En person spurte meg om man ikke like gjerne kunne jobbe om en satt et barn til verden?

[AnonymBruker]

Er det noe rett i dette? Å oppdra et barn krever jo blod, svette og tårer. Jeg personlig jobber 50 prosent og ble nettopp ufør resten. Hadde aldri i livet maktet å sette barn til verden nå.

Anonymkode: 0aea8...017

[Ikkeanonymnok]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Er det noe rett i dette? Å oppdra et barn krever jo blod, svette og tårer. Jeg personlig jobber 50 prosent og ble nettopp ufør resten. Hadde aldri i livet maktet å sette barn til verden nå.

Anonymkode: 0aea8...017

Min mening under er mtp. de som blir gravid mens de er på AAP, venter på svar på uføresøknad, er på sosialhjelp etc.

Jeg synes det er påfallene mange med både fysiske og psykiske lidelser som «er sååå dårlig» og ikke kan jobbe som likevel velger å sette barn til verden. Og når barnet først har kommet blir egen helse et større problem og økonomien blir et problem. 

Deretter skal de klage på hvor dårlig velferdsstaten er, hvor dyrt alt er og hvor dårlig råd de har. 

De som har en form for sykdom tenker tydeligvis ikke på hva som skjer med barnet om helsen forverres. Eller hva om barnet arver noe av sykdommene? Eller får senskader av å leve en barndom med syk forelder? 

Hva når mor er ufør, far jobber, barnet kommer men mor er for dårlig til å ta seg av barnet så far må da mer fri for å ta vare på barnet selvom mor er hjemme. Er det riktig? 

Hva om barnet blir multihandikappet? Hvordan skal man takle det når en eller begge foreldre allerede er syke?

Det er ingen menneskerettighet å få barn. Og er man voksen nok til å pule så burde man være voksen nok til å ta abort når forutsetningene for et godt liv for barnet ikke er tilstede. 

 

[Glitter]

Ikkeanonymnok skrev (11 timer siden):

Min mening under er mtp. de som blir gravid mens de er på AAP, venter på svar på uføresøknad, er på sosialhjelp etc.

Jeg synes det er påfallene mange med både fysiske og psykiske lidelser som «er sååå dårlig» og ikke kan jobbe som likevel velger å sette barn til verden. Og når barnet først har kommet blir egen helse et større problem og økonomien blir et problem. 

Deretter skal de klage på hvor dårlig velferdsstaten er, hvor dyrt alt er og hvor dårlig råd de har. 

De som har en form for sykdom tenker tydeligvis ikke på hva som skjer med barnet om helsen forverres. Eller hva om barnet arver noe av sykdommene? Eller får senskader av å leve en barndom med syk forelder? 

Hva når mor er ufør, far jobber, barnet kommer men mor er for dårlig til å ta seg av barnet så far må da mer fri for å ta vare på barnet selvom mor er hjemme. Er det riktig? 

Hva om barnet blir multihandikappet? Hvordan skal man takle det når en eller begge foreldre allerede er syke?

Det er ingen menneskerettighet å få barn. Og er man voksen nok til å pule så burde man være voksen nok til å ta abort når forutsetningene for et godt liv for barnet ikke er tilstede. 

 

Enig. Jeg ble syk etter jeg fikk barn. Hadde jeg blitt syk før jeg fikk barn så hadde jeg ikke fått barn. Jeg klarer jo ikke å ta meg av de. 

Synes det er rart at noen som er ufør velger å få barn. Det er jo like krevende å oppdra et barn som å jobbe? Det synes i alle fall jeg. Og jeg klarer per dags dato ingen av delene. 

Endret 17. mai av Glitter

[stjernestøv]

Glitter skrev (7 timer siden):

Enig. Jeg ble syk etter jeg fikk barn. Hadde jeg blitt syk før jeg fikk barn så hadde jeg ikke fått barn. Jeg klarer jo ikke å ta meg av de. 

Synes det er rart at noen som er ufør velger å få barn. Det er jo like krevende å oppdra et barn som å jobbe? Det synes i alle fall jeg. Og jeg klarer per dags dato ingen av delene. 

Mitt eneste ønske i livet var å få barn og det fikk jeg men det ble tøffere enn jeg trodde men angrer gjør jeg ikke, det er jo to flotte mennesker de er tross alt. 

[Gjest Sakura]

Barn krever tilsyn 24/7🫩ikke lett med jobb og barn🤯stort ansvar i så mange år. 

Endret 17. mai av Sakura

[Glitter]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Mitt eneste ønske i livet var å få barn og det fikk jeg men det ble tøffere enn jeg trodde men angrer gjør jeg ikke, det er jo to flotte mennesker de er tross alt. 

Jeg kunne i hvertfall ikke fått barn hvis jeg ble syk før jeg fikk de. Det er en stor sorg å ikke klare å ta vare på de. Og det er en sorg for de også. 

Endret 17. mai av Glitter

[stjernestøv]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Jeg kunne ikke hvertfall ikke fått barn hvis jeg ble syk før jeg fikk de. Det er en stor sorg å ikke klare å ta vare på de. Og det er en sorg for de også. 

Ja det er en sorg, jeg visste ikke hvor tøft det ble og en hadde store psykiske problemer. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Ja det er en sorg, jeg visste ikke hvor tøft det ble og en hadde store psykiske problemer. 

Nei sånt er vanskelig å vite på forhånd. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Nei sånt er vanskelig å vite på forhånd. 

Ja jeg trodde det skulle bli en dans på roser, bli en god mamma som jeg alltid hadde hatt lyst til. Men de er fornøyd med meg men jeg er jo enda ikke bra. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (37 minutter siden):

Ja jeg trodde det skulle bli en dans på roser, bli en god mamma som jeg alltid hadde hatt lyst til. Men de er fornøyd med meg men jeg er jo enda ikke bra. 

De er nok glad du satte dem til verden.

Men jeg ville ikke satt barn til verden hadde jeg visst om skjebnen min. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (4 minutter siden):

De er nok glad du satte dem til verden.

Men jeg ville ikke satt barn til verden hadde jeg visst om skjebnen min. 

Ja  

Nei ikke jeg heller hadde jeg visst hvor dårlig jeg skulle bli. 

[Fionys]

Uenig. Det er stor forskjell på å oppdra barn og det å arbeide. Mange er to om å oppdra barn og man styrer sin egen hverdag. Så nei man kan ikke like gjerne jobbe selv om man kan klare å oppdra barn. Det er dessverre mange som er sure og bitter for at syke får AAP og uføretrygd, de burde heller være glade for å være friske å kunne arbeidet og oppdra barn samtidig.

 

[AnonymBruker]

Det er mye tyngre med barn enn med jobb. De fleste jeg kjenner sitter og gleder seg til helger og ferier er over så de kan komme på jobben og få pustet lettet ut.

Klarer man barn så bør man klare jobb.

Anonymkode: d6a4f...834

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er mye tyngre med barn enn med jobb. De fleste jeg kjenner sitter og gleder seg til helger og ferier er over så de kan komme på jobben og få pustet lettet ut.

Klarer man barn så bør man klare jobb.

Anonymkode: d6a4f...834

Ja det er en tung jobb å oppdra barn og det er en 27/7 jobb. Oprah sa det var verdens tøffeste jobb og det er jeg enig i. 

[Worrisome_plenty]

For noen er det sikkert greit å være ufør og ha barn. Vet om flere, det er litt blanda drops. Noen som har vært dyktige andre som har hatt problemer med barnevernet.

[AnonymBruker]

Det kommer jo veldig an på hvorfor man er ufør. Det er også lettere å tilrettelegge sin egen hverdag så man klarer å komme seg igjennom den enn hva det er å få tilpasset en arbeidshverdag. Det er litt begrensa hvor mye en arbeidsgiver vil legge til rette får det kommer til et punkt der det koster mer enn det smaker. Min nav veileder sa at det er et ordinært arbeidsliv man blir ufør fra og det er de som er 100% ufør som kan jobbe noe men det er vanskelig å få tilrettelegginga som eventuelt kreves, og noen kan jobbe litt nå å da etter dagsformen.

Jeg er 100% ufør men hadde nok ikke taklet det å ha barn.

Anonymkode: a0364...24c

[stjernestøv]

Worrisome_plenty skrev (8 minutter siden):

For noen er det sikkert greit å være ufør og ha barn. Vet om flere, det er litt blanda drops. Noen som har vært dyktige andre som har hatt problemer med barnevernet.

Ja man pleier å ha BV der når man sliter psykisk, tror det er fordommer i BV om psykiske lidelser og i skolen og. De trodde jeg var helt gal og det var jeg sletts ikke, tenkte mange ganger hva de trodde om meg. Fordommer. 

[Ikkeanonymnok]

stjernestøv skrev (28 minutter siden):

Ja man pleier å ha BV der når man sliter psykisk, tror det er fordommer i BV om psykiske lidelser og i skolen og. De trodde jeg var helt gal og det var jeg sletts ikke, tenkte mange ganger hva de trodde om meg. Fordommer. 

Fordommer? Eller realitet? 
Det er klart det er «tryggere» for BV å ikke gjøre noe når mor eller far har en fysisk sykdom. 
En person med f.eks. kun ME, amputerte bein, leddgikt etc. er fortsatt (relativt) frisk i topplokket. 
En person med en eller annen form for psykisk lidelse kan i teorien klikke på et tidspunkt fordi lidelsen i seg selv ikke styres av en fysisk skade/tilstand. 

Sjansen er vesentlig større for alvorlig, og potensielt skadelig, forverring ved psykisk sykdom. Og er det noe mange av oss med psykisk sykdom er gode på så er det å skjule symptomer også når ting forverres. Det er vanskeligere å f.eks. skjule fysisk smerte eller fatigue.

Så hva mener du BV skal gjøre da om den ene (eller begge) omsorgspersonene lider av f.eks. depresjon eller bipolar og en dag er depresjonen så ille at eneste løsning er drap og selvdrap? Eller at manien er ubehandlet og barnet får direkte eller indirekte skade pga. det? 
Det hadde blitt ramaskrik. 

Endret 17. mai av Ikkeanonymnok

[stjernestøv]

Ikkeanonymnok skrev (1 minutt siden):

Fordommer? Eller realitet? 
Det er klart det er «tryggere» for BV å ikke gjøre noe når mor eller far har en fysisk sykdom. 
En person med f.eks. kun ME, amputerte bein, leddgikt etc. er fortsatt (relativt) frisk i topplokket. 
En person med en eller annen form for psykisk lidelse kan i teorien klikke på et tidspunkt fordi lidelsen i seg selv gjør ikke styres av en fysisk skade/tilstand. 

Sjansen er vesentlig større for alvorlig, og potensielt skadelig, forverring ved psykisk sykdom. Og hva mener du BV skal gjøre da om den ene (eller begge) omsorgspersonene lider av f.eks. depresjon eller bipolar og en dag er depresjonen så ille at eneste løsning er drap og selvdrap? Eller at manien er ubehandlet og barnet får direkte eller indirekte skade pga. det? 
Det hadde blitt ramaskrik. 

De kan ikke ta alle under en kam og her sa de til slutt "Du er jo fantastisk med de barna". Etter mange år med å tro jeg var gal, de hadde vært hjemme hos os før og hatt møter med oss. Så sendte skolen bekymringsmelding for de var sikker på at noe fælt skjedde i mai, det gjorde ikke det. Det eneste som skjedde var at min eldste ble konfirmert men det skjedde mye på skolen til min yngste, og BV fant ut at det var skolerelaterte problemer. Ja da sa skolen det var bekymringsmelding på både oss og skolen, de ville at BV skulle finne ut hvor problemet lå. For noe bullshit. Har alltid gjort mitt beste for barna og de hadde en far og besteforeldre som stilte opp når jeg var uegnet som mor, jeg ville så gjerne men klarte ikke. Min sykdom gikk opp og ned. 

[Ikkeanonymnok]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

De kan ikke ta alle under en kam og her sa de til slutt "Du er jo fantastisk med de barna". Etter mange år med å tro jeg var gal, de hadde vært hjemme hos os før og hatt møter med oss. Så sendte skolen bekymringsmelding for de var sikker på at noe fælt skjedde i mai, det gjorde ikke det. Det eneste som skjedde var at min eldste ble konfirmert men det skjedde mye på skolen til min yngste, og BV fant ut at det var skolerelaterte problemer. Ja da sa skolen det var bekymringsmelding på både oss og skolen, de ville at BV skulle finne ut hvor problemet lå. For noe bullshit. Har alltid gjort mitt beste for barna og de hadde en far og besteforeldre som stilte opp når jeg var uegnet som mor, jeg ville så gjerne men klarte ikke. Min sykdom gikk opp og ned. 

Men et sted må skillet gå. 
Tenk at du har to nesten identiske familier som din. Det er ingenting som potensielt sier at den ene familien er skadelig for barnet og den andre ikke er det. Så erfaring og kunnskap tilsier at da bør man sjekke begge. Kanskje man forebygger noe, kanskje alt er i orden. Men om de ikke sjekker noen av de og det faktisk går galt med én eller begge, hvem skal ha skylden da? Er det også BV sin feil? Da gjør de en dårlig jobb fordi de ikke sjekket nok? Fordi de ikke sjekket en familie med kjent psykisk lidelse? Eller skulle de ikke sjekket din, men sjekket den andre, bare fordi? For hvordan skal mennesket i BV skille hva som er potensielt skadelig og ikke om de ikke gjør undersøkelser når de har fått en bekymringsmelding? 

Skulle de bare antatt at familien din hjalp til uten å sjekke?