.

[Orio]

har du forsøkt ECT????

prøv det hvis ikke! ikke gi opp, ikke enda!!!!!

jeg tror litium kan gjøre en mye mindre suicidal også, selv om en ikke er bipolar(???)

selv får jeg mye livsglede av å jobbe i butikk!! veldig koselig å hjelpe kunder og god utfordring å lære seg kassa osv...

du kan få praksis via nav/fretex osv

ECT ser jeg ikke på som et alternativ.

Er ikke sikker på om jeg har en depresjon, eller om det rett og slett er livet som er jævlig. Uansett vil ECT bare hjelpe på denne depresjonen (hvis det er det er).

[Gjest kan det være håp]

Men er det meningen at livet skal bestå av å dette ned i det dypeste mørke, stable seg på bena, dette ned igjen og stable seg opp igjen, på nytt og på nytt? Det er ikke et liv jeg orker leve.

Nei, det er ikke meningen, men er du sikker på at det vil være slik for alltid? For meg var det også slik i alt for mange år. Nå er det ikke slik lenger, og har ikke vært det på noen år. Kanskje kommer det likevel tilbake, det vet man jo ikke, men da vil jeg kunne huske på at jeg faktisk har hatt flere år uten å ha det slik, og at det er mulig å få det slik igjen. Jeg trodde aldri det skulle bli slik at jeg på det beste ikke bare tenkte at jeg like gjerne kunne vært død (det var den beste tanken jeg hadde på mine gode dager tidligere), men at jeg faktisk hadde det bra. Vel, det har skjedd. Og jeg håper det kan bli mulig for deg også.

[Orio]

Du trenger ikke å si noe, men se på, og TRO meg på mine ord!

Her og nå er det enklere å si et eller annet enn å tro at det vil bli bedre.

[Orio]

Nei, det er ikke meningen, men er du sikker på at det vil være slik for alltid? For meg var det også slik i alt for mange år. Nå er det ikke slik lenger, og har ikke vært det på noen år. Kanskje kommer det likevel tilbake, det vet man jo ikke, men da vil jeg kunne huske på at jeg faktisk har hatt flere år uten å ha det slik, og at det er mulig å få det slik igjen. Jeg trodde aldri det skulle bli slik at jeg på det beste ikke bare tenkte at jeg like gjerne kunne vært død (det var den beste tanken jeg hadde på mine gode dager tidligere), men at jeg faktisk hadde det bra. Vel, det har skjedd. Og jeg håper det kan bli mulig for deg også.

Hva gjorde at det snudde seg for deg? Tror jeg må prøve noe nytt, det jeg har prøvd har ikke fungert denne gangen.

[Lillemus]

Men er det meningen at livet skal bestå av å dette ned i det dypeste mørke, stable seg på bena, dette ned igjen og stable seg opp igjen, på nytt og på nytt? Det er ikke et liv jeg orker leve.

Du har så mange fine svar til oss andre her inne Orio så jeg håper du kommer deg styrket over denne kneika her også.

Sender deg en varm *klem* om du vil ta imot. )

[Gjest kan det være håp]

Hva gjorde at det snudde seg for deg? Tror jeg må prøve noe nytt, det jeg har prøvd har ikke fungert denne gangen.

Jeg personlig tror det var de nye medisinene. "Psykiatrien" tror det var alt jeg lærte av dem. Sannsynligvis var det vel en blanding. Jeg bryr meg egentlig ikke, så lenge jeg har det som jeg har det, og jeg slett ikke har noen kontakt med psykiatrien lenger (foruten at fastlegen skriver ut resepter på psykiatrisk medisin til meg)

Ingen av delene er vel lett for deg å bare gjøre sånn på egen hånd, dessverre, men det trenger jo ikke bety at det ikke er håp likevel. Kanskje er det noe helt annet som er det som skal til for deg, eller kanskje kan du be om å få prøve annen type medisinering eller annen terapi.