Jeg har ingen interesser i en alder av 27

[Gjest meja82 0 0]

I en alder av 27 burde jeg være ferdig utdannet med jobb og ambisjoner for livet og fremtiden.

Lurer da på hva som er galt med meg som person siden jeg

- ikke har interesse for noen ting

- har tatt interessetester på NAV etc og måtte huke av for "ikke interessert" på alle

- sover hele dagen, i våken tilstand surfer jeg på nett etter svar på mine problemer, leser jobbsøknader og prøver å sette meg inn i meg i stillingen

- har ingen venner pga at jeg ikke har noen interesser

Har du noen forklaring/forslag på dette?? Eller vært i en tilsvarende situasjon?

Er vanskelig å ta yrkesvalg når en ikke interesserer seg for noe. Har måttet avbrutt utdanning fordi jeg ikke var motivert fordi jeg hadde 0 interesse av det jeg leste om.

Kan legge til at jeg gikk hos psykolog i 2 år og gikk på antidepressiva. Men dette var feil avgjørelse, da jeg verken trengte psykolog eller antidepressiva for mine manglende interesser for ting.

[Gjest sjøstjerna 0 0]

Ting blir ofte mer interessant når man kommer inn i det.

Kanskje du må "tvinge" deg til å ta tak i en ting? Og motivere og styre deg selv til å forsøke like det? Forsøke selv-tenne en motivasjon?

[Gjest Elextra 0 0]

Selv om du ikke har spesiell interesse, må det vel være noe du synes er bedre å drive med, eller i det minste mindre kjedelig å drive med, enn andre ting?

[Mirabell 4 433 12]

''Er vanskelig å ta yrkesvalg når en ikke interesserer seg for noe. Har måttet avbrutt utdanning fordi jeg ikke var motivert fordi jeg hadde 0 interesse av det jeg leste om.''

Etter min mening er det ganske sløvt å leve som en bortskjemt tenåring når man er 27 år. Hva lever du av?

De fleste jobber for å tjene penger, ikke fordi de syns det er så inmari gøy. Og mange jobber med noe som de syns er litt kjedelig, i hvert fall de første årene man er yrkesaktiv. Så får mulighetene og kanskje drømmejobben dukke opp etterhvert.

[Gjest meja82 0 0]

''Er vanskelig å ta yrkesvalg når en ikke interesserer seg for noe. Har måttet avbrutt utdanning fordi jeg ikke var motivert fordi jeg hadde 0 interesse av det jeg leste om.''

Etter min mening er det ganske sløvt å leve som en bortskjemt tenåring når man er 27 år. Hva lever du av?

De fleste jobber for å tjene penger, ikke fordi de syns det er så inmari gøy. Og mange jobber med noe som de syns er litt kjedelig, i hvert fall de første årene man er yrkesaktiv. Så får mulighetene og kanskje drømmejobben dukke opp etterhvert.

Det er begrenset hvor mange ganger en har lov å stryke på eksamen. Og jeg vet hvorfor jeg stryker - jeg har ingen interesse av det jeg leser om, så det går rett og slett ikke inn!

Fram til nå har jeg meldt meg opp i noen fag så jeg mottar støtte fra Lånekassen. Dét er det jeg lever av for tida...

[Gjest meja82 0 0]

Ting blir ofte mer interessant når man kommer inn i det.

Kanskje du må "tvinge" deg til å ta tak i en ting? Og motivere og styre deg selv til å forsøke like det? Forsøke selv-tenne en motivasjon?

Jeg føler jeg har prøvd i 7 år nå. Virkelig gått inn for at nå skal jeg få utretta noe. Men når en prøver gang på gang og det rett og slett ikke går, da er det noe galt et sted.

Når man mangler ambisjoner og livsglede fo livet så går ingenting til slutt...

[Gjest meja82 0 0]

Selv om du ikke har spesiell interesse, må det vel være noe du synes er bedre å drive med, eller i det minste mindre kjedelig å drive med, enn andre ting?

Egentlig ikke,det blir samme ulla for meg... Er vel det som er problemet, at alt er så likegyldig og lite interessant! :oS

[Gjest jobber som bare det jeg.......... 0 0]

''Er vanskelig å ta yrkesvalg når en ikke interesserer seg for noe. Har måttet avbrutt utdanning fordi jeg ikke var motivert fordi jeg hadde 0 interesse av det jeg leste om.''

Etter min mening er det ganske sløvt å leve som en bortskjemt tenåring når man er 27 år. Hva lever du av?

De fleste jobber for å tjene penger, ikke fordi de syns det er så inmari gøy. Og mange jobber med noe som de syns er litt kjedelig, i hvert fall de første årene man er yrkesaktiv. Så får mulighetene og kanskje drømmejobben dukke opp etterhvert.

Jeg er ikke på jobb fordi det er morsomt eller gøy. Jobber fordi jeg trenger penger til livets opphold for meg og familien. Selvfølgelig er det viktig og trives i en jobb, men lei blir en alltid etter en tid. Jeg har heller ikke noen interesse jeg brenner absolutt etter, men jeg vet jo sånn noenlunde hva jeg kan trives i lengden med. Det burde du også kunne gjøre.

Uansett er det en mestringsfølese i seg selv at noen har bruk for en, samt at det er viktig å gjøre noe i hverdagen forøvrig.

Jeg synes mer det virker som du er i ett uheldig mønster der er vanskelig å komme ut av. Det burde du tvinge deg selv til å gjøre noe med hvis du ikke er deprimert som du selv sier du ikke er.

Tror jeg ville blitt deprimert av å leve slik du gjør.

[Gjest meja82 0 0]

Jeg er ikke på jobb fordi det er morsomt eller gøy. Jobber fordi jeg trenger penger til livets opphold for meg og familien. Selvfølgelig er det viktig og trives i en jobb, men lei blir en alltid etter en tid. Jeg har heller ikke noen interesse jeg brenner absolutt etter, men jeg vet jo sånn noenlunde hva jeg kan trives i lengden med. Det burde du også kunne gjøre.

Uansett er det en mestringsfølese i seg selv at noen har bruk for en, samt at det er viktig å gjøre noe i hverdagen forøvrig.

Jeg synes mer det virker som du er i ett uheldig mønster der er vanskelig å komme ut av. Det burde du tvinge deg selv til å gjøre noe med hvis du ikke er deprimert som du selv sier du ikke er.

Tror jeg ville blitt deprimert av å leve slik du gjør.

>>>Jeg er ikke på jobb fordi det er morsomt eller gøy. Jobber fordi jeg trenger penger til livets opphold for meg og familien. Selvfølgelig er det viktig og trives i en jobb, men lei blir en alltid etter en tid. Jeg har heller ikke noen interesse jeg brenner absolutt etter, men jeg vet jo sånn noenlunde hva jeg kan trives i lengden med. Det burde du også kunne gjøre.

Helt enig med deg. Jeg hadde kanskje kunne slått meg til ro med å ha en kjedelig jobb som ikke krever utdanning, f.eks kassadame (for å ta et eksempel) (noe jeg syns er helt meningsløst og lite givende som jobb) hvis jeg bare hadde hatt glede over noe i hverdagen, noe jeg hadde hatt lyst til å gjøre på fritida, noe jeg hadde interessert meg for! Det er det jeg føler er kjernen til bekymring her; at jeg ikke interesserer meg for NOEN ting. Jeg vet det ikke er depresjon, dette her. Men likevel, grunn til bekymring..

>>>Jeg synes mer det virker som du er i ett uheldig mønster der er vanskelig å komme ut av. Det burde du tvinge deg selv til å gjøre noe med hvis du ikke er deprimert som du selv sier du ikke er.

Tror jeg ville blitt deprimert av å leve slik du gjør.

Ja jeg vil absolutt komme ut av dette mønsteret. Hadde jeg hatt interesse av håndarbeide, hadde jeg kunnet lært meg noe av det. Eller sport, og meldt meg på et lag av ett eller annet. Eller dra på treningssenter. Rart at ingenting lyser i mot meg og vekker min interesse (?)...

[Gjest sjøstjerna 0 0]

Det er begrenset hvor mange ganger en har lov å stryke på eksamen. Og jeg vet hvorfor jeg stryker - jeg har ingen interesse av det jeg leser om, så det går rett og slett ikke inn!

Fram til nå har jeg meldt meg opp i noen fag så jeg mottar støtte fra Lånekassen. Dét er det jeg lever av for tida...

Om ikke du tar grep om din situasjon, hvem skal da gjøre det?

[Gjest meja82 0 0]

Om ikke du tar grep om din situasjon, hvem skal da gjøre det?

Selvfølgelig er det meg, jeg vet bare ikke hvordan! Føler jeg ser ikke noen utvei av gørra, vet ikke hvordan jeg plutselig skal interessere meg for noe.

Derfor jeg lurte på om noen har vært i en tilsvarende situasjon, og lurer på hvordan de fant ut av det...

[Gjest sjøstjerna 0 0]

Selvfølgelig er det meg, jeg vet bare ikke hvordan! Føler jeg ser ikke noen utvei av gørra, vet ikke hvordan jeg plutselig skal interessere meg for noe.

Derfor jeg lurte på om noen har vært i en tilsvarende situasjon, og lurer på hvordan de fant ut av det...

Forsøke styre tankene litt? I din favør? At du gjør noe som ikke tenner deg _egentlig_ men du snakker med deg selv om at dette faktisk ikke var så ille osv? Og ikke tillater deg mene noe annet?

[ariadne 2 143 1]

Hvordan vet du at det ikke er en kronisk depresjon? Manglende glede eller interesse kalles anhedoni og er et klassisk tegn på depresjon.

[Gjest meja82 0 0]

Hvordan vet du at det ikke er en kronisk depresjon? Manglende glede eller interesse kalles anhedoni og er et klassisk tegn på depresjon.

Vel...Som sagt gikk jeg til psykolog i 2 år, og hun ga meg aldri noen diagnose på depresjon. Jeg føler vel at det ikke er en depresjon fordi jeg _vet_ at jeg kunne hatt det bedre i tilværelsen min, hadde jeg bare hatt noe å interessere meg for.

Derimot kan jeg vel si at jeg begynner å føle meg deppa pga situasjonen (noe jeg vet kan endre seg hvis forholdene ligger til rette).

[ariadne 2 143 1]

Vel...Som sagt gikk jeg til psykolog i 2 år, og hun ga meg aldri noen diagnose på depresjon. Jeg føler vel at det ikke er en depresjon fordi jeg _vet_ at jeg kunne hatt det bedre i tilværelsen min, hadde jeg bare hatt noe å interessere meg for.

Derimot kan jeg vel si at jeg begynner å føle meg deppa pga situasjonen (noe jeg vet kan endre seg hvis forholdene ligger til rette).

Det er ikke meningen å diskutere med deg, men jeg ser ikke helt at noe av det du skriver utelukker en depresjon. Synes du dette passer for deg?

''Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved tilbaketrekning fra følelsesmessig, sosial og annen kontakt med andre mennesker, med preferanse for indre fantasiliv, individuelle aktiviteter og introspeksjon. Individet har begrenset evne til å uttrykke følelser og til å oppleve glede.F60.1 Schizoid personlighetsforstyrrelse''

[Gjest meja82 0 0]

Det er ikke meningen å diskutere med deg, men jeg ser ikke helt at noe av det du skriver utelukker en depresjon. Synes du dette passer for deg?

''Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved tilbaketrekning fra følelsesmessig, sosial og annen kontakt med andre mennesker, med preferanse for indre fantasiliv, individuelle aktiviteter og introspeksjon. Individet har begrenset evne til å uttrykke følelser og til å oppleve glede.F60.1 Schizoid personlighetsforstyrrelse''

Syns nok ikke dette passer meg....

[ariadne 2 143 1]

Syns nok ikke dette passer meg....

det er bra

[Gjest tjattata 0 0]

Ta det helt med ro, du!

Når studielånet er oppbrukt og du ikke får mer, og du skjønner hvor fattig du blir av å gå ledig/ufør/whatever, da skal jeg love deg at interessene og initiativet kommer, for da har du rett og slett ikke noe annet valg!

Hvis du er smart, så skjønner du det allerede nå, da, før du sitter der med 1 mill i studielån. Dét er det nemlig ihvertfall hardt å forsvare som arbeidsledig.

[Mary Poppins 14 565 2]

Det er begrenset hvor mange ganger en har lov å stryke på eksamen. Og jeg vet hvorfor jeg stryker - jeg har ingen interesse av det jeg leser om, så det går rett og slett ikke inn!

Fram til nå har jeg meldt meg opp i noen fag så jeg mottar støtte fra Lånekassen. Dét er det jeg lever av for tida...

Men altså, det er sjeldent studenter synes lærebøkene er kjempeinteressante. Jeg personlig synes det jeg leste på skolen var DØDSkjedelig, men ofte må man gjøre ting her i livet som man ikke synes er spesielt gøy.

En person som jobber med å vaske toaletter har sikkert ikke kjempe interesse av akkurat det, men sånn er livet.