Gjest bittersøtt Skrevet 25. desember 2009 Skrevet 25. desember 2009 Først ble jeg overrasket og rørt. Men er det ikke litt sprøtt? Har ikke vært hos behandleren min på over et år, ble henvist på nytt og fikk time rett over nyttår. Hadde da tenkt å takke nei til tilbudet på grunn av at behandlingen med denne personen har vært veldig ustabil og preget av mange tillitsbrudd feks ved brudd på taushetsplikt. Noen andre som har mottat julegaver? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 25. desember 2009 Skrevet 25. desember 2009 Tanken om å takke nei bør være styrket nå.......... 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 25. desember 2009 Skrevet 25. desember 2009 En behandler som gir julegaver til pasientene sine virker ikke særlig profesjonell. Da er han blitt for personlig involvert. Når du alt i utgangspunktet har vurdert å ikk bruke ham videre, så syns jeg absolutt du skal la være det nå. 0 Siter
Gjest bittersøtt Skrevet 25. desember 2009 Skrevet 25. desember 2009 En behandler som gir julegaver til pasientene sine virker ikke særlig profesjonell. Da er han blitt for personlig involvert. Når du alt i utgangspunktet har vurdert å ikk bruke ham videre, så syns jeg absolutt du skal la være det nå. Uff.... så vanskelig. Fikk en glassengel og et kort der hun håper på et år med mange positive forandringer. Synes det er så vanskelig å være utakknemlig og avvisende. Vil ikke såre henne... Fikk mye dill-dall da hun var behandleren min også. Gav meg penger når jeg var blakk og ville ikke ha dem igjen, spanderte på kafe, kjøpte vintersko til meg... Alt dette fikk meg til å tro hun virkelig brydde seg, men så ble det mangebrutte avtaler og løfter... Å nedturene ble store gang på gang. Kuttet henne ut, men nå...? Hva skal jeg si, gjøre? 0 Siter
Gjest Nerda Skrevet 25. desember 2009 Skrevet 25. desember 2009 Uff.... så vanskelig. Fikk en glassengel og et kort der hun håper på et år med mange positive forandringer. Synes det er så vanskelig å være utakknemlig og avvisende. Vil ikke såre henne... Fikk mye dill-dall da hun var behandleren min også. Gav meg penger når jeg var blakk og ville ikke ha dem igjen, spanderte på kafe, kjøpte vintersko til meg... Alt dette fikk meg til å tro hun virkelig brydde seg, men så ble det mangebrutte avtaler og løfter... Å nedturene ble store gang på gang. Kuttet henne ut, men nå...? Hva skal jeg si, gjøre? Dette er helt vilt! Takk nei og få deg en SERIØS behandler som bryr seg mer om hvordan du har det med deg selv uten å ha en materealistisk tilnerming (for å bruke et pent ord). Jeg synes det der er så kritikkverdig at behandleren burde klages inn. I seg selv er brudd på taushetsplikt noe jeg ville anmeldt på flekken. For meg er det en utilgivelig ting. Man skal stole på behandleren sin, og på at kommunikasjon med andre skal være informert om og akseptert. Takk nei, sett grenser og stå på kravene! Jeg har aldri opplevd slikt, bortsett fra en som sendte meg et kort en gang jeg lå på somatisk sykehus. Om min psykolog ga meg en julehilsen på kort ville ikke gjort meg noe, for vi har kjent hverandre lenge. Men noe gave hadde satt meg ut. Jeg har ved en anledning gitt blomster til en psykiatrisk avdeling fordi de hadde hjulpet meg veldig mye. Jeg hadde likvel blitt satt ut om lederen derifra kom å ga meg en gave! Jeg så på hjelpen som gave nok. 0 Siter
Gjest bittersøtt Skrevet 25. desember 2009 Skrevet 25. desember 2009 Dette er helt vilt! Takk nei og få deg en SERIØS behandler som bryr seg mer om hvordan du har det med deg selv uten å ha en materealistisk tilnerming (for å bruke et pent ord). Jeg synes det der er så kritikkverdig at behandleren burde klages inn. I seg selv er brudd på taushetsplikt noe jeg ville anmeldt på flekken. For meg er det en utilgivelig ting. Man skal stole på behandleren sin, og på at kommunikasjon med andre skal være informert om og akseptert. Takk nei, sett grenser og stå på kravene! Jeg har aldri opplevd slikt, bortsett fra en som sendte meg et kort en gang jeg lå på somatisk sykehus. Om min psykolog ga meg en julehilsen på kort ville ikke gjort meg noe, for vi har kjent hverandre lenge. Men noe gave hadde satt meg ut. Jeg har ved en anledning gitt blomster til en psykiatrisk avdeling fordi de hadde hjulpet meg veldig mye. Jeg hadde likvel blitt satt ut om lederen derifra kom å ga meg en gave! Jeg så på hjelpen som gave nok. Sist gang hun brøt taushetsplikten var da jeg besvimte og havnet på sykehus, mens hunden min var innelåst i en bil i byen. Jeg skulle da til psykologen som kom opp på sykehuset i steden. Jeg var fortvilet på grunn av hunden, og da spurte psykologen om hun kunne ringe min far som jeg ikke har noe godt forhold til og som i tilegg var 30 mil unna. Jeg svarte NEI! ganske tydlig, og fikk tak i en venninne som tok seg av hunden min. Men så ble jeg oppringt av min far som ga meg en skjellepreken for å ha blitt syk, mens jeg lå i halvsvime på intensiven. En kan vel ikke ha behandlere som en har liten tillit til... Men det er ikke lett å si det til henne. 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 25. desember 2009 Skrevet 25. desember 2009 Sist gang hun brøt taushetsplikten var da jeg besvimte og havnet på sykehus, mens hunden min var innelåst i en bil i byen. Jeg skulle da til psykologen som kom opp på sykehuset i steden. Jeg var fortvilet på grunn av hunden, og da spurte psykologen om hun kunne ringe min far som jeg ikke har noe godt forhold til og som i tilegg var 30 mil unna. Jeg svarte NEI! ganske tydlig, og fikk tak i en venninne som tok seg av hunden min. Men så ble jeg oppringt av min far som ga meg en skjellepreken for å ha blitt syk, mens jeg lå i halvsvime på intensiven. En kan vel ikke ha behandlere som en har liten tillit til... Men det er ikke lett å si det til henne. ''En kan vel ikke ha behandlere som en har liten tillit til... Men det er ikke lett å si det til henne.'' Nei, du kan ikke ha en behandler du ikke har full tillit til. Du skal ta mest hensyn til deg selv. Om du ikke orker å si til henne hvorfor du ikke vil ha henne som behandler, så er det helt i orden. Det viktigste er at du finner en annen, ikke hvilken grunn du oppgir. 0 Siter
Gjest Niccola Skrevet 26. desember 2009 Skrevet 26. desember 2009 Uff.... så vanskelig. Fikk en glassengel og et kort der hun håper på et år med mange positive forandringer. Synes det er så vanskelig å være utakknemlig og avvisende. Vil ikke såre henne... Fikk mye dill-dall da hun var behandleren min også. Gav meg penger når jeg var blakk og ville ikke ha dem igjen, spanderte på kafe, kjøpte vintersko til meg... Alt dette fikk meg til å tro hun virkelig brydde seg, men så ble det mangebrutte avtaler og løfter... Å nedturene ble store gang på gang. Kuttet henne ut, men nå...? Hva skal jeg si, gjøre? Er vel ikke mer naturlig at en psykolog skal kjøpe vintersko til pasientene sine enn at en tannlege skal gjøre det.. dette høres utrolig rart ut.. 0 Siter
Gjest xbellax Skrevet 29. desember 2009 Skrevet 29. desember 2009 Sist gang hun brøt taushetsplikten var da jeg besvimte og havnet på sykehus, mens hunden min var innelåst i en bil i byen. Jeg skulle da til psykologen som kom opp på sykehuset i steden. Jeg var fortvilet på grunn av hunden, og da spurte psykologen om hun kunne ringe min far som jeg ikke har noe godt forhold til og som i tilegg var 30 mil unna. Jeg svarte NEI! ganske tydlig, og fikk tak i en venninne som tok seg av hunden min. Men så ble jeg oppringt av min far som ga meg en skjellepreken for å ha blitt syk, mens jeg lå i halvsvime på intensiven. En kan vel ikke ha behandlere som en har liten tillit til... Men det er ikke lett å si det til henne. Jeg blir helt målløs at du stadig returnerer til henne, ringer det absolutt ingen form for varselklokker hos deg? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.