Finnes det menn som kan forstå alt?

[Gjest still singel]

Jeg har bikket 30 år. Har hatt et seriøst forhold bak meg... og det er ti år siden. Nesten alle mine seksuelle erfaringer stammer fra overgrep, voldtekter og misbruk. Har vært i to rettsaker, fått erstatning tre ganger. Føler meg medskyldig og idiot. Men jeg er nesten aldri ute på byen. Å når jeg er det, blir jeg aldri med menn hjem og avviser alle som gjør framstøt. Jeg får frysninger når jeg har en mann bak meg eller en som passerer meg når jeg står med ryggen til. Jeg blir redd når mine to mannlige behandlere gjør uventede bevegelser.

Jeg har en mannlig venn jeg stoler på.... av og til kan jeg ligge i fanget hans eller overnatte. Vi har aldri hatt sex, men når han har "tafset" på meg, har jeg dagen derpå vært kvalm over meg selv.

Tiden flyr. Jeg har en drøm langt der inne om å få meg mann og familie. Har hørt mange sie at de ikke kan fatte hvorfor jeg er singel. Jeg blir sett på som attraktiv, har eget hus og stor eiendom. Jobb og masse dyr. Vet om noen som er interessert i meg, og som jeg liker godt også. Men alle gangene jeg har prøvd å etablere et forhold ender i at jeg får klaustroforbi.... Å det er vanskeelig for menn å takle at jeg i perioder ikke orker å bli tatt på eller prate.

Finnes det håp for meg? Har hatt et par menn som har blitt helt gal av oppførselen min. Blitt fornærmet og aggresiv mot meg.

[Gjest Psyk av alt]

Du har hatt et forhold tidligere..da går det vel an igjen :-)

[FGT]

Tror det finnes menn har viljen til å prøve å forstå deg, hvis....

Jeg er vel slik. Men å få tillitt til en mann igjen, med det du har gjennomgått, det må klaffe godt begge veier, tror jeg, men uansett må den mannen gjøre seg fortjent til den tillitten av deg over tid. Det er du sikkert verd.

[Gjest togli]

Jeg tror helt klart det finnes menn der ute som kan forstå deg, men da gjelder det å være fullstendig åpen om det du har opplevd og hvordan du reagerer på ulike settinger.

Har du fått profesjonell hjelp til å endre tanke- og reaksjonsmønsteret ditt?

[Gjest deprimert58]

Ja det finne menn som kan forstå.Men desverre ikke alt.Hadde det vært meg hadde vil levd som bror og søster helt til du ble trygg nok til at vi kunne ligge i samme seng en mnds tid.

Når man er 51 og har vært uten kvinner i ca 17 år han man plutselig god tid.(3 damer på 17 år er vel ikke mye?)

Er man så heldig å treffe ev vakker og klok kvinne ville jeg aldri ha sloppet henne hvis hun ikke ville.

Dette er snakk om vennskap og nærhet først.Er en mann ikke voksen til å leve med deg 1-3 mnd uten sex er han ikke noe å samle på.

Jeg har selv eget hus på landet og har ikke hatt noen dame på ca 5 år.Man klarer seg på et vis med "egenbehandlig" og fantasien er ofte bedre en porno.

Ta kontakt hvis du har behov for å prate,jeg er ikke vakker ,men likner på en teddybjørn.Mister hår og eser ut.

Gi meg mat hver dag og søvn hver natt så er jeg stort sett snill.

Jeg kan tilogmed ha eget rom om du vil med egen seng.

Det finnes mange former for nærhet,og sex trenger ikke å være den eneste.

[email protected]

[Gjest deprimert58]

Les bøkene Gömda,Asyl og Mias Hemmelighet av Maria Eriksson og Liza Marklund.

Du er ikke alene.