Hvor mye kunnskap har egentlig en psykiatrisk sykepleier?

[nachnoo]

ISW skrev (1 time siden):

Jeg er helt enig med deg i dette.

Jeg undres imidlertid litt når jeg leser denne tråden, rundt hvilke forventninger man har til rollen sykepleier. Etter hva jeg forstår, skal ikke en sykepleier være en "light-versjon" av en lege. Det er vel heller ikke i sykepleierens rolle å stille diagnoser. Sykepleieren skal utøve etter instruks fra lege. 

Så forstår jeg at i en overbelastet psykiatri i Norge, så settes i noen tilfeller uegnede personer til å både stille diagnoser og gjennomføre behandling. At det gir dårlige resultater er vel neppe de som gjør jobben sin skyld (i min verden er det forventet), men de som har ansvaret.

Helt enig. 
Må korrigere deg på en ting: Det er ikke « i noen tilfeller» Det er snarere regelen.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2026 den 20.30):

Hvor mye kunnskap har egentlig en psykiatrisk sykepleier? Hva med vernepleier, miljøterapeut, ergoterapeut, sosionom?

Jeg tenker på hvor mye kunnskap de egentlig har for å jobbe med mennesker med alvorlige psykiske lidelser og problemer. Fordi det ofte er disse man blir satt i samtale med eller får som kontaktperson på et sykehus. Har de egentlig noe særlig forståelse og kunnskap om psykiske lidelser eller er de bare opplært til å observere pasienter og se etter symptomer og forverring?

Anonymkode: 54929...7d5

Hvis man leser hovedinnlegget til trådstarter så var det aldri snakk om å diagnostisere. Det er ikke en spl oppgave enten man er vanlig sykepleier eller psykiatrisk sykepleier. 
På grunnleggende sykepleie er det ALT for lite pensum generelt om psykiatri. Det kan vi være enige om! Kunnskapskivået blandt PSYKIATRISKE sykepleiere er en annen sak og vil på individnivå variere ut fra  blandt annet interesse og fartstid innen faget. Psykiatrisle sykepleiere driver i utgangspunktet ikke med terapi (finnes sikkert unntak som nevnt) Kommunikasjon og relasjonskompetanse er forøvrig noe man har en del om på videreutdanningen. Men med så mye annet så er det i praksis man lærer mest, og hvor mange år på ræva man har innen yrket har derfor mye å si for hva trådstarter her spør om!  

Anonymkode: 20f0c...e61

[nachnoo]

Sykepleiere utgjør 25-30% av de som utfører direkte utredning, behandling og oppfølging i psykisk helsevern. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 minutt siden):

Sykepleiere utgjør 25-30% av de som utfører direkte utredning, behandling og oppfølging i psykisk helsevern. 

Sykepleiere bør ikke diagnostisere. Det er dem ikke utdannet til. Sykepleier kan ha en finger med i spillet når det gjelder utredning men burde etter min mening i såfall skje i tett samarbeid med psykiater/psykolog og kun etter visse kriterier om viderutdanning, komperanse og arbeidserfaring. 

Anonymkode: 20f0c...e61

[Sindrana]

På DPS der jeg gikk ble en psykepleier brukt til utredning og behandling. Jeg opplevde ikke at hun hadde tilstrekkelig kompetanse til det. Da jeg spurte sa overlegen at hun hadde kurs i utredning og var dermed offisielt godkjent til å gjøre denne oppgaven. Hun satt feil diagnose på meg. Jeg kom senere til avtalespesialist og hun kom til en helt annen diagnose, gav meg behandling for denne og i dag er jeg frisk. Det skremmer meg at sykepleiere blir satt til jobber de har lite forutsetning for å klare like godt som en psykiater eller psykolog.

[Everybody]

Jeg husker jeg en gang sa til en psykepleier at det er noen som mener at politikerne tar lettere på psykiske lidelser fordi de lar psykepleiere utrede i psykiatrien og ikke i somatikken. Da mente hun at det var annerledes i psykiatrien fordi der er det de som var mest sammen med pasientene i det daglige, noe ikke psykiatere og psykologer var like mye.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (8 minutter siden):

Jeg husker jeg en gang sa til en psykepleier at det er noen som mener at politikerne tar lettere på psykiske lidelser fordi de lar psykepleiere utrede i psykiatrien og ikke i somatikken. Da mente hun at det var annerledes i psykiatrien fordi der er det de som var mest sammen med pasientene i det daglige, noe ikke psykiatere og psykologer var like mye.

I poliklinisk behandling stemmer ikke det.

Anonymkode: 82a62...63a

[stjernestøv]

Noen av dem vil i hvert fall fremstå som de vet alt mens andre overlater det til psykiateren. 

[krøll9]

nachnoo skrev (På 19.9.2026 den 21.41):

Det lurer jeg også på. Litt vet jeg om det da jeg har undervist dem i 30 år. Det finnes hederlige unntak, men de aller fleste vet svært lite om sykdomslære, diagnostiske kriterier og om psykofarmaka. Jeg er helt sikker på at mindre enn halvparten kan forklare forskjellen på panikklidelse og GAD.

På den annen side er det mange flere som er gode på behandling, og det er jo primært det de skal brukes til.

Jeg lurer også på det. Hvis man diskuterer et eller annet med en kollega, kanskje en inngang til hvordan vi skal forholde oss til Pas X med hensyn til mål Y i behandlingsplanen, så virker det ikke være åpenlyst for mange hvordan diagnose, mål i planen, personens personlighet og en viss opptreden har klar sammenheng. Folk undrer seg over tilfeller der vi snakker klassisk bokeksempel på en diagnose, om det gir mening. Noen stusser over at Pas X med mani sover så lite eller at vedkommende har taleflom... Man reagerer på veldig vanlige tvangstanker/-handlinger med stor forbløffelse selv om pas har kjent relevant problematikk, eller rigiditet og behov for forutsigbarhet hos mange på spekteret. Har man aktivt stengt info og refleksjon ute? Hvordan kan man IKKE ha lært visse ting, rent automatisk gjennom erfaring? delvis over flere år for enkelte. Betyr ikke at de ikke er drevne på det de gjør altså, men mange vet ikke så mye om kriterier,symptomer, ulike mekanismer... 

Endret 21. september av krøll9