Hva spiser barna deres?

[AneM1365380603]

Øyet er faktisk det beste på hele hodet :-)

Og før ungene spiste det, benyttet jeg sjansen til å fortelle litt om øyet hvordan det var bygget opp osv...

Det er unektelig litt spesielt ja, å ha et hode på tallerkenen, slik at maten kikker på en!

Jeg har veldig lyst til å spise smalahove en gang, men da dropper jeg øyet.

Jeg serverte torsketunger her en gang uten å si annet enn at det er steikt fisk. Ungene la likevel merke til at det var noe med konsistensen. Deler av tunga er jo litt geleaktig. Jeg gidder ikke å lage det igjen, for syntes ikke det var så godt som jeg husket, hehe.

[AneM1365380603]

Mine vil helst ha det samme pålegget dag etter dag.. *himle* Men så bytter de i perioder.

På brødet liker de best servelat, makrell i tomat, leverpostei og prim. Vi spiser bare kneip. Loff har vi kun når vi har reker. :0)

Når det kommer til middager er vi sikkert litt ensporet der også... Blir liksom de samme rettene som går igjen... Dårlige til å prøve noe nytt.

Favoritten til eldstemann er faktisk fisk. Utrolig nok for vi har ikke servert mye fisk, da jeg ikke liker det. Men har nå blitt flinkere jeg også. ;p

Favoritten til minstejenta må være pannekaker. Med sukker og sylt på. Haha! ;p

Vi spiser mye kylling, alle liker det godt. Med forskjellig tilbehør.

Frukt liker begge ungene, dog litt forskjellige frukter så klart.

Grønnsaker, nja, gulrot, kålrot og brokkoli er vel det som går igjen. Jeg spiser ingen kokte grønnsaker.

:0)

De to minste har også perioder med en sort pålegg. Nå er det salami som er in. Begge to vil ha det. Lenge var det skinke, ost og pizzakrydder.

[Gjest mora2]

De to minste har også perioder med en sort pålegg. Nå er det salami som er in. Begge to vil ha det. Lenge var det skinke, ost og pizzakrydder.

Godt det ikke bare er mine. ;0)

[morsan]

Eldstedatteren min spiser ikke tomater. Jeg gjorde det heller ikke før jeg var i syden en gang og fikk smake skikkelig gode solmodne tomater

Kjøper jeg cherrytomater tror jeg alle spiser av det.

*he he* Jeg har akkurat samme tomaterfaring som deg og annegunn! Trodde jeg ikke likte tomater før jeg fikk smake skikkelig, gode røde tomater.

Og nå er et heldigvis mulig å få "gode nok" tomater på super'n i Norge også. Man må bare unngå de kjipeste...

[morsan]

Eldstedatteren min spiser ikke tomater. Jeg gjorde det heller ikke før jeg var i syden en gang og fikk smake skikkelig gode solmodne tomater

Kjøper jeg cherrytomater tror jeg alle spiser av det.

*he he* Jeg har akkurat samme tomaterfaring som deg og annegunn! Trodde jeg ikke likte tomater før jeg fikk smake skikkelig, gode røde tomater.

Og nå er et heldigvis mulig å få "gode nok" tomater på super'n i Norge også. Man må bare unngå de kjipeste...

[morsan]

Jeg har et barn som nesten ikke liker noenting, og et barn som liker absolutt alt.

Reglene for smaking og sånt har vært de samme for begge to. Så jeg er rimelig lei av å høre på antydninger om at kresne unger er blitt sånn fordi foreldrene diller for mye med dem.

;-)

Det er vel litt som med det meste når det gjelder barn og barneoppdragelse: Der ens barn gjør "det rette", så er det foreldrenes fortjeneste, og der barna IKKE gjør det rette, så skyldes det uheldige gener (fra farssida?).

Det er iallfall veldig lett å tenke at dersom det er noe som går greit hjemme hos en selv, som f eks soving, så tenker man at de foreldrene som har barn med soveproblemer gjør noe feil.

Og de mer alt-etende barnas foreldre tror at de kresne barnas foreldre gjør ting feil osv.

Resultatet av slik tenkning er jo at den som mener det er en piece of cake og en oppdragersak lett kan virke hoverende.

Jeg tror vel det er en blanding: Barna har visse naturlige anlegg, som man til en viss grad kan forsterkes eller dempes.

[Liliaceae]

"De fikk aldri lov å si æsj uten å smake først"

Det burde vel ikke vaere lov til à si aesj i det hele tatt nàr man fàr servert mat synes jeg da. :-)

''Det burde vel ikke vaere lov til à si aesj i det hele tatt nàr man fàr servert mat synes jeg da. :-)''

Har så diplomatisk storesøster i huset som en gang ønsket å please både kokken og samtidig unngå å måtte spise (kun smake) på ting hun ikke liker ved å si at dette smakte interessant!

Derfor har vi nå ordet "interessant" som en slags kode på at barna ikke liker noe. Og det gjør faktisk noe med stemningen ved bordet og at de andre barna ikke blir så negativt påvirket av den som ikke liker den ene tingen ;-)

Selv treåringen sier det, men kan finne på å spise det samme rett etterpå, så hun forstår nok ikke helt koden vår. Og det er jo fint!

[morsan]

Mine spiser vel mer rar og merkelig mat enn det som er vanlig... Dette med å smake en bit før man kan si man ikke liker har aldri vært et tema her, begge synes det er morsomt å smake nye ting.

De har selvfølgelig sine preferanser, men det har jo jeg også. Jentungen på 13 har aldri likt sammenblandet mat, særlig gryteretter, med mindre hun har full oversikt over blandingen. Kokte grønnsaker har sjelden vært en slager, men rå går ned på høykant, så det får være greit nok.

Minsten har mutert litt i forhold til resten av familien, hun spiser de kokte potetene før resten på tallerkenen. Og vi som omtrent aldri har potet, det er jo bare ekkelt! Så nå lages det hjemmelaget potetstappe minst en gang i uka for at hun skal få dekket behovet sitt. Hun liker også kokte grønnsaker, det tok det en stund før vi skjønte, siden størstemann ville ha de rå gikk vi ut ifra at det gjaldt begge... Og så liker hun ikke pizza, vi som er skikkelige pizzafantaster med pizzastein og greier... Men det hjelper med stadige forsøk, etter tre år begynner det å hjelpe, heldigvis.

Begge elsker fisk, særlig laks. Begge spiser sushi og reker. Minsten elsker krabbe. Yndlingretten til størstemann er raclette. Og får minstemann med seg minitomater og svarte oliven i matboksen i barnehagen er det skrapt når hun drar hjem.

Sammenblandede retter har generelt sett vært noe barnet her i huset har vært skeptisk til også. Og det brukte å inkludere pizza også.

Her fikk vi han på andre tanker ved at vi laget en mini pizzabunn som han fikk ha på det fyllet han ville selv, dvs de første selvlagede pizzaene besto _kun_ av bunn og ost! *he he*

Men det er mange år siden nå.

[AneM1365380603]

Sammenblandede retter har generelt sett vært noe barnet her i huset har vært skeptisk til også. Og det brukte å inkludere pizza også.

Her fikk vi han på andre tanker ved at vi laget en mini pizzabunn som han fikk ha på det fyllet han ville selv, dvs de første selvlagede pizzaene besto _kun_ av bunn og ost! *he he*

Men det er mange år siden nå.

Her er elsker de slike retter, men verre om kokt gulrot ligger for seg selv. Ingen av ungene mine liker det spesielt, men det er kun minsta som nekter å spise det. Er det blandet i grytrerett eller lapskaus spiser alle det..

[AneM1365380603]

''Det burde vel ikke vaere lov til à si aesj i det hele tatt nàr man fàr servert mat synes jeg da. :-)''

Har så diplomatisk storesøster i huset som en gang ønsket å please både kokken og samtidig unngå å måtte spise (kun smake) på ting hun ikke liker ved å si at dette smakte interessant!

Derfor har vi nå ordet "interessant" som en slags kode på at barna ikke liker noe. Og det gjør faktisk noe med stemningen ved bordet og at de andre barna ikke blir så negativt påvirket av den som ikke liker den ene tingen ;-)

Selv treåringen sier det, men kan finne på å spise det samme rett etterpå, så hun forstår nok ikke helt koden vår. Og det er jo fint!

*hehe* Jeg har også en kode som kun mannen min forstår. Det går i A, B eller C, der C er elendig mat. Det hender jeg lager mat som de andre liker veldig godt, men som jeg selv ikke klarer. F eks noen Torosupper.

Nudler ligger ikke en gang innenfor kategorien mat, så skal de ha det må de lage det selv

[morsan]

Her er elsker de slike retter, men verre om kokt gulrot ligger for seg selv. Ingen av ungene mine liker det spesielt, men det er kun minsta som nekter å spise det. Er det blandet i grytrerett eller lapskaus spiser alle det..

*he he* unger er rare.

Husker også da han var liten at han nektet å spise løse maiskorn, mens han gladelig spiste maiskolber...

[AneM1365380603]

*he he* unger er rare.

Husker også da han var liten at han nektet å spise løse maiskorn, mens han gladelig spiste maiskolber...

Begge deler er jo knallgodt

Minsta spiser ofte salami og brunost sammen, eller andre merkelige kombinasjoner. Jeg sier aldri noe, men hun har fått grense ved to sorter pålegg pr skive. Hun vil jo gjerne ha alt på samme skiva. Salater kommer utenom, hehe.

Salami, syltetøy og agurk er også noe hun gjerne spiser.

[AAA]

;-)

Det er vel litt som med det meste når det gjelder barn og barneoppdragelse: Der ens barn gjør "det rette", så er det foreldrenes fortjeneste, og der barna IKKE gjør det rette, så skyldes det uheldige gener (fra farssida?).

Det er iallfall veldig lett å tenke at dersom det er noe som går greit hjemme hos en selv, som f eks soving, så tenker man at de foreldrene som har barn med soveproblemer gjør noe feil.

Og de mer alt-etende barnas foreldre tror at de kresne barnas foreldre gjør ting feil osv.

Resultatet av slik tenkning er jo at den som mener det er en piece of cake og en oppdragersak lett kan virke hoverende.

Jeg tror vel det er en blanding: Barna har visse naturlige anlegg, som man til en viss grad kan forsterkes eller dempes.

Som jeg skulle skrevet det selv.

[Lillemus]

Vi var litt spente i dag på om de hadde lyst til å smake (vi hadde jo smalahovefest i går, og det var to halve hoder igjen + litt pinnekjøtt), og jada - det var helt klart at de hadde lyst på dette :-) Tror det er 2-3 år siden sist de smakte det.

Alle tre er veldig glad i skikkelig røykt sauekjøtt, og liker godt smaken på smalahove, men jeg kan jo faktisk forstå at enkelte synes det visuelle med måltidet kan være litt morbid... ;-)

Det pinnekjøttet vi hadde i tillegg, kjøpte vi her, og det var omtrent ikke røykesmak på det, selv om det var kjøpt for å være røkt - jeg tror faktisk mannen min ble lurt - for vi kunne ikke kjenne noe røykelukt på det... Men gjestene likte det nå da!

''Det pinnekjøttet vi hadde i tillegg, kjøpte vi her, og det var omtrent ikke røykesmak på det, selv om det var kjøpt for å være røkt - jeg tror faktisk mannen min ble lurt - for vi kunne ikke kjenne noe røykelukt på det... Men gjestene likte det nå da!''

Mye av det som er tilsynelatende røkt mat har ikke vært i nærheten av en røkeovn - derimot er det sprøytet inn noe dritt med røykaroma som skal gi røyksmak. Det er helt sant!

[Lillemus]

Det er smart å smake tomater andre steder Jeg spiser gjerne en hel tomat mellom måltidene. Jeg var voksen da jeg lærte meg å like det.

''Det er smart å smake tomater andre steder Jeg spiser gjerne en hel tomat mellom måltidene. Jeg var voksen da jeg lærte meg å like det.''

Jeg har prøvd og prøvd og prøvd å like tomater, men jeg får det bare ikke til. Det er noe med kombinasjonen av smak og konsistens som gjør at jeg rett og slett ikke får det ned omtrent. Noe min kjære synes er fantastisk morsomt å erte meg med. Men jeg dytter vanligvis diskret min tomatskive over på hans fat om vi får det servert, ellers legger jeg den igjen uten å lage noe mer oppstyr om det.

[Lillemus]

Tør jeg minne om at det ikke finnes verken firbeinte dyr vi spiser, fugler, eller fisk, som ikke har bein?

''Tør jeg minne om at det ikke finnes verken firbeinte dyr vi spiser, fugler, eller fisk, som ikke har bein?''

Snegler og maneter. Sistnevnte er vel en hit i Japan?

[Mrs. Wallace]

;-)

Det er vel litt som med det meste når det gjelder barn og barneoppdragelse: Der ens barn gjør "det rette", så er det foreldrenes fortjeneste, og der barna IKKE gjør det rette, så skyldes det uheldige gener (fra farssida?).

Det er iallfall veldig lett å tenke at dersom det er noe som går greit hjemme hos en selv, som f eks soving, så tenker man at de foreldrene som har barn med soveproblemer gjør noe feil.

Og de mer alt-etende barnas foreldre tror at de kresne barnas foreldre gjør ting feil osv.

Resultatet av slik tenkning er jo at den som mener det er en piece of cake og en oppdragersak lett kan virke hoverende.

Jeg tror vel det er en blanding: Barna har visse naturlige anlegg, som man til en viss grad kan forsterkes eller dempes.

''Jeg tror vel det er en blanding: Barna har visse naturlige anlegg, som man til en viss grad kan forsterkes eller dempes.''

Jepp, det er nok helst sånn.

[Orio]

;-)

Det er vel litt som med det meste når det gjelder barn og barneoppdragelse: Der ens barn gjør "det rette", så er det foreldrenes fortjeneste, og der barna IKKE gjør det rette, så skyldes det uheldige gener (fra farssida?).

Det er iallfall veldig lett å tenke at dersom det er noe som går greit hjemme hos en selv, som f eks soving, så tenker man at de foreldrene som har barn med soveproblemer gjør noe feil.

Og de mer alt-etende barnas foreldre tror at de kresne barnas foreldre gjør ting feil osv.

Resultatet av slik tenkning er jo at den som mener det er en piece of cake og en oppdragersak lett kan virke hoverende.

Jeg tror vel det er en blanding: Barna har visse naturlige anlegg, som man til en viss grad kan forsterkes eller dempes.

Og de som mener det er en oppdragersak kan virkelig få seg en overraskelse ved barn nr to.

[Mirabell]

''Det er smart å smake tomater andre steder Jeg spiser gjerne en hel tomat mellom måltidene. Jeg var voksen da jeg lærte meg å like det.''

Jeg har prøvd og prøvd og prøvd å like tomater, men jeg får det bare ikke til. Det er noe med kombinasjonen av smak og konsistens som gjør at jeg rett og slett ikke får det ned omtrent. Noe min kjære synes er fantastisk morsomt å erte meg med. Men jeg dytter vanligvis diskret min tomatskive over på hans fat om vi får det servert, ellers legger jeg den igjen uten å lage noe mer oppstyr om det.

''Jeg har prøvd og prøvd og prøvd å like tomater, men jeg får det bare ikke til. Det er noe med kombinasjonen av smak og konsistens''

Dette minner meg om han normannen som var i media for et års tid siden. Han som fullstendig mistet hukommelsen på reise i Kina. Hjernen var helt tom for opplevelser og forestillinger om hva han likte å spise og alt mulig annet. Han smakte alt for første gang, og begynte å like ting som han overhodet ikke hadde likt før. Dette viste visst at smaken er tillært opp gjennom oppveksten, og ikke genetisk bestemt.

PS: Jeg antyder ikke at du skal påføre deg et kraftig slag i hodet for å begynne å like tomater, altså! Du klarer vel fint å leve med å dytte tomatene over på kjærestens tallerken ;-)

[AAA]

''Tør jeg minne om at det ikke finnes verken firbeinte dyr vi spiser, fugler, eller fisk, som ikke har bein?''

Snegler og maneter. Sistnevnte er vel en hit i Japan?

Namnam.