Hvordan bli uthvilt etter ekstreme belastninger

[Gjest utslitt og utmattet]

Mannen min og jeg har de siste to-tre årene vært under konstant og stor belastning, Det har vært stort sett like ille hele tiden, med noen topper som har holdt på å knekke meg fullstendig.

Det dreier seg om rettssaker, risiko for å gå konkurs, og følelsen av fullstendig manglende kontroll. Det hele begynte med at vi kjøpet et hus som viste seg å være svært skadet, og etter det har det vært en utrolig kamp for å få tilbake penger. Vi har brukt 3-400000 av egne midler på rettssak osv.

Noe som jeg har opplevd ekstra belastende, har også vært at folk rett og slett har løyet oss og dommere i rettsakene opp i ansiktet, kommet med grove beskyldninger om at jeg har løyet osv.

Det har vært aldeles forderdelig utmattende. Vet ikke hvordan det går an å beskrive det. Men det er noe med at belastningen i seg selv var mulig å takle - ei stund - men siden det har vart så lenge, har det fullstendig tappet oss for krefter.

Nå er saken over, vi har igjen noen småting med huset, men ellers er i prinsippet saken avsluttet. Og vi har overlevd økonomisk, kommer ikke til å gå konkurs ovs...

Problemet er at vi er fullstendig utslitte. Hos meg kommer det til uttrykk ved et nedslitt immunforsvar - blir veldig lett syk, og sliter med stadige hodepineanfall. Mann har klart seg bedre enn jeg underveis, men nå har han ingen energi igjen.

Hvordan skal vi finne tilbake til kreftene våre? Når jeg drømmer meg bort, tenker jeg at dersom vi hadde hatt 6 uker på en sydhavsstrand, bare mann, jeg og barn, hadde vi kanskje vært i nærheten av å få tilbake kreftene.

Men det er på ingen måte gjennomførbart. Vi har jobber som skal passes, og selv om vi ikke har gått konkurs, er økonomien også mørbanket etter det vi har vært gjennom.

Noen som vet hvordan man får tilbake kreftene etter slike, langvarige påkjenninger? Sunn mat og nok søvn er jo opplagt, men vi er ikke i nærheten av å klare å bygge opp overskuddet selv om vi passer på det.

Blir helt fortvilet her. Jeg tror jeg har min 15 sykedag i dag i løpet av høsten, og det er helt forferdelig. Selv om det inkluderer svineinfluensa og omgangssyke, som jo mange har hatt.

[Gjest Been there, done that]

Må bare si at jeg har stor medfølelse med dere. Det er brutalt å gå under slik press i så lang tid, og det tar tid å restiutere seg.

Har vært gjennom en periode selv på omtrent like lang tid, som "toppet" seg med at vårt eldste barn døde. Så jeg _vet_ hvor tungt slik føles på kroppen.

Vår "resept" for å komme på fote igjen var veldig enkel, men ikke så lett å gjennomføre: Vi kuttet ut ALT som ikke var jobb og livsnødvendigheter. Hevet støvlista, tok et rufsetak i huset sammen en gang i uka. Deltok ikke i fritidsaktiviteter, men var nøye med å trene på egenhånd. Spiste sunne måltider, jevnt fordelt ut over dagen.

Vi snakket også med kolleger og arbeidsgivere om situasjonen, og vi fikk begge tilrettelagt oppgaver for oss som var mindre krevende i en periode. Jeg tror det var det som holdt oss vekk fra sykemelding, rett og slett, og vi hadde begge veldig flotte kolleger som støttet oss.

Etter jobb gjorde vi svært lite, kun det som absolutt måtte gjøres. Og intet mer. Sakte, men sikkert fikk vi tilbake overskuddet, og kunne få tilbake oppgaver på jobb, ta tilbake et sosialt liv, delta i verv osv..

6 uker på en sydhavsøy høres jo helt deilig ut, men som du selv sier er det neppe forenelig med livet ellers.

Håper dere greier å finne pusterommene i hverdagen som kan gi dere tilbake overskuddet.

Ønsker dere alt godt!

[Gjest Livet er ikke enkelt]

Skjønner dere godt. Har hatt et meget krevende liv jeg da, og det toppet seg med det som skjedde dere, kjøp av et hus som var i vesentlig dårligere stand enn forventet

Jobber med brever, advokat, mailer, henting av opplysninger osv osv i to år før en stor to dagers rettsak. Kom sånn nogenlunde greit utav det, men jeg var alene med barn og hadde kun liten trygd så jeg slet økonomisk.

I løpet av den tiden mistet jeg også trygden min. Begynte å utdanne meg og da fikk jeg den tilbake. Et av de to årene brukte jeg altså på intensiv utdanning (tre år på et) Det holdt nok vettet mitt på plass, for da kunne jeg ikke konsentrere meg på huset de timene jeg tenkte skole, men det var klart at det krevde sitt.

Jeg har også hatt en god del krevende situasjoner og greier med familien i ettertid av dette og har faktisk måttet kutte ut all kontakt med dem alle.

Jeg føler også som dere. Full jobb, hus, unger og liv. Alt går liksom veldig greit, men jeg kommer meg aldri ovenpå og får energi på lager. Jeg føler jeg bare har den energien jeg trenger for å komme meg gjennom dagen, og knappt nok det.

Jeg vet ikke hva å gjøre jeg heller.

Jeg prøver å slappe av når jeg kan. Gjør ikke mye på fritiden. Har vaskehjelp til huset. Slapper av i helgene. Prøver å finne på noe lystbetont med ungene innimellom. Lager god mat og ser koselig film jevnlig.

Tenkte jeg skulle bestille en uke eller 14 dager i syden på oss i januar/ februar. Legge alt på hylla, bare kose oss, bade og nyte livet.

Jeg klamerer meg til tanken om at det må bli bedre en dag

Jeg har fått fryketlige fysiske plager av alt også jeg da, så jeg går med jevnlige smerter i rygg, nakke og armer bla. Men jeg bestiller meg en runde fysioterapi innimellom

En god masasje, en fotpleie og slikt er også flott å unne seg i blant.

Har ikke så mange gode råd til dere. Vil bare si at jeg forstår dere så godt, så godt. Og at jeg ønsker dere det beste fremover, må dere finne litt mer sjelefred og energi på vegen.

[Gjest utslitt og utmattet]

Må bare si at jeg har stor medfølelse med dere. Det er brutalt å gå under slik press i så lang tid, og det tar tid å restiutere seg.

Har vært gjennom en periode selv på omtrent like lang tid, som "toppet" seg med at vårt eldste barn døde. Så jeg _vet_ hvor tungt slik føles på kroppen.

Vår "resept" for å komme på fote igjen var veldig enkel, men ikke så lett å gjennomføre: Vi kuttet ut ALT som ikke var jobb og livsnødvendigheter. Hevet støvlista, tok et rufsetak i huset sammen en gang i uka. Deltok ikke i fritidsaktiviteter, men var nøye med å trene på egenhånd. Spiste sunne måltider, jevnt fordelt ut over dagen.

Vi snakket også med kolleger og arbeidsgivere om situasjonen, og vi fikk begge tilrettelagt oppgaver for oss som var mindre krevende i en periode. Jeg tror det var det som holdt oss vekk fra sykemelding, rett og slett, og vi hadde begge veldig flotte kolleger som støttet oss.

Etter jobb gjorde vi svært lite, kun det som absolutt måtte gjøres. Og intet mer. Sakte, men sikkert fikk vi tilbake overskuddet, og kunne få tilbake oppgaver på jobb, ta tilbake et sosialt liv, delta i verv osv..

6 uker på en sydhavsøy høres jo helt deilig ut, men som du selv sier er det neppe forenelig med livet ellers.

Håper dere greier å finne pusterommene i hverdagen som kan gi dere tilbake overskuddet.

Ønsker dere alt godt!

Tusen takk for svar!

Jeg tror dere har funnet rett oppskrift. Vi har også valgt å kutte alt av fritidsaktiviteter og verv, og forsøker å redusere forpliktelser utenom det helt nødvendige til et minimum. Vi har likevel ikke kunnet prioritere det fullstendig, ennå - siden det fremdeles er en del gjenstående som tapper oss for krefter. Selv om det er småting i forhold til hvordan det var.

Men i bunn og grunn så¨tror jeg altså du har helt rett - det er bare ikke så lett å gjennomføre., Og føles egentlig ganske egoistisk, samtidig som ikke folk rundt oss faktisk skjønner hvor ille og slitsomt denne prosessen har vært for oss.

Og sammenliknet med det dere har opplevd, så er jo vår erfaring nærmest for en "krusning på overflaten" å regne.

Men det har tappet oss tom - tanken gikk tom allerede i fjor høst, så har vi kjørt på resevretanken ei stund, og nå er den også fullstendig tom. Vi klarer å mobilisere litt energi til det vi må, men så synker den til langt under 0 etterpå. Veldig merkelig og skremmende opplevelse.

Vi skal absolutt prøve å følge oppskriften din, litt mer systematisk enn i dag. Det å prioritere trening når man har SÅ lite energi, er veldig vanskelig, men tror absolutt at det er helt nødvendig.

[Gjest utslitt og utmattet]

Skjønner dere godt. Har hatt et meget krevende liv jeg da, og det toppet seg med det som skjedde dere, kjøp av et hus som var i vesentlig dårligere stand enn forventet

Jobber med brever, advokat, mailer, henting av opplysninger osv osv i to år før en stor to dagers rettsak. Kom sånn nogenlunde greit utav det, men jeg var alene med barn og hadde kun liten trygd så jeg slet økonomisk.

I løpet av den tiden mistet jeg også trygden min. Begynte å utdanne meg og da fikk jeg den tilbake. Et av de to årene brukte jeg altså på intensiv utdanning (tre år på et) Det holdt nok vettet mitt på plass, for da kunne jeg ikke konsentrere meg på huset de timene jeg tenkte skole, men det var klart at det krevde sitt.

Jeg har også hatt en god del krevende situasjoner og greier med familien i ettertid av dette og har faktisk måttet kutte ut all kontakt med dem alle.

Jeg føler også som dere. Full jobb, hus, unger og liv. Alt går liksom veldig greit, men jeg kommer meg aldri ovenpå og får energi på lager. Jeg føler jeg bare har den energien jeg trenger for å komme meg gjennom dagen, og knappt nok det.

Jeg vet ikke hva å gjøre jeg heller.

Jeg prøver å slappe av når jeg kan. Gjør ikke mye på fritiden. Har vaskehjelp til huset. Slapper av i helgene. Prøver å finne på noe lystbetont med ungene innimellom. Lager god mat og ser koselig film jevnlig.

Tenkte jeg skulle bestille en uke eller 14 dager i syden på oss i januar/ februar. Legge alt på hylla, bare kose oss, bade og nyte livet.

Jeg klamerer meg til tanken om at det må bli bedre en dag

Jeg har fått fryketlige fysiske plager av alt også jeg da, så jeg går med jevnlige smerter i rygg, nakke og armer bla. Men jeg bestiller meg en runde fysioterapi innimellom

En god masasje, en fotpleie og slikt er også flott å unne seg i blant.

Har ikke så mange gode råd til dere. Vil bare si at jeg forstår dere så godt, så godt. Og at jeg ønsker dere det beste fremover, må dere finne litt mer sjelefred og energi på vegen.

Takk for svar. Det er faktisk godt å høre at andre også har blitt utmattet av liknende opplevelser som våre. Folk rundt oss har ikke klart å sette seg inn i hvor ille dette har vært, og hvor ekstremt krevende det har vært. Og nå når det er "over" forventes det at vi skal være på topp og legge ting bak oss på null komma niks.

Det funker ikke sånn. Ønsker deg lykke til med å finne igjen kreftene!

[Gjest Mvh Trøtte meg]

Vil bare ønske dere en god jul og alt godt. Har det på samme måte.Og i kveld er jeg så sliten at jeg ikke orker å skrive mer utfyllende. Anbefaler: En profesjonell å snakke med.