Han blir syk igjen :-(

[Gjest juletreet]

Akkurat sånn er det.

Det jeg synes er rart nå, er at jeg har ringt moren hans tidligere i kveld, hun tok ikke telefonene, så jeg la igjen en sms med beskjed om ikke hun kunne ringe meg. Og med en kort forklaring på hvorfor.

Men ringte hun? Nei, da. Det er ganske utrolig, synes jeg.

Riktignok er hun sur på meg (og hun viser heller ingen interesse for barnebarna lenger) fordi jeg har "kastet han ut", og "gitt han tilbake til henne". Men likevel? Rart at vi ikke kan samarbeide om å hjelpe hennes sønn!

Du har vel da gjort det du kan i forhold til henne? Mange svigermødre som mener svigerdøtre skal "ofre" seg for deres kjære sønn. Har selv sett hvordan en elsket "datter" kan bli til en person med veldig mange feil etter en skilsmisse.

Tror ikke jeg hadde giddet å gjøre flere framstøt imot en sånn eks-svigermor. Nå er det vel hennes tur til å vise interesse, synes du ikke?

[frosken]

Akkurat sånn er det.

Det jeg synes er rart nå, er at jeg har ringt moren hans tidligere i kveld, hun tok ikke telefonene, så jeg la igjen en sms med beskjed om ikke hun kunne ringe meg. Og med en kort forklaring på hvorfor.

Men ringte hun? Nei, da. Det er ganske utrolig, synes jeg.

Riktignok er hun sur på meg (og hun viser heller ingen interesse for barnebarna lenger) fordi jeg har "kastet han ut", og "gitt han tilbake til henne". Men likevel? Rart at vi ikke kan samarbeide om å hjelpe hennes sønn!

Dårlig av din tidligere svigermor å ikke ta kontakt etter at du hadde lagt beskjed! Håper du har fått tak i fastlegen hans, og at du så kan legge dette litt tilside i de kommende ukene. Men hvis dere hadde avtalt å feire julen sammen, så blir det sikkert en del "styr" rundt evt. å få avlyst det.

Synes det er kjipt av du skulle få en slik førjulstid i år også:-(

[Hønemoren]

Godt å høre at det har gått bra med dere. Vi har det også mye bedre nå, jeg merker bla at barna krangler mye mindre med hverandre nå. De virker mer harmoniske, rett og slett.

Jeg ser sånn frem til å få ordnet med skifte, sånn at jeg endelig får min egen bolig, spm er bare min og barna sin, der jeg føler meg fri.

Hei igjen! Føler virkelig med deg. Blir jo sånn når man har vært i samme situasjon selv. Stå på! Du får det bedre etterhvert. Mine unger er voksne nå og blide og harmoniske mennesker som har klart seg veldig bra med utdanning, jobb, venner osv.

For min del tenker jeg jo i blant på alt som skjedde dengang, men har kommet til at det skal jeg i hvertfall ikke bruke krefter på. Det er "historie". Jeg fikk det så bra etterpå og er bare glad for at jeg kom meg bort, hos min eks var det pille og alkoholmisbruk i stor grad. med fryktelige fantasier, selvmordforsøk etc.

Ønsker deg og ungene alt godt. Klemmer.

[Hønemoren]

skjønner ikke problemstillingen. Du har gått fra han, du har intet ansvar.......

Lettere sagt enn gjort.....

[rudolfine]

Jeg har fulgt med på historien din i lang tid, og dette har pågått lenge nå. Jeg vet det er enklere å ha meninger om det meste når man ikke står midt oppi det selv. Nå snakker jeg av erfaring og har noen kommentarer til dette. Har ikke lest hele tråden.

Det er på tide at du starter å handle med hodet og ikke følelsene oppi dette. Din oppgave er nå å beskytte barna, siden barnas far ikke evner dette.

Ja, det er en trist historie, men det hjelper ikke å synes synd på mannen. Det hjelper ingen av dere og du får ikke utrettet stort.

Du kan ringe å varsle fastlegen, mer enn det bør du ikke involvere deg. Din eks har vært innlagt og blitt medisinert. Han burde derfor ha såpass innsikt i egen sykdom og sørge for å ta medisiner.

Det at han ikke gjør det nå, tyder enten på null sykdomsinnsikt, eller total uansvarlighet.Begge alternativ er like ille.

Dette er utenfor din kontroll og utenfor ditt ansvarsområde. Overlat til fagfolkene og evt. hans nærmeste familie å ta tak i dette.

Moren hans vil selv oppdage hva som skjer etterhvert og evt. handle ut fra det.

Bytt lås, han har ikke og skal ikke ha fri adgang til huset, selv med fortsatt felleseie. Du er i din fulle rett til å beskytte deg og barna mot dette og du bør gjøre nettopp det.

Skaff deg en advokat få gjennomført skifte. Ingen grunn til å vente, det haler bare ut denne vonde prosessen.

Du kan ikke forholde deg til dette på "vanlig" måte og vente i evigheter på bedring. Det må uansett gjennomføres på et tidspunkt.

Ekstreme situasjoner, krever ekstreme løsninger. Få det gjort og bli ferdig med det.

Barna dine er ikke tjent med å forholde seg til denne ustabiliteten, så stabiliser deres faste base og la din eks sørge for sin.

Bruk kreftene dine der de trengs og hvor de kommer til nytte.

Selv om det kanskje høres ekstremt ut, er jeg enig med "uten din kontroll".

Nå må du beskytte deg selv og barna, det tjener ikke til noe godt at han plutselig skal dukke opp hjemme hos dere. Slik situasjonen er nå, kan dere heller ikke gjøre opp det økonomiske akkurat nå.

Du kan varsle legen, utover det er ansvaret ditt barna og deg selv. Hardt og brutalt.

[Gjest uten din kontroll]

Venter du fortsatt på at han skal ønske det?

Nå er det på høy tid at du får gjort det som skal gjøres i forhold til dette. Tror du oss snart nå - at han aldri kommer til å bli enig med deg?

Skifte er ikke avhengig av at begge parter ønsker det, men det er avhengig av at den parten som ønsker det er tøff nok til å gjennomføre.

Helt enig med Atene.

Du må slutte å vente på bedre dager, de kommer ikke om du ikke tar grep om disse tingene.

Det er fullt mulig å gjennomføre skifte uten hans samarbeid, det er nettopp det du skal bruke advokaten til.

Jeg har selv gjort det, med en eks som saboterte og halte ut absolutt alt som hadde med skilsmissen å gjøre, og det var knalltøft.

Jeg holdt på i mange år før jeg kom i mål, og jeg skal love deg at det tærer noe helt forjævlig på kreftene, rent mentalt.

Slik jeg ser det, har du pr. i dag ikke noe annet valg enn å la advokaten ordne dette for deg. Do what you got to do!!

[frosken]

Dette har vi jo sett her inne også - man begynner på medisiner, blir forholdsvis bra og tenker at "Jeg er jo frisk! Hvorfor skal jeg gå på medisiner egentlig?" og så slutter på medisiner uten å rådføre seg med legen. Da tar det ikke lang tid før det bærer rett utfor igjen.

At det er medisinene som gjør dem "friske" skjønner de merkelig nok ikke. Fatter ikke helt det der.

Det er nok flere grunner til at folk slutter med nødvendige medisiner, noen helt irrasjonelle og noen rasjonelle. Å bruke denne typen medikamenter innebærer for en god del betydelig ubehag i form av bivirkninger, så det alene er for en del en sterk grunn til å slutte. I tillegg kommer håpet og troen på at de nå er friske og derfor skal klare seg uten.

Det er synd at så mange slutter med medisinene når de har oppnådd bedring, men det er kanskje litt for lett for de av oss som ikke trenger å bruke denne typen medikamenter å kritisere de som ikke ønsker å bruke dem.

[Gjest sjokoladeplaten]

Nå har jeg kontaktet den dps'en han tilhører, og fått snakke med behandleren hans. hun takket meg for at jeg gjorde det. Hun hørtes veldig grei ut. Hun skulle forsøke å ringe han, men det er jo ikke sikkert han tar telefonen. Hun sa også at han hadde uteblitt på de to siste avtalene de skulle hatt.

Moren hans lovte meg pr sms å ringe meg i går. Det gjorde hun ikke. Jeg er bekymret siden hun skal reise vekk hele julen. Tror ikke hun forstår alvoret i dette. Jeg skal forsøke å ringe henne i kveld, og broren hans også. Og gi dem ansvaret for å følge dette opp. Jeg kan bare ikke ta på meg dette ansvaret i julen...

[Gjest synes jeg]

Nå har jeg kontaktet den dps'en han tilhører, og fått snakke med behandleren hans. hun takket meg for at jeg gjorde det. Hun hørtes veldig grei ut. Hun skulle forsøke å ringe han, men det er jo ikke sikkert han tar telefonen. Hun sa også at han hadde uteblitt på de to siste avtalene de skulle hatt.

Moren hans lovte meg pr sms å ringe meg i går. Det gjorde hun ikke. Jeg er bekymret siden hun skal reise vekk hele julen. Tror ikke hun forstår alvoret i dette. Jeg skal forsøke å ringe henne i kveld, og broren hans også. Og gi dem ansvaret for å følge dette opp. Jeg kan bare ikke ta på meg dette ansvaret i julen...

'' Hun sa også at han hadde uteblitt på de to siste avtalene de skulle hatt.

''

Jeg synes ikke du trenger slike opplysninger, da du ikke er pårørende for han lenger. At du gir opplysninger til dem er bra, men jeg synes det er å gå ut over taushetsplikten når hun forteller deg dette. Hvordan de vil håndtere opplysningene du gir dem, og at de håndterer det, er deres jobb. Men der går vel grensen.

[skal]

'' Hun sa også at han hadde uteblitt på de to siste avtalene de skulle hatt.

''

Jeg synes ikke du trenger slike opplysninger, da du ikke er pårørende for han lenger. At du gir opplysninger til dem er bra, men jeg synes det er å gå ut over taushetsplikten når hun forteller deg dette. Hvordan de vil håndtere opplysningene du gir dem, og at de håndterer det, er deres jobb. Men der går vel grensen.

Det er ikke helt selvsagt lenger. Jeg er ikke sikker, men mener at lovforslaget angående barns informasjonsrettsom pårørende er gått igjennom. Jeg kan ikke hele lovteksten heller, så vet ikke om akkurat dette tilfellet kommer innunder den nye loven og om den har begynt å gjelde.

Men barn har iallfall fått sterkere rettigheter, og helespersonell plikt til å ivarata barns informasjonsbehov. Og i dette tilfelle er mor nærmeste omsorgsperson og skal ha samme informasjon som barna, og i utgangspunktet være den som informerer videre.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/pressesenter/pressemeldinger/2009/styrket-rettsstilling-i-helsetjenesten-f.html?id=560604

Fant ikke link fra senere, mne mener dette har gått igjennom.

[skal]

'' Hun sa også at han hadde uteblitt på de to siste avtalene de skulle hatt.

''

Jeg synes ikke du trenger slike opplysninger, da du ikke er pårørende for han lenger. At du gir opplysninger til dem er bra, men jeg synes det er å gå ut over taushetsplikten når hun forteller deg dette. Hvordan de vil håndtere opplysningene du gir dem, og at de håndterer det, er deres jobb. Men der går vel grensen.

http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/Odelstingsproposisjonar/2008-2009/otprp-nr-84-2008-2009-/12.html?id=560418

Er fortsatt ikke sikker på om den er vedtatt, og i såfall når den gjelder fra.

[Gjest synes jeg]

Det er ikke helt selvsagt lenger. Jeg er ikke sikker, men mener at lovforslaget angående barns informasjonsrettsom pårørende er gått igjennom. Jeg kan ikke hele lovteksten heller, så vet ikke om akkurat dette tilfellet kommer innunder den nye loven og om den har begynt å gjelde.

Men barn har iallfall fått sterkere rettigheter, og helespersonell plikt til å ivarata barns informasjonsbehov. Og i dette tilfelle er mor nærmeste omsorgsperson og skal ha samme informasjon som barna, og i utgangspunktet være den som informerer videre.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/pressesenter/pressemeldinger/2009/styrket-rettsstilling-i-helsetjenesten-f.html?id=560604

Fant ikke link fra senere, mne mener dette har gått igjennom.

Synes også en har rett på nødvendig informasjon, slik at en kan ta vare på barnas behov. Men mener den på generelt grunnlag må være svært gjennomtenkt fra behandlers side og ikke mer detaljert enn nødvendig, knyttet direkte opp mot det som gjelder funksjonsnivå i forhold til barna. Need to know-prinsippet bør gjelde.

Dette er kanskje et grensetilfelle.

[Adriana]

Nå har jeg kontaktet den dps'en han tilhører, og fått snakke med behandleren hans. hun takket meg for at jeg gjorde det. Hun hørtes veldig grei ut. Hun skulle forsøke å ringe han, men det er jo ikke sikkert han tar telefonen. Hun sa også at han hadde uteblitt på de to siste avtalene de skulle hatt.

Moren hans lovte meg pr sms å ringe meg i går. Det gjorde hun ikke. Jeg er bekymret siden hun skal reise vekk hele julen. Tror ikke hun forstår alvoret i dette. Jeg skal forsøke å ringe henne i kveld, og broren hans også. Og gi dem ansvaret for å følge dette opp. Jeg kan bare ikke ta på meg dette ansvaret i julen...

Synes at du har gjort det du kan når du nå har snakket med behandleren hans Da er det hennes ansvar å sette i gang eventuelle tiltak.

Vil også si at i motsetning til flere som har svart deg i denne tråden forstår jeg veldig godt at du ikke bare kan slutte å bry deg om ham selv om dere ikke er sammen lengre! Dere har jo barn sammen og du har et ansvar overfor dem og det at du bryr deg om ham og tar ansvar for å ringe til behandleren hans når du vet ting som hun ikke vet så tar du ansvar for dine barn.

Lykke til!