Orio Skrevet 2. januar 2010 Del Skrevet 2. januar 2010 Hva gjør jeg nå? Livet er igjen blitt uutholdelig. Jeg har ikke lyst til å leve lenger. Finner ikke glede i det som vanligvis gir meg glede. Det er et slit å stå opp om morgenen. Orker ikke dette mer. Hvorfor er det alltid sånn? At livet ikke er til å holde ut? Ikke vet jeg hvordan jeg skal klare å få sagt noe til behandler heller. Vet ikke hvordan jeg skal si det. Satte en dato for å ta livet av meg, men har gått bort fra det igjen. Men det bør jeg vel uansett fortelle? Det er ikke ofte jeg har satt en dato på den måten, og jeg vet ikke hva jeg kommer til å tenke/føle når dagen kommer. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Orio Skrevet 2. januar 2010 Forfatter Del Skrevet 2. januar 2010 Jeg synes jeg har vært flink. Har ikke brukt dol til å spy ut alt gørret jeg bærer på som jeg til tider har gjort. Men nå måtte jeg få det ut, på en trygg måte, et sted ingen vet hvem jeg er. Ingen kan oppsøke meg eller ta kontakt med meg herfra, hvis jeg ikke klarer å forholde meg til andre kan jeg bare logge av. Jeg måtte bare få det ut på et vis. Beklager. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
blanke ark Skrevet 2. januar 2010 Del Skrevet 2. januar 2010 *klem* Kjære Orio. Jeg svarer deg ikke så ofte, men jeg leser innleggene dine - både om hva du strever med og når du gir gode råd til andre. For du er en av dem jeg har lagt merke til her inne og føler sympati for - både som et hyggelig menneske, og som en som strever men stadig klarer å mobilisere styrke til å reise seg igjen. Det er hyggelig å oppdage navnet ditt på lista over 100 siste, og det er ofte jeg starter med dine innlegg for å se hva du har å si til godt i dag. Som nå. Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg. Annet enn å be deg om å formidle det du skriver i denne meldinga di til behandleren din så raskt som mulig. H*n er vel den nærmeste til å hjelpe deg, og det er vel det nærmeste du kommer å få dele det som tynger deg sånn. Håper virkelig at du kommer deg raskt ovenpå igjen, og at etter denne tunge starten på året, så går det bare den rette veien. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest beatrica Skrevet 2. januar 2010 Del Skrevet 2. januar 2010 Hei Orio, trist å høre at du sliter sånn. Er det ingenting som kan hjelpe deg nå? Vet hvor tungt det er når man er deprimert, men er det ikke lurt å fortelle dette til behandler? Dette er noe behandler desidert bør vite. Hva gjør du på i kveld, feks? Er det noe du kan gjøre som får deg til å føle deg et hakk bedre? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest beatrica Skrevet 2. januar 2010 Del Skrevet 2. januar 2010 Jeg synes jeg har vært flink. Har ikke brukt dol til å spy ut alt gørret jeg bærer på som jeg til tider har gjort. Men nå måtte jeg få det ut, på en trygg måte, et sted ingen vet hvem jeg er. Ingen kan oppsøke meg eller ta kontakt med meg herfra, hvis jeg ikke klarer å forholde meg til andre kan jeg bare logge av. Jeg måtte bare få det ut på et vis. Beklager. Ikke noe å beklage. Er livet tungt, så er det vanskelig å gå å bære på det alene. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest klem til deg Skrevet 2. januar 2010 Del Skrevet 2. januar 2010 Hei orio, Jeg har tenkt mye på deg. Føler at jeg på en måte "kjenner" deg. Vi har jo fulgt hverandre lenge her inne. Det er så rart med det. Jeg ser at du sliter nå, og det er trist. Men slik jeg har lært deg å kjenne, selv om dette er nettet, er at du er en utrolig sterk dame, som har kommet deg på beina - gang etter gang. Jeg håper du klarer det denne gangen også. Jeg ber deg om å ta godt vare på deg selv. Gjør deg selv en tjeneste - vis behandleren din det du har skrevet her. Svelg skamfolelelsen, om det er det du kjenner på - ikke legg skjul på hvordan du har det. Jeg skal fortelle deg noe. En gang klarte jeg ikke å møte på BUP. Jeg var helt "ferdig". Jeg var ikke engang i stand til å gi beskjed selv om at jeg ikke kom. Måtte få moren min til å ringe. Men sa det som det var gangen etter - hvorfor jeg ikke klarte. Da sa hun, at det var jo da jeg virkelig skulle vært der.. Hun var der jo for å hjelpe oss. Håper du lar oss få høre hvordan det går med deg. J31 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest togli Skrevet 2. januar 2010 Del Skrevet 2. januar 2010 Verden vil bli et fattigere sted uten deg, Orio! Du virker smart og reflektert - skriver gode innlegg her inne!! Jeg setter stor pris på deg som menneske og vil du skal be om hjelp til å komme ut av den bølgedalen du er i nå. Vær så snill!! *varm klem* 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest imzedimze Skrevet 3. januar 2010 Del Skrevet 3. januar 2010 fælt at du skal ha det sånn 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 3. januar 2010 Del Skrevet 3. januar 2010 Trist at det er slik. Klarer du å huske at du har opplevd tilsvarende ting før - og at det er mulig å komme ut av hengemyra? Om du ikke vet hva du skal si eller om du klarer og si det, kan du jo skrive det ned og ta med til behandler. Håper det snart går bedre. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Skyer Skrevet 3. januar 2010 Del Skrevet 3. januar 2010 Hold tak i tanken på at det kommer bedre dager....hold ut de vonde dagene, bare la de komme og gå. Du har hatt bedre dager før, og de kommer tilbake.... Snakk med behandleren din....det er derfor du har en behandler. Jeg har det litt som deg for tiden....jeg prøver å holde det ut, uten å kjempe for mye. Å være i det vonde, og prøve å gjøre de rette tingene. La dagene gå....livet er verdifullt tross alt, og de gode dagene kommer.... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Del Skrevet 3. januar 2010 Hold tak i tanken på at det kommer bedre dager....hold ut de vonde dagene, bare la de komme og gå. Du har hatt bedre dager før, og de kommer tilbake.... Snakk med behandleren din....det er derfor du har en behandler. Jeg har det litt som deg for tiden....jeg prøver å holde det ut, uten å kjempe for mye. Å være i det vonde, og prøve å gjøre de rette tingene. La dagene gå....livet er verdifullt tross alt, og de gode dagene kommer.... Jeg har klamret meg til tanken at dette ikke kan vare evig. Jeg har gjort de "riktige" tingene, det som pleier å gi meg påfyll og utholdenhet. Det er ikke nok lenger. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Del Skrevet 3. januar 2010 Trist at det er slik. Klarer du å huske at du har opplevd tilsvarende ting før - og at det er mulig å komme ut av hengemyra? Om du ikke vet hva du skal si eller om du klarer og si det, kan du jo skrive det ned og ta med til behandler. Håper det snart går bedre. mvh Jeg vet jeg har vært gjennom dette mange ganger før. Det tar motet fra meg, det kommer jo tilbake hver gang. Og denne gangen har jeg gjort mye annerledes, så det burde ikke blitt så ille. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Del Skrevet 3. januar 2010 fælt at du skal ha det sånn * 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Del Skrevet 3. januar 2010 Verden vil bli et fattigere sted uten deg, Orio! Du virker smart og reflektert - skriver gode innlegg her inne!! Jeg setter stor pris på deg som menneske og vil du skal be om hjelp til å komme ut av den bølgedalen du er i nå. Vær så snill!! *varm klem* Vet ikke hva jeg skal si. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Del Skrevet 3. januar 2010 Hei orio, Jeg har tenkt mye på deg. Føler at jeg på en måte "kjenner" deg. Vi har jo fulgt hverandre lenge her inne. Det er så rart med det. Jeg ser at du sliter nå, og det er trist. Men slik jeg har lært deg å kjenne, selv om dette er nettet, er at du er en utrolig sterk dame, som har kommet deg på beina - gang etter gang. Jeg håper du klarer det denne gangen også. Jeg ber deg om å ta godt vare på deg selv. Gjør deg selv en tjeneste - vis behandleren din det du har skrevet her. Svelg skamfolelelsen, om det er det du kjenner på - ikke legg skjul på hvordan du har det. Jeg skal fortelle deg noe. En gang klarte jeg ikke å møte på BUP. Jeg var helt "ferdig". Jeg var ikke engang i stand til å gi beskjed selv om at jeg ikke kom. Måtte få moren min til å ringe. Men sa det som det var gangen etter - hvorfor jeg ikke klarte. Da sa hun, at det var jo da jeg virkelig skulle vært der.. Hun var der jo for å hjelpe oss. Håper du lar oss få høre hvordan det går med deg. J31 Men er det meningen at livet skal bestå av å dette ned i det dypeste mørke, stable seg på bena, dette ned igjen og stable seg opp igjen, på nytt og på nytt? Det er ikke et liv jeg orker leve. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest imzedimze Skrevet 3. januar 2010 Del Skrevet 3. januar 2010 har du forsøkt ECT???? prøv det hvis ikke! ikke gi opp, ikke enda!!!!! jeg tror litium kan gjøre en mye mindre suicidal også, selv om en ikke er bipolar(???) selv får jeg mye livsglede av å jobbe i butikk!! veldig koselig å hjelpe kunder og god utfordring å lære seg kassa osv... du kan få praksis via nav/fretex osv 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Del Skrevet 3. januar 2010 Hei Orio, trist å høre at du sliter sånn. Er det ingenting som kan hjelpe deg nå? Vet hvor tungt det er når man er deprimert, men er det ikke lurt å fortelle dette til behandler? Dette er noe behandler desidert bør vite. Hva gjør du på i kveld, feks? Er det noe du kan gjøre som får deg til å føle deg et hakk bedre? Tror du jeg er deprimert? Jeg vet ikke hva som kan hjelpe, håper det blir bedre når de vanlige hverdagene kommer, men har ikke særlig tro på det heller. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Del Skrevet 3. januar 2010 *klem* Kjære Orio. Jeg svarer deg ikke så ofte, men jeg leser innleggene dine - både om hva du strever med og når du gir gode råd til andre. For du er en av dem jeg har lagt merke til her inne og føler sympati for - både som et hyggelig menneske, og som en som strever men stadig klarer å mobilisere styrke til å reise seg igjen. Det er hyggelig å oppdage navnet ditt på lista over 100 siste, og det er ofte jeg starter med dine innlegg for å se hva du har å si til godt i dag. Som nå. Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg. Annet enn å be deg om å formidle det du skriver i denne meldinga di til behandleren din så raskt som mulig. H*n er vel den nærmeste til å hjelpe deg, og det er vel det nærmeste du kommer å få dele det som tynger deg sånn. Håper virkelig at du kommer deg raskt ovenpå igjen, og at etter denne tunge starten på året, så går det bare den rette veien. Jeg er ikke så flink til å formidle hvordan jeg har det. Følelser er ikke min sterke side. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Del Skrevet 3. januar 2010 Ikke noe å beklage. Er livet tungt, så er det vanskelig å gå å bære på det alene. * 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest togli Skrevet 3. januar 2010 Del Skrevet 3. januar 2010 Vet ikke hva jeg skal si. Du trenger ikke å si noe, men se på, og TRO meg på mine ord! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.