problematisk for en psyk å behandle to samme fam

[Gjest psyk spm]

Jeg gikk i langvarig behandling hos en psykolog for for en del år siden. Nå er det en annen i familien som sliter og jeg har anbefalt denne psykologen siden hun er alright og har ledig kapasitet.

Vi har det samme etternavet og siden det er ganske uvanlig så lurer jeg på om det vil ha noen betydning for henne at hun ikke vet om eller hvordan vi er i slekt. Hvis hun husker meg godt, og hun behandler en ny en som hun lurer på om er i nær familie, hvilken betydning vil det få?

Hadde du blitt forvirret da NHD?

[Gjest Natna]

Hvis du er ferdig behandlet hos personen,har det vel ikke noe å si?

Jeg og min veninne+min samboer gikk til samme psykolog,psykologen ble forvirret ang meg og min veninne-men klarte å skille meg og min mann. Veninnen min måtte slutte hos henne,og det synes jeg var ganske uprofft!

[Gjest psyk spm]

Hvis du er ferdig behandlet hos personen,har det vel ikke noe å si?

Jeg og min veninne+min samboer gikk til samme psykolog,psykologen ble forvirret ang meg og min veninne-men klarte å skille meg og min mann. Veninnen min måtte slutte hos henne,og det synes jeg var ganske uprofft!

jeg lurte på om det kunne føre til forvirring hos henne hvis de var noen av de samme historiene som kom opp. Kanskje hun ville få et slags Deja Vu når hun begynte å prate? Kanskje hun begynte å prate om ting, som denne slektningen ikke hadde fortalt henne, rett og slett fordi hun ikke klarte å skille mellom oss.

Det er kanskje ikke noe stort problem dette her, men skulle gjerne visst om det ville blitt forvirrende for psykologen på noe vis.

[Gjest Natna]

jeg lurte på om det kunne føre til forvirring hos henne hvis de var noen av de samme historiene som kom opp. Kanskje hun ville få et slags Deja Vu når hun begynte å prate? Kanskje hun begynte å prate om ting, som denne slektningen ikke hadde fortalt henne, rett og slett fordi hun ikke klarte å skille mellom oss.

Det er kanskje ikke noe stort problem dette her, men skulle gjerne visst om det ville blitt forvirrende for psykologen på noe vis.

Var jo det som var forvirrende for min psykolog,meg og min veninne fortalte endel like historier,vi hadde mye til felles. Så fikk vi ny psykolog,samme mannen begge to...han hadde ikke problemer med å skille sa han..men det hadde han. Sa mitt navn til henne og hennes navn til meg,og jammen fikk vi like diagnoser også en stund. Er glad jeg ikke går til han mer,tufs!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er vanligvis ikke problematisk om det ikke er samtidig eller like etter hverandre.

Samtidig er det svært problematisk og skal egentlig ikke skje.

[Gjest xbellax]

jeg lurte på om det kunne føre til forvirring hos henne hvis de var noen av de samme historiene som kom opp. Kanskje hun ville få et slags Deja Vu når hun begynte å prate? Kanskje hun begynte å prate om ting, som denne slektningen ikke hadde fortalt henne, rett og slett fordi hun ikke klarte å skille mellom oss.

Det er kanskje ikke noe stort problem dette her, men skulle gjerne visst om det ville blitt forvirrende for psykologen på noe vis.

Vedkommende behandler er forhåpentligvis og trolig såpass profesjonell at hun/han vier sin fulle oppmerksomhet til sin klient og parkerer forvirrende tanker om deja vu til etter timen, for deretter å gå tilbake til feks din journal og får dermed løst det som enn måtte være forvirrende.

[Gjest psyk spm]

Vedkommende behandler er forhåpentligvis og trolig såpass profesjonell at hun/han vier sin fulle oppmerksomhet til sin klient og parkerer forvirrende tanker om deja vu til etter timen, for deretter å gå tilbake til feks din journal og får dermed løst det som enn måtte være forvirrende.

Ja hvis man er så profesjonell at man vet hvor forvirringen ligger så... Det er jo det som er problemet her. Som NHD sier så kan det være svært forvirrende å behandle to i samme familie samtidig. Nettopp fordi du i timen med klienten kanskje ikke husker akkurat hva som var den ene klientens historie og hva som tilhørte den andre.

[Gjest xbellax]

Ja hvis man er så profesjonell at man vet hvor forvirringen ligger så... Det er jo det som er problemet her. Som NHD sier så kan det være svært forvirrende å behandle to i samme familie samtidig. Nettopp fordi du i timen med klienten kanskje ikke husker akkurat hva som var den ene klientens historie og hva som tilhørte den andre.

Man skal _ikke_ behandle 2 i samme familie på samme tid men å behandle dem til ulik tid er helt ok. Selvsagt kan der oppstå forvirring, men det er ikke annerledes enn å jobbe i en liten by hvor alle kjenner alle og en behandler får servert de samme historiene både titt og ofte. For en rutinert behandler er ikke dette et problem (ofte takket være gode notater fra tidligere timer), det er jo ikke alle slike "historier" som er viktig men snarer den enkeltes opplevelse av dem.

[Gjest kanskje en lærepenge ....]

jeg lurte på om det kunne føre til forvirring hos henne hvis de var noen av de samme historiene som kom opp. Kanskje hun ville få et slags Deja Vu når hun begynte å prate? Kanskje hun begynte å prate om ting, som denne slektningen ikke hadde fortalt henne, rett og slett fordi hun ikke klarte å skille mellom oss.

Det er kanskje ikke noe stort problem dette her, men skulle gjerne visst om det ville blitt forvirrende for psykologen på noe vis.

Psykologen vil jo også da oppdage (hvis forrige pasient har fortalt om konflikter) at en sak har tre sider, den enes - den andres - og den riktige!

Har alltid forundret meg at psykologer gir råd utifra det en pasient forteller om sitt forhold til andre, hvorfor er det ikke vanligere å kalle inn venner og familie for å få et mer nyansert bilde av den psykes situasjon. Det ville jo hjulpet den psyke bedre.

Jeg har et eksempel i familien hvor vedkommende har fortalt meg hva HUN forteller til psykologen om seg selv om sitt forhold til andre venner og familiemedlemmer. Og det hun forteller er jo riv ruskende galt (pga hennes rare virkelighetsoppfatning), og hun får jo faktisk råd fra psykologen utifra sin egen framstilling. Snåle saker. Vi som kjenner henne og lever med henne vet jo noe helt annet.

[Mandolaika]

Hvis du er ferdig behandlet hos personen,har det vel ikke noe å si?

Jeg og min veninne+min samboer gikk til samme psykolog,psykologen ble forvirret ang meg og min veninne-men klarte å skille meg og min mann. Veninnen min måtte slutte hos henne,og det synes jeg var ganske uprofft!

"Veninnen min måtte slutte hos henne,og det synes jeg var ganske uprofft!"

Synes du ser det på en litt merkelig måte. Grunnen til at hun måtte slutte var jo at psykologen blandet dere sammen. Ville det ikke vært mer uproft av psykologen å bare la henne fortsette og gi blaffen i de problemene det medførte? Jeg synes psykologen tok ansvar her jeg.

[Mandolaika]

Psykologen vil jo også da oppdage (hvis forrige pasient har fortalt om konflikter) at en sak har tre sider, den enes - den andres - og den riktige!

Har alltid forundret meg at psykologer gir råd utifra det en pasient forteller om sitt forhold til andre, hvorfor er det ikke vanligere å kalle inn venner og familie for å få et mer nyansert bilde av den psykes situasjon. Det ville jo hjulpet den psyke bedre.

Jeg har et eksempel i familien hvor vedkommende har fortalt meg hva HUN forteller til psykologen om seg selv om sitt forhold til andre venner og familiemedlemmer. Og det hun forteller er jo riv ruskende galt (pga hennes rare virkelighetsoppfatning), og hun får jo faktisk råd fra psykologen utifra sin egen framstilling. Snåle saker. Vi som kjenner henne og lever med henne vet jo noe helt annet.

"Jeg har et eksempel i familien hvor vedkommende har fortalt meg hva HUN forteller til psykologen om seg selv om sitt forhold til andre venner og familiemedlemmer. Og det hun forteller er jo riv ruskende galt (pga hennes rare virkelighetsoppfatning), og hun får jo faktisk råd fra psykologen utifra sin egen framstilling. Snåle saker. Vi som kjenner henne og lever med henne vet jo noe helt annet."

Dette kan du tro jeg også har lurt på mange ganger! Jeg har også slektninger som har gått til psykolog og jeg har mange ganger lurt på om de kun får råd som kun underbygger deres egne forrvrengte virkelighetsoppfatning, for da får de ikke hjelp, tvert i mot!

[Gjest psyk spm]

Psykologen vil jo også da oppdage (hvis forrige pasient har fortalt om konflikter) at en sak har tre sider, den enes - den andres - og den riktige!

Har alltid forundret meg at psykologer gir råd utifra det en pasient forteller om sitt forhold til andre, hvorfor er det ikke vanligere å kalle inn venner og familie for å få et mer nyansert bilde av den psykes situasjon. Det ville jo hjulpet den psyke bedre.

Jeg har et eksempel i familien hvor vedkommende har fortalt meg hva HUN forteller til psykologen om seg selv om sitt forhold til andre venner og familiemedlemmer. Og det hun forteller er jo riv ruskende galt (pga hennes rare virkelighetsoppfatning), og hun får jo faktisk råd fra psykologen utifra sin egen framstilling. Snåle saker. Vi som kjenner henne og lever med henne vet jo noe helt annet.

Men å skulle kalle innn andre familiemedlemmer ville jo være et grovt brudd på taushetsplikten, selv om jeg forstår at det ville vært nyttig å se en sak fra flere sider. Jeg ville ikke selv gått til psykolog om vedkommende kontaktet familien min etterpå for å høre deres versjon av det jeg fortalte.

På den andre siden så skal psykologen også kunne se om en person har en helt gal virkelighetsoppfatning.

[Gjest Natna]

"Veninnen min måtte slutte hos henne,og det synes jeg var ganske uprofft!"

Synes du ser det på en litt merkelig måte. Grunnen til at hun måtte slutte var jo at psykologen blandet dere sammen. Ville det ikke vært mer uproft av psykologen å bare la henne fortsette og gi blaffen i de problemene det medførte? Jeg synes psykologen tok ansvar her jeg.

Du har sikkert rett i det,men hun ble jo skuffa da som måtte slutte. Kjedelig og bli nedprioritert.

[Mandolaika]

Du har sikkert rett i det,men hun ble jo skuffa da som måtte slutte. Kjedelig og bli nedprioritert.

Jeg ser det slik som at hun ble prioritert da hun måtte slutte jeg. Tenk at så forskjellig kan man se på ting.

[Gjest Natna]

Jeg ser det slik som at hun ble prioritert da hun måtte slutte jeg. Tenk at så forskjellig kan man se på ting.

Å,på hvilke måte ble hun prioritert?

Hun følte jo seg avvist,og jeg synes det var ubehagelig at jeg fikk fortsette,mens hun måtte slutte.

[Mandolaika]

Å,på hvilke måte ble hun prioritert?

Hun følte jo seg avvist,og jeg synes det var ubehagelig at jeg fikk fortsette,mens hun måtte slutte.

"Å,på hvilke måte ble hun prioritert?

Hun følte jo seg avvist,og jeg synes det var ubehagelig at jeg fikk fortsette,mens hun måtte slutte."

Jeg mener psykologen prioriterte henne da hun ba henne slutte, av hensyn til henne selv og til den behandlingen hun ville vært i stand til å gi dere hvis hun skulle fått fortsette. Hadde psykologen latt henne fortsette, ville jo problemene med sammenblanding fortsatt og det kan ikke en psykolog tillate. Det ville ikke vært særlig heldig for dere heller.

Selvfølgelig ble dere lei dere og hun følte seg avvist, men psykologen ville jo ikke bedt henne slutte om det ikke var nødvendig av hensyn til videre behandling. Dere må ikke ta dette personlig.

[Gjest Natna]

"Å,på hvilke måte ble hun prioritert?

Hun følte jo seg avvist,og jeg synes det var ubehagelig at jeg fikk fortsette,mens hun måtte slutte."

Jeg mener psykologen prioriterte henne da hun ba henne slutte, av hensyn til henne selv og til den behandlingen hun ville vært i stand til å gi dere hvis hun skulle fått fortsette. Hadde psykologen latt henne fortsette, ville jo problemene med sammenblanding fortsatt og det kan ikke en psykolog tillate. Det ville ikke vært særlig heldig for dere heller.

Selvfølgelig ble dere lei dere og hun følte seg avvist, men psykologen ville jo ikke bedt henne slutte om det ikke var nødvendig av hensyn til videre behandling. Dere må ikke ta dette personlig.

''Dere må ikke ta dette personlig.''

Å? Denne psykologen ble veldig personlig med meg,og jeg ble veldig glad i henne. Men at det var feil skjønte jeg først etterpå.

[Mandolaika]

''Dere må ikke ta dette personlig.''

Å? Denne psykologen ble veldig personlig med meg,og jeg ble veldig glad i henne. Men at det var feil skjønte jeg først etterpå.

"Å? Denne psykologen ble veldig personlig med meg,og jeg ble veldig glad i henne. Men at det var feil skjønte jeg først etterpå."

Kanskje nettopp derfor hun måtte slutte da, dette ble altfor vanskelig å fortsette med, alt i alt.

Ikke ta det personlig på en slik måte at psykologen hadde noe i mot dere, mente jeg.

[Gjest psyk spm]

Du har sikkert rett i det,men hun ble jo skuffa da som måtte slutte. Kjedelig og bli nedprioritert.

det forstår jeg, men det er viktig at psykologen kan opptre profesjonelt. Hvis hun hadde latt henne fortsett så kunne hun fått dårlig terapi og blitt enda verre enn det hun var.

Men jeg synes også psykologen, hvis hun ikke allerede hadde gjort det kunne hjulpet den andre til å finne en annen psykolog. man har et ansvar når en bestemmer seg for å avbryte en behandling.

[Gjest Natna]

"Å? Denne psykologen ble veldig personlig med meg,og jeg ble veldig glad i henne. Men at det var feil skjønte jeg først etterpå."

Kanskje nettopp derfor hun måtte slutte da, dette ble altfor vanskelig å fortsette med, alt i alt.

Ikke ta det personlig på en slik måte at psykologen hadde noe i mot dere, mente jeg.

Neida,jeg følte jo ikke at hun hadde noe imot meg,fikk jo fortsette. Men det var ubehagelig at hun valgte meg,vi burde sluttet begge to da. Hun visste at jeg var glad i henne,og at det betød mye for meg å gå der,derfor fikk jeg fortsette. en tror ikke det er sunt å være så avhengig av psykologen sin,da hun flyttet ble jeg helt knust. De burde lære om slikt før de tar imot pasienter.