Gjest Natna Skrevet 29. desember 2009 Skrevet 29. desember 2009 Hvordan kan man vite om ting vil bli bedre? Har så inderlig lyst å ta utdannelse-men ser ikke ut som jeg klarer det. Det eneste jeg har krefter til er å ta meg av barna,lage mat,vaske klær osv. Har en sønn med store psykiske problemer,han er veldig avhengig av meg,har så lyst til andre ting også jeg...men han trenger meg. Og ingen av ungene likte tanken på at jeg ville på skole fra høsten av,selv vet jeg ikke hva som plager meg lenger.Noen som har råd? Har fått flere diagnoser tidligere,burde jeg få en ny utredning? Vet at noe plager meg,føler meg deppa ofte og hr angst for tiden,hr mye hodepine også. Har kjøpt masse helsekostprodukter,men det hjelper ikke. Vil ha energi. Hva gjør jeg? 0 Siter
Gjest god bedring! Skrevet 29. desember 2009 Skrevet 29. desember 2009 synes du skal ta det opp hos fastlegen din at du har nye symptomer! 0 Siter
Gjest Natna Skrevet 29. desember 2009 Skrevet 29. desember 2009 synes du skal ta det opp hos fastlegen din at du har nye symptomer! Vet ikke om de er nye heller,er en stund iden jeg var syk sist. Og fastlegen er helt ny,har nettopp flytet-orker ikke fortelle alt om min fortid. Er rådvill! 0 Siter
Gjest xbellax Skrevet 29. desember 2009 Skrevet 29. desember 2009 Vet ikke om de er nye heller,er en stund iden jeg var syk sist. Og fastlegen er helt ny,har nettopp flytet-orker ikke fortelle alt om min fortid. Er rådvill! All hjelp starter hos din fastlege, dersom du har gått der tidligere har de din journal der og du slipper ramse opp alt som er vanskelig. Evt kan du skrive "høydepunktene" ned på en post it. Det er viktig at du tar tak i dette her, du kan risikere å være i samme situasjon om flere år om du ikke gjør noe med dette. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 29. desember 2009 Skrevet 29. desember 2009 Det er umulig å si noe om hvordan det vil gå (prognosen) om du ikke er undersøkt, diagnostisert og evt forsøkt behandlet. Utgiftene til helsekost kan du bare kutte. Det gjør deg ikke det minste bedre. Det er ren svindel. 0 Siter
Gjest Natna Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 All hjelp starter hos din fastlege, dersom du har gått der tidligere har de din journal der og du slipper ramse opp alt som er vanskelig. Evt kan du skrive "høydepunktene" ned på en post it. Det er viktig at du tar tak i dette her, du kan risikere å være i samme situasjon om flere år om du ikke gjør noe med dette. Har vært hos den ny en gang or å få p.sprøyte,hun vet ingenting om meg men spurte om jeg hadde noen sykdommer. Sa jeg har tidligere slitt psykisk,og hun spurte hvilke diagnose jeg hdde fått,da måtte jeg si at jeg har fått mange,men at det nå går bra og jeg vil ta utdannelse. Vil jo det da,men... 0 Siter
Gjest Natna Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 Det er umulig å si noe om hvordan det vil gå (prognosen) om du ikke er undersøkt, diagnostisert og evt forsøkt behandlet. Utgiftene til helsekost kan du bare kutte. Det gjør deg ikke det minste bedre. Det er ren svindel. Har begynt å innse at helsekost ikke hjelper nå.. Har gått i behandlig tidligere,og fått endel diagnoser-det begynte da jeg var tenåring,men hadde mye angst før det også--ja hele livet,men det kan være pga forholdene hjemme. Diagnosene jeg har fått er ptsd,shcizotyp,eupf,agorafobi,ocd,identitet usikkerhet,psykoseproblematikk,og sikkert flere. På slutten lurte psykologen på om jeg hadde schizofreni,mens en psykiater lurte på add. Jeg vet ikke,har prøvd ednel medisiner. Da jeg gikk på ap reagerte alle og mente jeg burde slutte,gjorde det. Det var folk som hadde med barna å gjøre,og psykologen ble sint på dem,de visste ingenting om meg sa han. Vet ikke hva jeg skal gjøre,har vært bra lenge,trodde det var over nå. Klarer ikke helt definere problemet heller. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 Har begynt å innse at helsekost ikke hjelper nå.. Har gått i behandlig tidligere,og fått endel diagnoser-det begynte da jeg var tenåring,men hadde mye angst før det også--ja hele livet,men det kan være pga forholdene hjemme. Diagnosene jeg har fått er ptsd,shcizotyp,eupf,agorafobi,ocd,identitet usikkerhet,psykoseproblematikk,og sikkert flere. På slutten lurte psykologen på om jeg hadde schizofreni,mens en psykiater lurte på add. Jeg vet ikke,har prøvd ednel medisiner. Da jeg gikk på ap reagerte alle og mente jeg burde slutte,gjorde det. Det var folk som hadde med barna å gjøre,og psykologen ble sint på dem,de visste ingenting om meg sa han. Vet ikke hva jeg skal gjøre,har vært bra lenge,trodde det var over nå. Klarer ikke helt definere problemet heller. Om du er i behandling nå, anbefaler jeg at du lytter til rådene fra din behandler. Hvis ikke, synes jeg du skal søke råd hos en psykiater/psykologspesialist for en vurdering av tilstanden i dag. 0 Siter
Gjest Natna Skrevet 30. desember 2009 Skrevet 30. desember 2009 Om du er i behandling nå, anbefaler jeg at du lytter til rådene fra din behandler. Hvis ikke, synes jeg du skal søke råd hos en psykiater/psykologspesialist for en vurdering av tilstanden i dag. Takk! Har ikke behandler nå,får kontakte psykiatrien der jeg bor nå of få en vurdering. De trenger ikke vite noe om min fortid, for å vurdere hva jeg trenger i dag regner jeg med. Blir jo som å få en secon upinion det,lover jo bra...tror jeg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.