Avhenger om det foreligger trygderettigheter for far, slik at ikke familien "går konkurs" ved tap av arbeidsinntekt. Jeg kan heller ikke se at barnets alder er oppgitt i denne tråden, og siden bekkenproblematikk ofte kan være langvarig, så har jeg større tro på å finne løsninger som på sikt innebærer både at mor kan fungere hjemme (med nødvendig bistand og tilrettelegging) og at far fungerer i jobb.

[Gjest alder på barnet]

Jeg vet ikke om det kommer frem hvor gammelt barnet er. Er det gammelt nok til dagmamma eller barnehage?

[Dorthe]

Jeg trodde det var ment som at jeg klager, det er nemlig det jeg føler her hjemme, så jeg hadde piggene ute.

Det er jo en mulighet for en periode, men for at jeg skal bli bedre så er ikke løsningen å ligge heller. Men å gå, gå og gå.

Jeg gikk til fysioterapeut som var spesialist på bekkenløsning etter fødselen, første gangen ble jeg i hvert fall bedre, andre gangen vet jeg ikke for da skjedde så mye annet som spilte inn.

[trollemor;o)]

Jeg skjønner at jobben er viktig, det er det man lever av.

Jeg får nemlig høre det, jeg jobber jo ikke.

Nå skal han på jobb om morgenen, komme hjem og reise på jobb igjen når babyen har lagt seg for kvelden. Så får vi et økonomisk problem til slutt også, med 2 timers arbeidsvei og ingen samvær så blir nok forholdet varen lenge!

Men om barnepasset er syk har han jo rett på å være hjemme med lønn iallfall i x antall dager. Han bør iallefall utnytte det godet.

Han er slem hvis han til stadighet forteller deg spydigheter om at du ikke jobber.

[trollemor;o)]

Det er derfor jeg føler at jeg alltid kommer i siste rekke, fordi ansvarsfølelsen hans ovenfor alle andre kommer først.

Er dere gift/samboere eller er han bare far til barnet?