samværsrett og forandring av den

[Gjest noen som har info? 0 0]

Min sønn ønsker forandring på samværsplanen. Han ønsker ikke bo hos far, og har vært konsekvent på dette i mange år nå. Han er 13 år.

Hvis jeg skal ta tak i dette, hva gjør jeg da? Far har sagt at han ikke vil forandre på samværsformen, og han kjører det nok til rettsak om det kommer så langt. Min sønn vil også ta det like langt, og har vært klar for det også i lang tid.

[Dorthe 48 983 398]

Du må gå til sak, det er den eneste måten å stoppe det på.

[Gjest noen som har info? 0 0]

Ps! Min sønn ønsker selv å være hos far annenhver helg eller noe slikt. Nå er det snakk om 1/3 del av tiden. Vi snakker altså ikke om null samvær.

[Dorthe 48 983 398]

Ps! Min sønn ønsker selv å være hos far annenhver helg eller noe slikt. Nå er det snakk om 1/3 del av tiden. Vi snakker altså ikke om null samvær.

Du må fremdeles gå til sak hvis dere ikke blir enige

[Gjest noen som har info? 0 0]

Du må fremdeles gå til sak hvis dere ikke blir enige

Finnes det ingen instans før det altså.

Det virker så drastisk. Og i hvilken grad blir en trettenåring hørt i en slik sak. Bør vi vente enda et år for å være mer sikker på å få det gjennom?

Og må en betale en slik rettsak selv?

[fyrlykt 3 119 0]

Hvis faren vil det kan det være en god løsning å forsøke å bli enig hos en familierådgiver.

[Gjest brullebuff 0 0]

Dersom foreldrene er uenige om samværsspørsmålet kan hver av dem reise sak for retten, jf barneloven § 56. De må da først møte til mekling for å forsøke å komme fram til en skriftlig avtale om samvær, jf barneloven § 51

[Gjest brullebuff 0 0]

Finnes det ingen instans før det altså.

Det virker så drastisk. Og i hvilken grad blir en trettenåring hørt i en slik sak. Bør vi vente enda et år for å være mer sikker på å få det gjennom?

Og må en betale en slik rettsak selv?

Barnets mening skal tillegges vekt fra det er 12 år, men det skal høres allerede ved 8-årsalderen (barneloven § 31).

[Dorthe 48 983 398]

Finnes det ingen instans før det altså.

Det virker så drastisk. Og i hvilken grad blir en trettenåring hørt i en slik sak. Bør vi vente enda et år for å være mer sikker på å få det gjennom?

Og må en betale en slik rettsak selv?

Du har familiekontoret, dere kan jo prøve der og se om dere greier å bli enige. Unger skal bli hørt fra de er sju år så når han er 13 tror jeg han blir hørt så mye du kan forvente.

[Line 6 704 0]

Du har familiekontoret, dere kan jo prøve der og se om dere greier å bli enige. Unger skal bli hørt fra de er sju år så når han er 13 tror jeg han blir hørt så mye du kan forvente.

Etter at barna er fylt tolv år, har de rett til å velge selv hvor de ønsker å bo. Det sto i regelverket vi leste gjennom i fjor... men hvordan man går frem, kan jeg ikke svare på. Er vel et eller annet styr i det korrupte Nav-systemet det der også.

[Gjest brullebuff 0 0]

Etter at barna er fylt tolv år, har de rett til å velge selv hvor de ønsker å bo. Det sto i regelverket vi leste gjennom i fjor... men hvordan man går frem, kan jeg ikke svare på. Er vel et eller annet styr i det korrupte Nav-systemet det der også.

Nav har overhodet ingenting å gjøre med å fastsette samvær.

[Line 6 704 0]

Nav har overhodet ingenting å gjøre med å fastsette samvær.

Nav blander seg i det meste, så jeg hadde ikke vært forundret om de hadde noe de skulle sagt i den forbindelse også. Vet ikke hvor man lastet ned samværspapirene jeg, og "malen" over samvær med mor og far. Men jeg orker ikke tenke på det en gang for min egen del i kveld, for da går det ei kule varmt. Har nemlig flere instanser av Nav i vranga. VELDIG i vranga.

[Gjest noen som har info? 0 0]

Hvis faren vil det kan det være en god løsning å forsøke å bli enig hos en familierådgiver.

Faren vil aldri gå med på det.

[Gjest brullebuff 0 0]

Nav blander seg i det meste, så jeg hadde ikke vært forundret om de hadde noe de skulle sagt i den forbindelse også. Vet ikke hvor man lastet ned samværspapirene jeg, og "malen" over samvær med mor og far. Men jeg orker ikke tenke på det en gang for min egen del i kveld, for da går det ei kule varmt. Har nemlig flere instanser av Nav i vranga. VELDIG i vranga.

''Nav blander seg i det meste, så jeg hadde ikke vært forundret om de hadde noe de skulle sagt i den forbindelse også''

Vel, de har ikke det, så da vet du det nå.

[Line 6 704 0]

''Nav blander seg i det meste, så jeg hadde ikke vært forundret om de hadde noe de skulle sagt i den forbindelse også''

Vel, de har ikke det, så da vet du det nå.

Hvem er det som har det da?

[Gjest brullebuff 0 0]

Hvem er det som har det da?

Les resten av svarene mine i tråden, så ser du det. Evt kan du lese barnelova direkte.

[blanke ark 464 0]

Med mindre denne faren er en mann som på et eller annet vis skader din sønn eller forringer livet hans, så syns jeg ærlig talt du har et ansvar for å forsøke å overtale deres felles sønn til å opprettholde samværet med faren som det er. Det kan være så sin sak at han ønsker det på en annen måte nå, men jeg har erfaring med både barn som angrer på slike endringer som "de selv" har inititert i etterkant (ofte er det mødrenes manipulasjon som ligger bak). For ikke å snakke om fedre som fratas muligheten til å være gode fedre for sine barn.

Veien å gå for eventuell endring er først mekling, og hvis det ikke går, så er det stevning til et forberedende rettsmøte. Deretter er det eventuell rettsak. Og saken må du betale selv, muligens også motpartens omkostninger om du skulle tape saken. For barnets skyld håper jeg inderlig dere klarer å holde dere unna rettsalen, og at begge foreldre har vett til å stille til mekling om den ene parten skulle ta initiativ.

[Gjest mallet 0 0]

Etter at barna er fylt tolv år, har de rett til å velge selv hvor de ønsker å bo. Det sto i regelverket vi leste gjennom i fjor... men hvordan man går frem, kan jeg ikke svare på. Er vel et eller annet styr i det korrupte Nav-systemet det der også.

De har ikke rett til å velge selv, men deres mening skal tillegges stor vekt etter fylte 12 år.

[Gjest noen som har info? 0 0]

Med mindre denne faren er en mann som på et eller annet vis skader din sønn eller forringer livet hans, så syns jeg ærlig talt du har et ansvar for å forsøke å overtale deres felles sønn til å opprettholde samværet med faren som det er. Det kan være så sin sak at han ønsker det på en annen måte nå, men jeg har erfaring med både barn som angrer på slike endringer som "de selv" har inititert i etterkant (ofte er det mødrenes manipulasjon som ligger bak). For ikke å snakke om fedre som fratas muligheten til å være gode fedre for sine barn.

Veien å gå for eventuell endring er først mekling, og hvis det ikke går, så er det stevning til et forberedende rettsmøte. Deretter er det eventuell rettsak. Og saken må du betale selv, muligens også motpartens omkostninger om du skulle tape saken. For barnets skyld håper jeg inderlig dere klarer å holde dere unna rettsalen, og at begge foreldre har vett til å stille til mekling om den ene parten skulle ta initiativ.

Jeg liker ikke det du langt på vei insinuerer. Noen barn har faktisk gode grunner til ikke å ville bo så mye hos den ene forelderen, uten at det ligger manipualsjon fra den andre forelderen bak dette. Enkelte foreldre ser på mye stygt i årevis og er tålmodigheten selv. Det er også et scenarie. Jeg skjønner hvorfor min sønn ikke vil være der, og jeg tror det er bedre for han med mindre kontakt. Jeg tror han er stor nok nå til å bli hørt. Han taler ikke i affekt. Han er helt konsekvent i sin avgjørelse, og har vært det helt siden skilsmissen.

Og vi snakker om å redusere samværet, ikke kutte det helt ut.

Om ting bedrer seg kan han reise til far så ofte han bare vil for meg. Dette er hans kamp for å være der han syens han har det godt, ikke min. Jeg synes ordningen er grei for min del, men den er ikke grei for min sønn. Han synes selv at det ikke er bra for ham å være hos far, og har en lang liste med årsaker til å underbygge dette. Og jeg må tale på vegne av han siden han er mindreårig.

Hvor mange ganger skal jeg ta i mot et vrak av en sønn, eller høre på at han gråter fordi han har det vondt der. "Hvis du er glad i meg mamma, sender du meg ikke opp dit"! Du vet det ikke er bra for meg! Du sier at du tar meg på alvor, men du gjør ingen ting med saken!"

Årsakene til at han ikke synes det er bra for ham ønsker jeg ikke ta opp her.

[Gjest noen som har info? 0 0]

De har ikke rett til å velge selv, men deres mening skal tillegges stor vekt etter fylte 12 år.

Jeg synes det er noe diffust likevel. Hva innebærer det i praksis at deres mening skal tillegges mye vekt? Vurderer de årsaker, eller går det mer på modningsnivået hos barnet?

Om jeg venter ett år til, er sjansen mye større for at det vil gå gjennom, slik at en ikke må gå gjennom dette uten det resultatet en ønsker?