Deprimert mann

[Gjest Secca]

Jeg og min mann har vært gift i 10år.Vi har alltid hatt det godt sammen.Men for å gjøre en lang historie kort har min mann blitt deprimert.Når jeg ser tilbake de siste ukene/mnd,er det klare tegn på at ikke alt har vært som det skal.Han er tiltaksløs,innesluttet,irritabel, sier han ikke føler noen ting, han vet ikke om han elsker meg, han er nesten sluttet å snakke til meg.Han vil ikke ha fysisk kontakt,han ønsker ikke nærhet, kort fortalt så blir alt jeg gjør og sier snudd om til noe negativt. Jeg skjønner at han sliter, men jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe han, eller holde ut i denne situasjonen. Det holder på å gjøre meg gal, og jeg kjenner sjøl at jeg blir påvirket at hans dårlige humør. Har du noen gode forslag til hva jeg kan gjøre for å hjelpe. Har prøvd å foreslå ting vi kan gjøre sammen, eller ting han kan gjøre alene. Ingen respons. Jeg er desperat, og har mistet nattesøvnen pga dette. Han har vært hos legen, men jeg føler ikke han fikk noen hjelp der. Bare forslag om at han må prøve å gjøre ting han liker, aktivitet og at han må ta tiden til hjelp. Vær så snill å kom med noen forslag til hva jeg kan gjøre for å hjelpe...Jeg er redd ekteskapet vårt henger i en tynn tråd. Situasjonen er så ille at jeg ikke kan prate til han om hvordan jeg har det, for det takler han ikke. Han har nok med seg selv. Vennlig hilsen ei som vil redde ekteskapet

[Gondor]

Det er langt på natt. Nok en søvnløs natt foran deg? Jeg kan desverre ikke komme med noen kloke ord, men det er det sikkert noen som kan i morgen, om ikke i natt. Jeg skjønner ikke at legen hans ikke har grepet fatt i dette! Det må da være en jobb for de profesjonelle. Jeg kan ikke skjønne noe annet. Dette er mer enn du kan bære, såpass skjønner jeg.

Jeg får helt vondt av deg. Det hjelper selvfølgelig ingenting, men allikevel..... Det er nok mange som sympatisere med deg. Har du noen du kan betro deg til? Dette kan du ikke bære på alene.

[Gjest Secca]

Det er langt på natt. Nok en søvnløs natt foran deg? Jeg kan desverre ikke komme med noen kloke ord, men det er det sikkert noen som kan i morgen, om ikke i natt. Jeg skjønner ikke at legen hans ikke har grepet fatt i dette! Det må da være en jobb for de profesjonelle. Jeg kan ikke skjønne noe annet. Dette er mer enn du kan bære, såpass skjønner jeg.

Jeg får helt vondt av deg. Det hjelper selvfølgelig ingenting, men allikevel..... Det er nok mange som sympatisere med deg. Har du noen du kan betro deg til? Dette kan du ikke bære på alene.

Takk for medfølelsen, det varmer. Ja dette er mer enn jeg klarer av alene. Har i tillegg to barn som må taes vare på, og jeg ønsker skåne dem mest mulig. Men de senser jo at alt ikke er som det skal med deres vanligvis glade og snille pappa.

Livet er ikke lett bestandig..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du må snakke mad fastlegen hans. Mannen din må få antidepressiva, og han bør henvises til en psykiatrisk poliklinikk. Det er svært viktig at depresjoner (også førstegangs) blir behandlet skikkelig. Det er det beste tiltaket mot at det stadig skal komme tilbake.

[Glenn09]

Takk for medfølelsen, det varmer. Ja dette er mer enn jeg klarer av alene. Har i tillegg to barn som må taes vare på, og jeg ønsker skåne dem mest mulig. Men de senser jo at alt ikke er som det skal med deres vanligvis glade og snille pappa.

Livet er ikke lett bestandig..

Jeg føler med deg jeg også!

Jeg har vært slik du beskriver din mann og til tider er jeg vel slik noen ganger enda. I mitt tilfelle så har jeg slitt med depresjoner og litt sosial angst, spesielt for det andre kjønn.

Når jeg først ble dårlig så prøvde jeg å støte kona mi unna.

Ikke alle gjør det av samme grunnen som meg men jeg gjorde det fordi jeg da følte det ville være lettere å avslutte livet mitt.

Men hun ville ikke gå ifra meg og hun ville at jeg skulle få hjelp.

Nå har jeg funnet en psykiater som hjelper meg og jeg er nok Bipolar II så vi prøver ut Lithium. Før jeg møtte denne psykiateren har jeg vært lagt inn og gått på masse andre medisiner.

Håper du klarer å hjelpe ham, eller at han finner ut at han trenger hjelp. Kona mi behøvde ikke si noe bare jeg viste at hun var der. Vi har tre unger og jeg vet at det har vært tøft for henne når jeg har vært langt nede. Men hun har hjulpet meg så ungene fortsatt har en far....

Håper det ordner seg for dere.....

Klem....

[Gjest Secca]

Jeg føler med deg jeg også!

Jeg har vært slik du beskriver din mann og til tider er jeg vel slik noen ganger enda. I mitt tilfelle så har jeg slitt med depresjoner og litt sosial angst, spesielt for det andre kjønn.

Når jeg først ble dårlig så prøvde jeg å støte kona mi unna.

Ikke alle gjør det av samme grunnen som meg men jeg gjorde det fordi jeg da følte det ville være lettere å avslutte livet mitt.

Men hun ville ikke gå ifra meg og hun ville at jeg skulle få hjelp.

Nå har jeg funnet en psykiater som hjelper meg og jeg er nok Bipolar II så vi prøver ut Lithium. Før jeg møtte denne psykiateren har jeg vært lagt inn og gått på masse andre medisiner.

Håper du klarer å hjelpe ham, eller at han finner ut at han trenger hjelp. Kona mi behøvde ikke si noe bare jeg viste at hun var der. Vi har tre unger og jeg vet at det har vært tøft for henne når jeg har vært langt nede. Men hun har hjulpet meg så ungene fortsatt har en far....

Håper det ordner seg for dere.....

Klem....

Takk for svar. Jeg prøver virkelig å støtte han, vise han at jeg bryr meg. Svelger stoltheten når jeg gang på gang blir avvist, prøver på nytt å vise omsorg og kjærlighet.

I dag ville han ikke bli med på familiemiddag, noe jeg respekterte. Men da jeg kom hjem var huset tomt. Fikk en melding om at han var kjørt avgårde, han visste ikke selv hvor han skulle. Fikk tilslutt tak i han på telefon, men da var jeg så skuffet og forbannet at jeg kjeftet på han. Jeg respekterer at han vil ha "luft", men jeg respekterer ikke at han reiser avgårde uten å snakke med meg først. Han tenker ikke på at han har to små jenter som lurer på hvor pappa er, og jeg vet ikke hva jeg skal fortelle dem når de spør. De er for små til å skjønne noe av dette, men de merker jo at noe er galt med faren deres. I tillegg har jeg jobb denne uken, og planen var at han skulle være sammen med barna. Noe han tydeligvis har glemt i sin tilstand.

Jeg tenker at hvis (når) han en gang kommer hjem igjen må jeg tvinge han med til legen, for dette takler vi ikke uten hjelp.

Jeg holder på å bli sprø. Tiltross for at han forsikrer meg at han ikke skal gjøre noe dumt, kan jeg likevel ikke la være å bekymre meg. Han har kjørt over 30 mil en vei i dag, og sier selv at han ikke vet hvor han skal tilbringe natten. Hvem vet hva han kan finne på når han er så langt nede som nå.

[Glenn09]

Takk for svar. Jeg prøver virkelig å støtte han, vise han at jeg bryr meg. Svelger stoltheten når jeg gang på gang blir avvist, prøver på nytt å vise omsorg og kjærlighet.

I dag ville han ikke bli med på familiemiddag, noe jeg respekterte. Men da jeg kom hjem var huset tomt. Fikk en melding om at han var kjørt avgårde, han visste ikke selv hvor han skulle. Fikk tilslutt tak i han på telefon, men da var jeg så skuffet og forbannet at jeg kjeftet på han. Jeg respekterer at han vil ha "luft", men jeg respekterer ikke at han reiser avgårde uten å snakke med meg først. Han tenker ikke på at han har to små jenter som lurer på hvor pappa er, og jeg vet ikke hva jeg skal fortelle dem når de spør. De er for små til å skjønne noe av dette, men de merker jo at noe er galt med faren deres. I tillegg har jeg jobb denne uken, og planen var at han skulle være sammen med barna. Noe han tydeligvis har glemt i sin tilstand.

Jeg tenker at hvis (når) han en gang kommer hjem igjen må jeg tvinge han med til legen, for dette takler vi ikke uten hjelp.

Jeg holder på å bli sprø. Tiltross for at han forsikrer meg at han ikke skal gjøre noe dumt, kan jeg likevel ikke la være å bekymre meg. Han har kjørt over 30 mil en vei i dag, og sier selv at han ikke vet hvor han skal tilbringe natten. Hvem vet hva han kan finne på når han er så langt nede som nå.

Huff ikke lett å være deg....

Det er nok greit å få ham til lege som undersøker eller videresender ham til en psykolog/psykiater fortest mulig.

Ikke for å skremme deg, men denne historien høres ut som den samme historien om en venn av meg.

Han begynte å oppføre seg rart.

Ble deprimert og sur på kona,(hun er en venninne av meg) og de kranglet ofte og han ville ikke være med på noe som hadde med familien å gjøre. Prøvde å være mest mulig for seg selv siden han var trist og lei.

Det viste seg til slutt at grunnen til hans depresjon var at han hadde tanker om å forlate kona og ungene for ei annen jente. Ikke så rart man blir både deprimert og lei seg når man har slike tanker.

Får ikke håpe dette er noe slikt, men hadde ikke likt det hvis kona mi hadde vært borte så lenge og i tillegg om natta......

Håper det ordner seg for dere....

Klem....

[Gjest]

Huff ikke lett å være deg....

Det er nok greit å få ham til lege som undersøker eller videresender ham til en psykolog/psykiater fortest mulig.

Ikke for å skremme deg, men denne historien høres ut som den samme historien om en venn av meg.

Han begynte å oppføre seg rart.

Ble deprimert og sur på kona,(hun er en venninne av meg) og de kranglet ofte og han ville ikke være med på noe som hadde med familien å gjøre. Prøvde å være mest mulig for seg selv siden han var trist og lei.

Det viste seg til slutt at grunnen til hans depresjon var at han hadde tanker om å forlate kona og ungene for ei annen jente. Ikke så rart man blir både deprimert og lei seg når man har slike tanker.

Får ikke håpe dette er noe slikt, men hadde ikke likt det hvis kona mi hadde vært borte så lenge og i tillegg om natta......

Håper det ordner seg for dere....

Klem....

Har nok tenkt på dette sjøl. Tenkt at han kanskje har fått følelser for noen, men ikke tør innrømme det. Han er HELT imot utroskap, og jeg har prøvd å spørre han. Han sverger at det ikke er noe sånn, men jeg synes det er mistenkelig. Hele opplegget. Han er den siste mann på jorden jeg mistenker for utroskap, men man skal aldri si aldri.

Håper selvsagt jeg tar feil. Klokken er nå ett på natta, og jeg får ikke kontakt med han. Forferdelig dette.

[løvinne71]

Huff.

Dette var vondt å lese! Skjønner godt at du har det veldig vanskelig nå.

Jeg har ikke noe annet å tilføre enn at du bør gå hardere ut for at han skal få medisiner / behandling.

Når han er såpass langt nede, er det sikkert vanskelig for ham å tenke klart, og gjøre riktige tiltak for å komme ut av situasjonen.

Selvom du prøver å vise forståelse og overbærenhet, så må du også tørre å stille krav til at noe gjøres.

Tilby deg evt. å bestille time for ham hos en annen lege enn fastlegen. (Gjerne en med ekspertise innen området.)

Snakk gjerne med legen i forkant så vedkommende får høre din opplevelse av symptomene mannen din har.

Mange menn har nok tendensen til å bagatellisere problemene sine ovenfor leger, så de ender kanskje opp med feil, eller for dårlig, behandling fordi legen ikke får forståelsen av hvor alvorlig det er.

Ønsker dere lykke til!

[Lillemus]

Akkurat sånn var mannen min også. Jeg konfronterte ham med hans endrede vaner osv, men neida, han skyldte på mye å gjøre på jobben osv. Jeg trodde ham i et par dager, men skjønte at det umulig kunne være sant og jeg hadde rett.

Selvsagt var det en annen kvinne med i bildet. Noe som kom for en dag etter at bruddet var et faktum. Du verden som jeg ønsker han var mer mann og torte si det lenge før.

[Glenn09]

Har nok tenkt på dette sjøl. Tenkt at han kanskje har fått følelser for noen, men ikke tør innrømme det. Han er HELT imot utroskap, og jeg har prøvd å spørre han. Han sverger at det ikke er noe sånn, men jeg synes det er mistenkelig. Hele opplegget. Han er den siste mann på jorden jeg mistenker for utroskap, men man skal aldri si aldri.

Håper selvsagt jeg tar feil. Klokken er nå ett på natta, og jeg får ikke kontakt med han. Forferdelig dette.

Er ikke en enkel situasjon det du har kommet i nå.

Det finnes nok mange kvinner som har opplevd at deres mann/samboer har vært utro når de har trodd han hadde vært den siste personen til å gjøre noe slikt....

Vet ikke hva det er med oss menn men for din del så håper jeg ikke det er slik. Og håper han åpner seg for deg så du får vite hva det er....

Jeg har slitt med depresjon og selvmordstanker i over 15 år, og jeg har enda ikke bare forsvunnet og blitt borte i løpet av natten. Men vi er alle forskjellige og reagerer forskjellig....

Håper nok en gang at det ordner seg.....

Klem...

[Gjest Secca]

Er ikke en enkel situasjon det du har kommet i nå.

Det finnes nok mange kvinner som har opplevd at deres mann/samboer har vært utro når de har trodd han hadde vært den siste personen til å gjøre noe slikt....

Vet ikke hva det er med oss menn men for din del så håper jeg ikke det er slik. Og håper han åpner seg for deg så du får vite hva det er....

Jeg har slitt med depresjon og selvmordstanker i over 15 år, og jeg har enda ikke bare forsvunnet og blitt borte i løpet av natten. Men vi er alle forskjellige og reagerer forskjellig....

Håper nok en gang at det ordner seg.....

Klem...

I kveld har han pratet litt. Sagt at han har hatt det fælt i lang tid. Og at han nå ikke elsker meg lenger og ikke ser noen løsning for oss. Synes dette er så sårt, fordi han har ikke pratet med meg om dette. Bare holdt det inni seg. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Går vel mot slutten for vårt 10år lange ekteskap. Han sier han ikke har noen problemer når han er borte fra meg, men med en gang vi er i samme hus så synes han det er forferdelig.

Min teori er at han er så deprimert at han kun ser alt i sort. Og ikke klarer å se noen løsninger. Så jeg må prøve å få han med til legen for å høre hva som kan gjøres. Tror ikke det er så enkelt at hvis vi flytter fra hverandre så blir han lykkelig igjen.

Kanskje jeg er naiv.

Fy fan for ei jævli jul

[Colette]

I kveld har han pratet litt. Sagt at han har hatt det fælt i lang tid. Og at han nå ikke elsker meg lenger og ikke ser noen løsning for oss. Synes dette er så sårt, fordi han har ikke pratet med meg om dette. Bare holdt det inni seg. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Går vel mot slutten for vårt 10år lange ekteskap. Han sier han ikke har noen problemer når han er borte fra meg, men med en gang vi er i samme hus så synes han det er forferdelig.

Min teori er at han er så deprimert at han kun ser alt i sort. Og ikke klarer å se noen løsninger. Så jeg må prøve å få han med til legen for å høre hva som kan gjøres. Tror ikke det er så enkelt at hvis vi flytter fra hverandre så blir han lykkelig igjen.

Kanskje jeg er naiv.

Fy fan for ei jævli jul

Da spørs det jo bare da om han er deprimert, og dermed ser alt som håpløst og trist av den grunn, eller om han rett og slett er ulykkelig fordi han føler at han ikke har det noe godt i forholdet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I kveld har han pratet litt. Sagt at han har hatt det fælt i lang tid. Og at han nå ikke elsker meg lenger og ikke ser noen løsning for oss. Synes dette er så sårt, fordi han har ikke pratet med meg om dette. Bare holdt det inni seg. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Går vel mot slutten for vårt 10år lange ekteskap. Han sier han ikke har noen problemer når han er borte fra meg, men med en gang vi er i samme hus så synes han det er forferdelig.

Min teori er at han er så deprimert at han kun ser alt i sort. Og ikke klarer å se noen løsninger. Så jeg må prøve å få han med til legen for å høre hva som kan gjøres. Tror ikke det er så enkelt at hvis vi flytter fra hverandre så blir han lykkelig igjen.

Kanskje jeg er naiv.

Fy fan for ei jævli jul

Det viktigste depresjonssymptom er anhedoni (manglende evne til å finne glede, interesse og engasjement i det som vanligvis gjør det). Dette inkluderer ofte også partneren. Når depresjonen letter, kommer de gamle følelsene tilbake.

Dette er en av grunnene til den hovedregelen vi lærer: En skal ikke bytte partner, jobb eller bolig når en er deprimert. (Det finnes selvsagt unntak som ved voldelige forhold).

[Gjest Secca]

Det viktigste depresjonssymptom er anhedoni (manglende evne til å finne glede, interesse og engasjement i det som vanligvis gjør det). Dette inkluderer ofte også partneren. Når depresjonen letter, kommer de gamle følelsene tilbake.

Dette er en av grunnene til den hovedregelen vi lærer: En skal ikke bytte partner, jobb eller bolig når en er deprimert. (Det finnes selvsagt unntak som ved voldelige forhold).

Takk skal du ha Nils, jeg prøver å si til meg selv at det er depresjonen hans som snakker, og at han innerst inne er glad i meg. Jeg skal prøve å få han med meg til legen denne uken.

[Colette]

Det viktigste depresjonssymptom er anhedoni (manglende evne til å finne glede, interesse og engasjement i det som vanligvis gjør det). Dette inkluderer ofte også partneren. Når depresjonen letter, kommer de gamle følelsene tilbake.

Dette er en av grunnene til den hovedregelen vi lærer: En skal ikke bytte partner, jobb eller bolig når en er deprimert. (Det finnes selvsagt unntak som ved voldelige forhold).

''Dette er en av grunnene til den hovedregelen vi lærer: En skal ikke bytte partner, jobb eller bolig når en er deprimert. (Det finnes selvsagt unntak som ved voldelige forhold).''

Det var det som var mitt poeng også. Hvis man lider av en depresjon så er jo ikke dette det rette tidspunktet til å ta avgjørelser rundt forholdet. Men hvis det er slik at han er ulykkelig - rett og slett- pga av manglende følelser i forholdet, så er det jo en helt annen sak.

Det finnes jo normale grunner til å være lei seg her i livet også :-)

[Gjest Secca]

Da spørs det jo bare da om han er deprimert, og dermed ser alt som håpløst og trist av den grunn, eller om han rett og slett er ulykkelig fordi han føler at han ikke har det noe godt i forholdet.

Dette er en gammel tråd, men hvis noen av dere leser dette vil jeg bare opplyse om at ting var så mye verre enn jeg kunne forestille meg. Min mann har hatt en annen kvinne siden oktober. Kort fortalt har han bodd hos henne i ukedagene når han har vært på jobb, ogg vært hjemme her i helgene.. Kvalmt. Forrige lørdag reiste han til syden,for å få det bedre med depresjonen. Dagen etter han var reist fant jeg ut av alt. Han hadde tatt elskerinnen og ungen hennes med seg. Betalt av mitt gavekort.

Tru om jeg føler meg som en idiot her jeg sitter. Er så forbannet at jeg er glad for at han er langt unna nå...

[Gjest J31!]

Dette er en gammel tråd, men hvis noen av dere leser dette vil jeg bare opplyse om at ting var så mye verre enn jeg kunne forestille meg. Min mann har hatt en annen kvinne siden oktober. Kort fortalt har han bodd hos henne i ukedagene når han har vært på jobb, ogg vært hjemme her i helgene.. Kvalmt. Forrige lørdag reiste han til syden,for å få det bedre med depresjonen. Dagen etter han var reist fant jeg ut av alt. Han hadde tatt elskerinnen og ungen hennes med seg. Betalt av mitt gavekort.

Tru om jeg føler meg som en idiot her jeg sitter. Er så forbannet at jeg er glad for at han er langt unna nå...

Huff, vet ikke hva en skal si, men fikk så vondt av deg at jeg ville sende deg gode tanker og en klem.. Ta inderlig godt vare på deg selv.

[Gjest hypnotika]

Dette er en gammel tråd, men hvis noen av dere leser dette vil jeg bare opplyse om at ting var så mye verre enn jeg kunne forestille meg. Min mann har hatt en annen kvinne siden oktober. Kort fortalt har han bodd hos henne i ukedagene når han har vært på jobb, ogg vært hjemme her i helgene.. Kvalmt. Forrige lørdag reiste han til syden,for å få det bedre med depresjonen. Dagen etter han var reist fant jeg ut av alt. Han hadde tatt elskerinnen og ungen hennes med seg. Betalt av mitt gavekort.

Tru om jeg føler meg som en idiot her jeg sitter. Er så forbannet at jeg er glad for at han er langt unna nå...

Enkelte menn skulle vært kastrert... stakkar deg, håper du kommer deg over dette og skjønner at du ikke er tjent med et slikt suppehode!

[Colette]

Dette er en gammel tråd, men hvis noen av dere leser dette vil jeg bare opplyse om at ting var så mye verre enn jeg kunne forestille meg. Min mann har hatt en annen kvinne siden oktober. Kort fortalt har han bodd hos henne i ukedagene når han har vært på jobb, ogg vært hjemme her i helgene.. Kvalmt. Forrige lørdag reiste han til syden,for å få det bedre med depresjonen. Dagen etter han var reist fant jeg ut av alt. Han hadde tatt elskerinnen og ungen hennes med seg. Betalt av mitt gavekort.

Tru om jeg føler meg som en idiot her jeg sitter. Er så forbannet at jeg er glad for at han er langt unna nå...

Huff...det var vel det mange av oss trodde, eller fikk en følelse av. For en opplevelse for deg, og for et svik. Du har min dypeste medfølelse!