Tilbake til fortiden

[Gjest Natna]

Har vært på besøk i kveld til to gode veninner,det er bare godt i dem. De har slitt psykisk i årevis,virker som om de ikke blir friske heller,lurer noen ganger på om det er fordi ingen gir dem håp. De blir behandlet som små barn av psykiatrien her,jeg kjenner til det. Det provoserer meg-og jeg orket bare ikke mer da det vr meg,kuttet ut hele systemet. Du er syk selv om du har en god dag,og du kan ingenting. Skremmende! De har liten kompetanse i forhold til jobben de skal gjøre,til og med jeg ser det.

Er det ikke bedre om voksne folk blir behandlet som voksne folk,og er vi ikke alle like mye verdt-syk eller frisk?

Disse to har for mange år siden vært friske og oppegående mennesker,men nå får de beskjed om at de må leve med det,det fikk jeg også. Vil motbevise det.veldig sterkt. Er det ikke viktig å gi folk håp?

Er det ikke viktig å vise folk respekt?

[Gjest xbellax]

Håp er livsviktig, på samme tid- hvorfor skal noen andre bestemme om det er håp for deg eller ikke? Ved psykisk sykdom (men og fysisk) er det du som bestemmer; riktignok ikke alltid hvorvidt du kan bli frisk eller ikke, men alltid på hvilken måte du skal mestre den tyngden du bærer. Man skal lytte til fagfolk men aldri så blindt at man mister sitt eget hode.

[Gjest Natna]

Håp er livsviktig, på samme tid- hvorfor skal noen andre bestemme om det er håp for deg eller ikke? Ved psykisk sykdom (men og fysisk) er det du som bestemmer; riktignok ikke alltid hvorvidt du kan bli frisk eller ikke, men alltid på hvilken måte du skal mestre den tyngden du bærer. Man skal lytte til fagfolk men aldri så blindt at man mister sitt eget hode.

Der sa du mye klokt,og jeg er enig! Ville ikke høre på dem jeg,klarte å bli veldig bra,folk sa det var mirakuløst...rart! Rart å høre,for jeg jobbet for det helt på egenhånd,jaja med hjelp fra dem jeg ikke bør snakke om. Men jeg har vært bra lenge,så kommer mye tilbake,men får håpe at det går bra fremover. Jeg bor ikke her lenger,men føler jeg trenger et hjelpeapparat rundt meg,tungt å stå alene. Merker det nå,vil bare ha en sjanse,det fortjener alle.

[Gjest mirandas krukke]

Sånn var det delvis for meg også den gangen jeg gikk til behandling og var på rehabilitering. Jeg er godt utdannet, men kunne ikke jobbe innen fagfeltet mitt på det tidspunktet. Jeg ble behandlet som et barn i NAV og på stedet jeg var utplassert (ikke vanlig arb.plass). Det kunne virke som at de trodde kunnskapene og ferdighetene mine forsvant fordi jeg ble syk.

Til slutt ble det for mye for meg og jeg søkte jobber på egenhånd. Det syns jeg du skal oppfordre venninnene dine til, så sant de tror de klarer det. Ikke la systemet gjøre dere mindre enn dere er.

[Gjest Natna]

Sånn var det delvis for meg også den gangen jeg gikk til behandling og var på rehabilitering. Jeg er godt utdannet, men kunne ikke jobbe innen fagfeltet mitt på det tidspunktet. Jeg ble behandlet som et barn i NAV og på stedet jeg var utplassert (ikke vanlig arb.plass). Det kunne virke som at de trodde kunnskapene og ferdighetene mine forsvant fordi jeg ble syk.

Til slutt ble det for mye for meg og jeg søkte jobber på egenhånd. Det syns jeg du skal oppfordre venninnene dine til, så sant de tror de klarer det. Ikke la systemet gjøre dere mindre enn dere er.

''Ikke la systemet gjøre dere mindre enn dere er.''

Enig der. Men det virker som om de har mistet troen på seg selv,da er det godt om noen gir dem håp,ingen gjør det...bortsett fra meg. Godt de har hverandre iallefall.

[tjohei]

''Ikke la systemet gjøre dere mindre enn dere er.''

Enig der. Men det virker som om de har mistet troen på seg selv,da er det godt om noen gir dem håp,ingen gjør det...bortsett fra meg. Godt de har hverandre iallefall.

Mange som sliter har det omvendt. De vil mer enn de klarer. Det er også et helvete å ikke å greie å innse at man faktisk har begrensninger og at nav tar hensyn til disse begresningene. Det har tatt meg mange år og bli tatt på alvor av nav. Nå skjønner de at de må ta hensyn til min psykdom.

[Gjest Natna]

Mange som sliter har det omvendt. De vil mer enn de klarer. Det er også et helvete å ikke å greie å innse at man faktisk har begrensninger og at nav tar hensyn til disse begresningene. Det har tatt meg mange år og bli tatt på alvor av nav. Nå skjønner de at de må ta hensyn til min psykdom.

Det er vel et lite Helvete for alle å være syk,og det er ikke lett å se på alle som klarer hverdagen uten problemer,så sitter man der selv som en ubrukelig dott! Man er ikke dum selv om man slirer psykisk. Bra nav tar deg og din sykdom på alvor da,må skryte av hun jeg hadde på nav,jeg fikk prøve mye før jeg fikk trygd,og hun sa at jeg var velkommen tilbake. Hun var topp :-)