Forskjellige diagnoser....

[Glenn09]

Jeg har gått til tre forskjellige psykologer.

Den ene mente jeg hadde "Alvorlige personlighetsforstyrrelser".

Den andre mente det ikke var "alvorlig" men at jeg hadde milde personlighetsforstyrrelser. Den siste vet jeg ikke hva mente om meg, og jeg var bare en gang hos ham så han fikk neppe mulighet til å sette meg i en kategori.

Nå går jeg til en utrolig dyktig psykiater som mener at jeg nok ikke har alvorlige personlighetsforstyrrelser, men at det er mulig jeg er Bipolar II.

Jeg går nå på Lithium for å se om det kan hjelpe.

Slik det er nå har jeg fortsatt lyst til å dø men har ikke noen tanker om å gjøre det, men jeg føler ikke at Lithiumen fungerer så bra på meg enda, og jeg har gått på det i over 4 mnd.

Jeg har også kjøpt Equilib som er vitaminer og mineraler men kan ikke ta de helt store dosene da jeg går på lithium enda.

Hvordan kan man vite at diagnosene man får er riktige og de vil jo følge meg resten av livet, det synes jeg er skummelt.

Man leser jo i avisen at mange av de personene som har begått drap har alvorlig personlighetsforstyrrelser. Så jeg tør ikke fortelle noen om diagnosen min for jeg er redd for at de vil bli redd meg.

Jeg skader ingen, jeg er snill mot kone og barn, og jeg sliter litt med sosial angst. Jeg har også depresjoner som nå har vart mer eller mindre i litt over 1 år. Har gode dager og dårlige dager, og innimellom helt forferdelige dager.

Nå er jeg ikke sikker på hva jeg skal gjøre hvis jeg ikke blir bedre. Det er ungene mine som har fått meg til å ikke gjøre noe, men de er tenåringer nå og kanskje sterke nok til å takle det at jeg ikke orker mer. Er så utrolig sliten av å ha det slik, jojo livet mitt som aldri ser ut til å bli bedre.....

[serenity777]

Hei du! Personlighetsforstyrrelser er mange forskjellige ting. Du har nok ikke antisosial/sadistisk eller sosiopatisk pf, slik de fleste kriminelle har. De kjennetegnes med mangel på empati. Dvs att de er veldig ego-sentrerte o.l. Mangler hemninger osv.

Det du beskriver er jo att du har sosial angst, det tyder mere i den rettning att du har unnvikende pf eller lignende.

Ja, det er dumt att man ikke får en grundig utredning i psykiatrien første gangen man er i kontakt med dem.

Lithium vet jeg ingenting om, men kanskje du kunne prøve en antidepressiv pille?

[Glenn09]

Hei du! Personlighetsforstyrrelser er mange forskjellige ting. Du har nok ikke antisosial/sadistisk eller sosiopatisk pf, slik de fleste kriminelle har. De kjennetegnes med mangel på empati. Dvs att de er veldig ego-sentrerte o.l. Mangler hemninger osv.

Det du beskriver er jo att du har sosial angst, det tyder mere i den rettning att du har unnvikende pf eller lignende.

Ja, det er dumt att man ikke får en grundig utredning i psykiatrien første gangen man er i kontakt med dem.

Lithium vet jeg ingenting om, men kanskje du kunne prøve en antidepressiv pille?

Hei..

Jeg gikk på forskjellige piller når jeg var lagt inn.

Det var efexor, zyprexa, truxal og imovane.

Gikk opp i vekt og brydde meg ikke om noen ting.

Bare satt rett opp og ned og lot livet gli forbi.

Er egentlig slik nå også men med følelser, på godt og vondt.

Jeg har enorme svingninger til tider.

Jeg kan være langt nede for å plutselig få iver etter å starte med noe. Da løper jeg i fra 1-4 timers turer og kan fortsette å trene senere på kvelden etter at jeg har hvilt litt.

Har masse ideer og ting jeg har tenkt å starte opp med, men som regel blir det aldri noe av. Eller jeg starter men fullfører sjelden.

Jeg var lei livet i 15 års alderen, og jeg er enda leiere nå som jeg nærmere meg 40 år.

Jeg har ikke lyst på antidepressiva da jeg gikk så masse opp i vekt, og jeg har fremdeles bivirkninger etter efexor 5-6 år etter at jeg sluttet med det. (Strømstøt lignende følelser i kroppen)

Så nå må jeg bare holde ut til ungene er flyttet ut og da kan jeg endelig slippe alt løs og gjøre som jeg lenge har ønsket....

Håper riktig nok at jeg skulle blir "normal" med de medisinene jeg får, men jeg må bare innse at jeg er ikke normal.

Jeg blir trist og lei meg for den minste lille ting. Selv enkelte sanger jeg hører på radion gjør at tårene kommer, må ofte gjemme meg for å ikke la noen se det....

Jul er ikke noe for meg, heller ingen andre dager, stillhet er både godt og trist. Vet ikke hva jeg vil lenger.....

[Gjest høres slik ut]

Det kan godt være at den nye psykiateren har rett, og at du har en bipolar lidelse. Ikke gi opp før du har prøvd stemningsstabiliserende medisiner. Det kan kanskje hjelpe deg.