Zoloft og mulig stoffskifteproblem

[Norstil]

Jeg har en venninne ( 36 år) med en litt lang sykdomshistorie. Litt kort fortalt så ble hun for noen år siden stadig svakere og svakere. Reagerte med skjelvinger og kvalme på flere forskjellige mattyper – spesielt fet mat, samt at det hele virket som at kroppens fordøyelsesprosess tok all energi, og pasienten ble mer og mer sliten og bundet til sengen. De vanlige testene som utføres på sykehus og legekontorer gav ingen utslag i noen retninger, mens en naturmedisiner og akupunktør mente tilstanden skyldes noe han kalte et "mikrovirus" - som igjen visstnok kan settes i sammenheng med ME-syndrom. Naturmedisineren har også (via målinger på akupunkturpunkter i øret) fått unormalt høye leververdier - hvilket forklares med virusangrepet. Akupunkturen skal etter sigende ha fjernet virusangrepet, men pasienten blir mer og mer syk og svak, og legges inn på sykehus – psykiatrisk avdeling og diagnose vrangforestillinger og spiseforstyrrelser. Av medisiner som blir gitt er blant annet Zoloft. Det gjøres dog ingen flere medisinske undersøkelser mtp stoffskifte eller andre fysiske årsaker. Pasienten viste tegn til bedring, og ble skrevet ut fra psykiatrisk avdeling i vår. Hun var da avhengig av rullestol (orket bare å gå kortere distanser på 10-20 meter). Overanstrengelser resulterte i kortpusthet og hjertebank. Av mat er hun veldig restriktiv og spiser forholdsvis variert, men kun mager mat, spelt-brød og mat med så få kunstige tilsetningsstoffer som mulig. Fra midsommer forverres tilstanden igjen. Mat som tidligere kunne spises, reageres nå på med skjelvinger, hjertebank og ”utmattelse”. Nok en gang beskriver pasienten at det virker som om kroppen ikke har energi nok til å fordøye maten. Det er kun tomatsuppe, og litt betasuppe, som kroppen takler en periode. Den samme naturmedisineren forteller at hun nok en gang er blitt utsatt for et ”mikrovirus”-angrep. Og han får nok en gang utslag på lever når han tester akupunkturpunktene. At det er et mulig leverproblem med i bildet har også - helt uavhengig av hverandre - blitt påstått av en kvantemedisiner samt av en homøopat i Bergen som testet med sk Bioelektrisk Funksjons Diagnose etter dr. Reinhold Voll's testmetode. Den siste indikerer også at det er et mulig "stoffskifteproblem/Skjoldbrukskjertel problem". For å undersøke dette videre, har pasienten vært til undersøkelse hos en lege i Arendal. Han mener at symptomene tilsier at hun kan ha hypometabolsk syndrom – altså at kroppen lager for lite energi. Blodprøver viser også en mangel på vitamin K og D, samt jod-mangel. Dette kommer vel som en naturlig følge av mangel på et variert kosthold. Ut i fra symptomer og prøver mener legen at hun har hypometabolisme, men har nok hormoner, og at hun derfor er resistent. Derfor ordinerer han 25 mikrogram Levaxin for å sikre nok thyroidhormoner. Tilstanden til pasienten forverres ytterligere utover høsten og hun er nede på kun drue-juice av ”mat-inntak”. Hun legges inn på sykehus igjen pga underernæring, men ingen fysiske utslag på prøver. Hun blir derfor utskrevet igjen og sendt videre mot psykiatrisk avdeling. Nok en gang blir Zoloft ordinert, sammen med Trilafon mot kvalme. Bruken av Zoloft skal gradvis økes, foran en eventuell innleggelse på psyk.avd. Men på tross av Trilafon, øker kvalmen og ubehaget av Zoloften etter hvert som doseringen økes. Jeg har forespurt medisinere og leger på sykehuset – samt fastlegen – på hva som er planen videre. Siden de ikke finner noe på prøver, er svaret vi får: ” Vi ser hvordan hun reagerer på disse medisinene (Zoloft og Trilafon) og så tar vi det derifra.” Legen i Arendal anbefalte en grundig mikrobiologisk undersøkelse via Biomedisinsk laboratorium i Oslo (fullstendig Borrelia test samt Mycoplasma). Dette for at disse testene muligens kunne finne et svar på hvorfor cellene ikke reagerer på thyoridhormoner. Legene ved sykehuset avfeier dette og påpeker at hvis det var den minste mulighet for en slik problemstilling, ville dette gitt utslag på de testene som er tatt. De står altså igjen med at årsaken er en psykisk lidelse. Spørsmålet mitt går ikke på hvilken behandling man kan finne for pasienten. Det hadde jo selvfølgelig vært å ønske, men til det kreves det sikkert mye mer undersøkelser. Men hva risikerer man å overse ved å tenke ”for snevert”? Fra felleskatalogen kan man lese følgende om Zoloft (virkestoff Sertralin): ”Etter markedsføring har det vært rapportert følgende bivirkninger av sertralin: Redusert antall hvite blodlegemer, redusert antall blodplater, lavt nivå av skjoldbruskkjertelhormon, problemer med hormonutskillelse, lite natrium i blodet, mareritt (skremmende, unormale drømmer), selvmordsrelaterte handlinger, problemer med muskelbevegelser (f.eks. for hyppige bevegelser, anspent muskulatur og problemer med å gå), besvimelse, unormalt syn, blødningsforstyrrelser (for eksempel neseblødning, blødning fra mage/tarm eller blod i urinen), betennelse i bukspyttkjertelen, alvorlige problemer med leverfunksjonen, gulsott, hevelser i huden, ekstra følsomhet for sol, kløe, leddsmerte, muskelkramper, brystforstørrelse, menstruasjonsforstyrrelser, hovne bein, problemer med blodkoagulasjonen og alvorlig allergisk reaksjon. Hvis disse legene har rett – og det er en psykisk årsak til lidelsene – så er kanskje bruken av Zoloft riktig, men sett at de IKKE har rett, og det er et problem med hormoner og lever, som ikke kan vises på de normale testene. Hva da? Det er vel et tegn at kroppen sier i fra med kraftig kvalme? Og på tross av Trilafon – øker jo kvelmefornemmelsen når doseringen økes.