Noen er svakere enn andre

[løvinne71]

Jeg er både enig og uenig med deg.

Ser at du har fått mye "pepper" her fordi du viser fordommer mot folk som ikke klarer like mye som deg.

Det er selvsagt farlig å generalisere, for mange kan ha "gode" grunner til å ikke orke så mye, uavhangig av hvilken familiesituasjon de er i.

Men du har nok absolutt et poeng allikvel!

Det er STOR forskjell på folk når de gjelder hva de tåler både psykisk og fysisk!

Noen knekker jo sammen ved den minste motstand, og benytter enhver mulighet til å sykmelde seg.

Mens andre biter det litt mere i seg og klarer å fungere ganske bra, også når de har det litt vondt eller vanskelig.

Det viser seg jo gang på gang at folk med i utgangspunktet de samme "dårlige" forutsetninger ( enten en kronisk sykdom, livskrise etc. ) kan takle dette totalt forskjellig utifra hvilken innstilling og "stå på vilje" de har.

Og generellt stemmer det nok at folk med mange ansvarsoppgaver er nødt til å ta seg mere sammen og presse seg litt lenger enn folk som har anledning til å ta mere hensyn til seg selv.

Derfor tror jeg også du har rett i det du skriver i et annet innlegg, at folk som er lenge alene blir mye mere fokusert på seg selv og sitt, og kanskje har en lavere terskel for hva de synes er slitsomt og vanskelig.

[Gjest alle er ikke som deg og meg]

Jeg er både enig og uenig med deg.

Ser at du har fått mye "pepper" her fordi du viser fordommer mot folk som ikke klarer like mye som deg.

Det er selvsagt farlig å generalisere, for mange kan ha "gode" grunner til å ikke orke så mye, uavhangig av hvilken familiesituasjon de er i.

Men du har nok absolutt et poeng allikvel!

Det er STOR forskjell på folk når de gjelder hva de tåler både psykisk og fysisk!

Noen knekker jo sammen ved den minste motstand, og benytter enhver mulighet til å sykmelde seg.

Mens andre biter det litt mere i seg og klarer å fungere ganske bra, også når de har det litt vondt eller vanskelig.

Det viser seg jo gang på gang at folk med i utgangspunktet de samme "dårlige" forutsetninger ( enten en kronisk sykdom, livskrise etc. ) kan takle dette totalt forskjellig utifra hvilken innstilling og "stå på vilje" de har.

Og generellt stemmer det nok at folk med mange ansvarsoppgaver er nødt til å ta seg mere sammen og presse seg litt lenger enn folk som har anledning til å ta mere hensyn til seg selv.

Derfor tror jeg også du har rett i det du skriver i et annet innlegg, at folk som er lenge alene blir mye mere fokusert på seg selv og sitt, og kanskje har en lavere terskel for hva de synes er slitsomt og vanskelig.

jeg tåler litt pepper :-)

[-På Dol av og til]

Det høres jo ut som hun er syk på en eller annen måte. Kronisk utmattelse, f.eks.

Du får være glad du er frisk selv.

Enig !!

[Gjest Niccola]

Rart det der, at det kun er de med mann, hus og 3 barn som har lov til å være sliten...

Det virker som om det bare er de med barn som har rett til å si de er sliten eller har det travelt. Jaggu rart dere får de der barna.

*oppgitt*

Du generaliserer vel mye i det sukket ditt, må jeg si. Det er ikke snakk om at jeg ikke tolererer at andre er slitne selv om de ikke ha små barn, slik jeg har.

Makan til påstand..

[hidi, the scorpion]

Jeg synes du har fått svært sure tilbakemeldinger....

Selv om jeg sliter med kroniske smerter og er alene med en 17-åring, så kunne det _aldri_ falle meg inn å ringe en travel småbarnsmor for å klage over hvor sliten _jeg_ er!

Det vitner om liten EQ, i mine øyne.

Jeg forstår godt din frustrasjon;)

[Cilien]

Jeg har det omvendt. Min kusine har tre barn, og har "monopol" på å være sliten. Ingen som ikke har barn kan være slitne, virker det som hun tror. Ingen som ikke har barn kan heller være trøtte, det kan bare de med barn.... Er grundig lei av at så mange med barn og mann ikke klarer å ha mer empati enn at de kan skjønne at det finne mange grunner til å være sliten. For eksempel kan man være så sliten av en psykdom at det å ha barn og mann er helt urealistisk å klare - og dermed er man singel.

[tzatziki1365380058]

Single og uten barn - frivillig eller ufrivillig? Dersom det er ufrivillig, har hun det sannsynligvis MYE verre enn deg som er travelt opptatt med barn som du elsker. Ja, du er travel, men du har innhold i tilværelsen. Single, syk og uten barn kan man lett bli deprimert av å være, dersom det ikke er selvvagt.

Jeg ville mye heller byttet plass med deg enn med henne. Jeg er flerbarnsmamma selv, og det er travelt, men i høyeste grad selvvalgt, og gir meg masse innhold i livet.

Å bli sliten av (mulig) mangel på fornuftig innhold i livet, er da ikke noe nytt.

[Gjest Niccola]

Jeg har det omvendt. Min kusine har tre barn, og har "monopol" på å være sliten. Ingen som ikke har barn kan være slitne, virker det som hun tror. Ingen som ikke har barn kan heller være trøtte, det kan bare de med barn.... Er grundig lei av at så mange med barn og mann ikke klarer å ha mer empati enn at de kan skjønne at det finne mange grunner til å være sliten. For eksempel kan man være så sliten av en psykdom at det å ha barn og mann er helt urealistisk å klare - og dermed er man singel.

Virker som trådstarter her heller ikke vet hva denne single damen egentlig er sliten for. I et venninneforhold ville det være ganske normalt å forklare _hva_ en er sliten for, særlig når en tar kontakt for å lufte seg. Så det kan jo tyde på at den sykmeldte kanskje mangler noen antenner?

[Gjest noen er likere enn andre]

Du generaliserer vel mye i det sukket ditt, må jeg si. Det er ikke snakk om at jeg ikke tolererer at andre er slitne selv om de ikke ha små barn, slik jeg har.

Makan til påstand..

Har jeg svart deg? Eller bruker du to nick i samme tråd?

Hvis du leser andre svar i denne tråden ser du at mange er enige med meg. Jeg ordlegger meg bare litt hardere.

[Gjest Niccola]

Har jeg svart deg? Eller bruker du to nick i samme tråd?

Hvis du leser andre svar i denne tråden ser du at mange er enige med meg. Jeg ordlegger meg bare litt hardere.

Jøss, for en innstilling. Her på DOL svarer vi på innlegg som det passer oss, der vi har innspill. Sorry.

[Glimtipper]

Jøss, for en innstilling. Her på DOL svarer vi på innlegg som det passer oss, der vi har innspill. Sorry.

Du svarer jo som om "noen er likere enn andre" har anklaget deg personlig for å inneha en mening.

[Gjest Niccola]

Du svarer jo som om "noen er likere enn andre" har anklaget deg personlig for å inneha en mening.

"Det virker som om det bare er de med barn som har rett til å si de er sliten eller har det travelt. Jaggu rart dere får de der barna."

Og dette var vel rettet mot alle oss med barn. Om ikke, må det formuleres en smule bedre.

[Glimtipper]

"Det virker som om det bare er de med barn som har rett til å si de er sliten eller har det travelt. Jaggu rart dere får de der barna."

Og dette var vel rettet mot alle oss med barn. Om ikke, må det formuleres en smule bedre.

Ah, skjønner. Leste ikke innlegget hans/hennes så nøye.

Jeg er forøvrig en av de som sier; "Tenk deg at du er på ditt mest slitne eller syke og du knapt klarer å sitte oppreist. Tenk deg så at du har fullstendig ansvar for et annet menneskes ve og vel."

Men jeg har til nå ikke møtt noen småbarnsforeldre som ikke "unner" andre å være sliten. Så enig med deg i at det er en voldsom generalisering av oss med unger.

[Gjest togli]

Jeg synes du har fått svært sure tilbakemeldinger....

Selv om jeg sliter med kroniske smerter og er alene med en 17-åring, så kunne det _aldri_ falle meg inn å ringe en travel småbarnsmor for å klage over hvor sliten _jeg_ er!

Det vitner om liten EQ, i mine øyne.

Jeg forstår godt din frustrasjon;)

Der er jeg enig med deg!

Dette kan også vitne om psykisk slitenhet. Når man sliter psykisk er det vanskelig å se andre enn egne behov....

[Gjest Niccola]

Ah, skjønner. Leste ikke innlegget hans/hennes så nøye.

Jeg er forøvrig en av de som sier; "Tenk deg at du er på ditt mest slitne eller syke og du knapt klarer å sitte oppreist. Tenk deg så at du har fullstendig ansvar for et annet menneskes ve og vel."

Men jeg har til nå ikke møtt noen småbarnsforeldre som ikke "unner" andre å være sliten. Så enig med deg i at det er en voldsom generalisering av oss med unger.

"Men jeg har til nå ikke møtt noen småbarnsforeldre som ikke "unner" andre å være sliten."

Enig i det.

Men jeg husker en bekjent kommenterte (klaget) over hvor enkelt jeg hadde det med bare to barn, hun hadde jo for guds skyld tre! -Hun hadde det tøft, hun! (Barn nr 3 var godt planlagt.. ;-)

[Gjest sjøstjerna]

Er hun deprimert?

Fint du er sterk og lykkes med livet ditt. Normalt å være sliten om kvelden- med tre barn og jobb og hus. Men du klarer det. :-)

Synd det med din venninne, som tydeligvis ikke har det like lett for tiden.

Hvem som er "sterkest" er vanskelig å si. Dette kan endres. Om et par år kan situasjonen være motsatt: At hun har rask karrierrestigning- og er stormende forelsket samt gravid. Mens du har fått kroniske ryggplager, og ser kollegaer går forbi deg i jobbsammenheng...og kanskej blir du deprimert og sykemeldt.

Neida- jeg håper ikke det blir slik.

Mener bare å si at du er heldig. Nyt det. Det er ingen selvfølge.

[morsan]

"Men jeg har til nå ikke møtt noen småbarnsforeldre som ikke "unner" andre å være sliten."

Enig i det.

Men jeg husker en bekjent kommenterte (klaget) over hvor enkelt jeg hadde det med bare to barn, hun hadde jo for guds skyld tre! -Hun hadde det tøft, hun! (Barn nr 3 var godt planlagt.. ;-)

Det er rart det der hvordan noen oppfører seg som om slitsomhetskonkurransen er noe som det er gjevt å vinne...;-)

[Colette]

Det er rart det der hvordan noen oppfører seg som om slitsomhetskonkurransen er noe som det er gjevt å vinne...;-)

''Det er rart det der hvordan noen oppfører seg som om slitsomhetskonkurransen er noe som det er gjevt å vinne...;-)''

Jeg tenkte akkurat det samme:-) Det er viktig å være den som er aller mest sliten, og som har aller mest grunn til å være det, tydeligvis:-) En usmakelig konkurranse, spør du meg :-(

[morsan]

''Det er rart det der hvordan noen oppfører seg som om slitsomhetskonkurransen er noe som det er gjevt å vinne...;-)''

Jeg tenkte akkurat det samme:-) Det er viktig å være den som er aller mest sliten, og som har aller mest grunn til å være det, tydeligvis:-) En usmakelig konkurranse, spør du meg :-(

En tilsvarende konkurranse er sykdomskonkurransen eller vondhetskonkurransen. Husker jeg jobbet med ei som var slik - uansett hva det var noen på jobben fortalte om seg selv eller andre så hadde hun garantert hatt det vondere og verre.

En gang var jeg så ubetenksom å gi henne et råd som hadde hjulpet meg veldig i en tilsvarende situasjon - da ble hun regelrett snurt! Komme slik og bagatellisere plagene hennes, liksom!! Og uansett kunne ikke mine ubetydelige plager, som hadde blitt bedreet med et enkelt remedie, sammenlignes med hennes voldsomme plager, så det så!

[Colette]

En tilsvarende konkurranse er sykdomskonkurransen eller vondhetskonkurransen. Husker jeg jobbet med ei som var slik - uansett hva det var noen på jobben fortalte om seg selv eller andre så hadde hun garantert hatt det vondere og verre.

En gang var jeg så ubetenksom å gi henne et råd som hadde hjulpet meg veldig i en tilsvarende situasjon - da ble hun regelrett snurt! Komme slik og bagatellisere plagene hennes, liksom!! Og uansett kunne ikke mine ubetydelige plager, som hadde blitt bedreet med et enkelt remedie, sammenlignes med hennes voldsomme plager, så det så!

Jeg kjenner typen. Grøss....:-( Jeg liker ikke å være alt for bombastisk, men dette er er de menneskene som irriterer meg mest av alle.