problematisk for en psyk å behandle to samme fam

[Gjest Natna]

det forstår jeg, men det er viktig at psykologen kan opptre profesjonelt. Hvis hun hadde latt henne fortsett så kunne hun fått dårlig terapi og blitt enda verre enn det hun var.

Men jeg synes også psykologen, hvis hun ikke allerede hadde gjort det kunne hjulpet den andre til å finne en annen psykolog. man har et ansvar når en bestemmer seg for å avbryte en behandling.

Ja da hadde saken vært en annen,hvis det stod klar en ny psykolog for å ta henne i behandling. Men det gjorde det ikke,hun stod plutselig uten noe tilbud. Måtte fikse det selv hvis hun ønsket,psykologen mente også at hun ikke var så syk. Det stemte ikke.

[Mandolaika]

Ja da hadde saken vært en annen,hvis det stod klar en ny psykolog for å ta henne i behandling. Men det gjorde det ikke,hun stod plutselig uten noe tilbud. Måtte fikse det selv hvis hun ønsket,psykologen mente også at hun ikke var så syk. Det stemte ikke.

"psykologen mente også at hun ikke var så syk. Det stemte ikke."

Litt rart ja. Er vel ingen som går til psykolog og vil betale for det bare for moro skyld.

[Gjest Natna]

"psykologen mente også at hun ikke var så syk. Det stemte ikke."

Litt rart ja. Er vel ingen som går til psykolog og vil betale for det bare for moro skyld.

Nei det er ikke det,hun gikk der for å få hjelp og hun slet med mange ting. Men psykologen synes hun såg så bra ut,hun var nyutdannet for å unskylde henne litt...

[Mandolaika]

Nei det er ikke det,hun gikk der for å få hjelp og hun slet med mange ting. Men psykologen synes hun såg så bra ut,hun var nyutdannet for å unskylde henne litt...

Hvis psykologen var nyutdannet forstår jeg enda bedre hvorfor hun ba venninna di om å slutte, hun manglet erfaring til å takle dette med sammenblanding osv.

[Gjest kanskje en lærepenge ....]

Men å skulle kalle innn andre familiemedlemmer ville jo være et grovt brudd på taushetsplikten, selv om jeg forstår at det ville vært nyttig å se en sak fra flere sider. Jeg ville ikke selv gått til psykolog om vedkommende kontaktet familien min etterpå for å høre deres versjon av det jeg fortalte.

På den andre siden så skal psykologen også kunne se om en person har en helt gal virkelighetsoppfatning.

Det skulle jo selvfølgelig foregå i samarbeid med den psyke da. De som har personer rundt seg som kan støtte dem i hverdagen, er jo veldig heldige. Ikke alltid det er mulig selv om de har nære personer, men kan være godt for disse å få ut frustrasjon også. Og mye er lettere å prate om med en tredjeperson til stede. Det er ofte at de rundt den psyke sliter like mye, og kanskje selv får problemer til slutt. hvorfor ikke ta ondet ved roten?

hvis det er EN person i en bedrift som sliter, så skjønner jo alle at det innvirker på hele bedriften. Slik er det også med en familie eller vennekrets.

[Gjest kanskje en lærepenge ....]

"Jeg har et eksempel i familien hvor vedkommende har fortalt meg hva HUN forteller til psykologen om seg selv om sitt forhold til andre venner og familiemedlemmer. Og det hun forteller er jo riv ruskende galt (pga hennes rare virkelighetsoppfatning), og hun får jo faktisk råd fra psykologen utifra sin egen framstilling. Snåle saker. Vi som kjenner henne og lever med henne vet jo noe helt annet."

Dette kan du tro jeg også har lurt på mange ganger! Jeg har også slektninger som har gått til psykolog og jeg har mange ganger lurt på om de kun får råd som kun underbygger deres egne forrvrengte virkelighetsoppfatning, for da får de ikke hjelp, tvert i mot!

Ja, ikke sant!? Jeg har selv gått til psykolog, og da var det heller ikke snakk om at min framstilling av samlivet med min mann (som var problemet) kanskje burde nyanseres litt. jeg var jo full av angst og utslitt da jeg gikk der, og overdrev jo da utifra min situasjon. Ikke snakk om at kanskje det var noe min 'skyld' også. Jeg ble faktisk rådet til å skille meg. Jeg holdt ut, og nå har vi det bedre enn noengang. Og nå som jeg er frisk, så skjønner jeg jo at jeg overreagerte ganske så mye den gangen.