Er det uhøflig å svare på tlf under terapi-timen (privat)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

😅må presisere at det har vært korte beskjeder i tlf, men det er jo en avbrytelser ja!

Anonymkode: d252f...069

Veldig lite er så viktig at dette ikke er noe som kan vente.

Anonymkode: fb377...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ingen har snakket med meg om regler og gjennomføring i terapien. Hva gjelder?

Anonymkode: d252f...069

Vanlig normal folkeskikk?😆

Anonymkode: f57d8...792

[Lady HM]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har svart på tlf i timen, men kom til å tenke på om det var frekt? Jeg betaler jo for timen uansett, men dog.

Anonymkode: d252f...069

Selvfølgelig er dette frekt og uhøflig!

[Gjest Sakura]

Nei, men bare vis du må svare det ikke kan vente. 

Endret 16. mai av Sakura

[AnonymBruker]

3 hours ago, nachnoo said:

I utgangspunktet setter man mobilen i flightmode før man går inn til timen. Verken telefon eller mat/drikke skal forstyrre timen. Unntaket er en flaske vann.

Er te/kaffe verboten?

Anonymkode: 7fcd4...d6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er te/kaffe verboten?

Anonymkode: 7fcd4...d6f

Min dps-behandler drikke litt kaffe i noen av timene våre.

Anonymkode: d252f...069

[stjernestøv]

Jeg ringer heller opp igjen om telefonen ringer. 

[Vendi]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Er te/kaffe verboten?

Anonymkode: 7fcd4...d6f

På DPS her er det kaffemaskin utenfor venterommet. Så ingen overraskelse eller negativ respons om pasienten tar med seg kaffe inn til timen. Det er liksom forventet. Jeg har til og med blitt spurt om jeg ikke vil ha litt kaffe når jeg er blitt hentet til time. 

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er te/kaffe verboten?

Anonymkode: 7fcd4...d6f

Poenget er ikke om det er vann, pepsi max, te eller kaffe på flaska. Poenget er at timen ikke er et kaffeslaberas. Man tar en liten slurk om man er tørr i munnen, men ikke så hyppig at det bryter opp flyten i timen.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (48 minutter siden):

Poenget er ikke om det er vann, pepsi max, te eller kaffe på flaska. Poenget er at timen ikke er et kaffeslaberas. Man tar en liten slurk om man er tørr i munnen, men ikke så hyppig at det bryter opp flyten i timen.

Godt sagt. Ts

Anonymkode: d252f...069

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ingen har snakket med meg om regler og gjennomføring i terapien. Hva gjelder?

Anonymkode: d252f...069

En kollega skrev dette i 2017. Tror det dekker det meste.

Å gå i psykoterapi

Dette er skrevet som en informasjon om hvordan det er å gå i psykoterapi. Hva som forventes av deg, og hva du kan forvente av behandler/helsetjenesten. Jeg tar utgangspunkt i den personen som av en eller annen grunn og etter eget ønske har blitt henvist til en psykiatrisk poliklinikk. I hovedsak gjelder dette for storparten av denne pasientgruppen med lidelser som affektive lidelser (F3), angstlidelser inkl. traumer (F4) og personlighetsforstyrrelser (F6). Informasjonen er relevant innenfor ulike behandlingstilnærminger enten dette er korttids psykodynamisk terapi, ulike former for kognitiv terapi og interpersonlig terapi.

Mange poliklinikker sender ut informasjon sammen med brevet om første time. Du gjør lurt i å lese denne. Hvis det er bedt om at du fyller ut et ark med supplerende opplysninger, gjør du også dette og tar det med til første time. Det tolkes som mangel på motivasjon om en ikke har gjort dette. Når du har bedt om slik behandling, tar en det også som en selvfølge at du har tenkt å prioritere timene og hjemmeoppgavene foran det meste andre i hverdagen. Møt i god tid til hver time. Kom på venterommet minst 10 minutter før timen slik at du får roet deg ned og tenkt gjennom en siste gang om det er noe spesielt du ønsker å ta opp i timen. Sørg for at du har spist, drukket og tisset før timen, samt slå av mobiltelefonen.

Når du møter til første time, har behandler allerede lest henvisningen og vet litt om deg. De aller fleste behandlere ønsker at du forteller litt om deg selv og dine utfordringer med egne ord.

Vanligvis vil behandler bruke 1-3 timer (konsultasjoner) på en utredning inkl diagnostikk. Dette består vanligvis av en strukturert utspørring, og ofte må en fylle ut en del spørreskjema. Når dette er gjort, vil behandler konkludere og diskutere funnene med deg. Du vil sannsynligvis også bli presentert for en behandlingsanbefaling. På grunnlag av denne kommer du med dine spørsmål og ønsker, og sammen blir dere da enige om en behandlingsplan. Du vil også bli informert om "rammer i psykoterapi" som hva som skjer ved avbestilling, sykdom, ferier. Om betaling, rettigheter, klageadgang, journalføring, taushetsplikt etc. Likeledes om kontakt mellom timene som epost, sms, telefon osv. Behandlere vil ikke være venn med deg på FB verken under eller etter terapien.

Behandlingsplan. Denne inneholder hva behandlingen skal inneholde slik som type psykoterapi, evt medisinering, hvor ofte timene skal skje, hvor lenge de varer osv. Det er å foretrekke at hver pasient har sin faste ukedag og klokkeslett. Den inneholder også mål for behandling og når behandlingen skal evalueres. I løpet av noen timer må behandlingsmålene konkretiseres.

Fra min egen praksis kan jeg nevne to eksempel. En voksen mann hadde betydelig sosial fobi. Vi konkretiserte to mål: 1. Han skulle klare å gå på foreldremøter, presentere seg og få med seg hva som skjedde på møtet. 2. Han skulle neste vår klare å reise seg, ta ordet og ønske velkommen i sin datters konfirmasjon.

En meget ressurssterk ung kvinne med eupf satte tre mål: 1. Hun skulle fullføre høyskolestudiet til vanlig tid med gode karakterer. 2. Hun skulle være en god mor for sin sønn. 3. Hun skulle ikke innlede forhold til menn av typen "tullball", noe far til hennes sønn var i utpreget grad.

Som alltid i psykoterapi var det nyttig å ta frem målene underveis både når det buttet imot, men også når vi evaluerte om vi var på rett vei.

Hjemmeoppgaver. Ulike behandlingsformer bruker dette noe ulikt, men innslag av hjemmeoppgaver er det alltid. Dette kan være alt fra å tenke gjennom siste time, reflektere rundt det som ble drøftet og forberede hva en vil gå videre med i neste time, til mer spesifikke oppgaver som skal utføres. Dette kan bla.a. være å teste ut noe en er redd for, observere hva som skjer med en selv og evt med andre og notere ned hvordan en reagerte både i type følelser, styrken på dem og varighet. Det kan også være helt praktiske oppgaver som å ta opp noe med en nærstående, ta kontakt med et offentlig kontor, rydde i huset eller føre søvndagbok.

Det er avgjørende at du prioriterer behandlingen både ved å møte presis til alle timer, ved å forberede deg, og ved å utføre alle hjemmeoppgaver. Det er et absolutt krav at du er ærlig med behandler. Du må fortelle alt som kan tenkes å være av betydning for dine plager. Behandlere kan ikke lese tanker. Det er f.eks. frivillig å ta medisiner. Hvis dere er blitt enige om at du skal ta en medisin, må du enten ta denne som foreskrevet eller fortelle at du likevel ikke har tatt den. Du må ikke la være å følge avtaler uten å si fra om at du har brutt dem/ombestemt deg. Da fører du behandler bak lyset, og hun kan ikke hjelpe deg. Det blir en skinnbehandling.

Etterhvert blir du så kjent med behandler og dennes intervensjoner at du i hverdagen "vet" hva behandler ville sagt/gjort i en gitt situasjon. Da har du kommet så langt at du kan benytte behandler også mellom timene. Da er du snart klar for å mestre livet på egen hånd 🙂

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 time siden):

En kollega skrev dette i 2017. Tror det dekker det meste.

Å gå i psykoterapi

Dette er skrevet som en informasjon om hvordan det er å gå i psykoterapi. Hva som forventes av deg, og hva du kan forvente av behandler/helsetjenesten. Jeg tar utgangspunkt i den personen som av en eller annen grunn og etter eget ønske har blitt henvist til en psykiatrisk poliklinikk. I hovedsak gjelder dette for storparten av denne pasientgruppen med lidelser som affektive lidelser (F3), angstlidelser inkl. traumer (F4) og personlighetsforstyrrelser (F6). Informasjonen er relevant innenfor ulike behandlingstilnærminger enten dette er korttids psykodynamisk terapi, ulike former for kognitiv terapi og interpersonlig terapi.

Mange poliklinikker sender ut informasjon sammen med brevet om første time. Du gjør lurt i å lese denne. Hvis det er bedt om at du fyller ut et ark med supplerende opplysninger, gjør du også dette og tar det med til første time. Det tolkes som mangel på motivasjon om en ikke har gjort dette. Når du har bedt om slik behandling, tar en det også som en selvfølge at du har tenkt å prioritere timene og hjemmeoppgavene foran det meste andre i hverdagen. Møt i god tid til hver time. Kom på venterommet minst 10 minutter før timen slik at du får roet deg ned og tenkt gjennom en siste gang om det er noe spesielt du ønsker å ta opp i timen. Sørg for at du har spist, drukket og tisset før timen, samt slå av mobiltelefonen.

Når du møter til første time, har behandler allerede lest henvisningen og vet litt om deg. De aller fleste behandlere ønsker at du forteller litt om deg selv og dine utfordringer med egne ord.

Vanligvis vil behandler bruke 1-3 timer (konsultasjoner) på en utredning inkl diagnostikk. Dette består vanligvis av en strukturert utspørring, og ofte må en fylle ut en del spørreskjema. Når dette er gjort, vil behandler konkludere og diskutere funnene med deg. Du vil sannsynligvis også bli presentert for en behandlingsanbefaling. På grunnlag av denne kommer du med dine spørsmål og ønsker, og sammen blir dere da enige om en behandlingsplan. Du vil også bli informert om "rammer i psykoterapi" som hva som skjer ved avbestilling, sykdom, ferier. Om betaling, rettigheter, klageadgang, journalføring, taushetsplikt etc. Likeledes om kontakt mellom timene som epost, sms, telefon osv. Behandlere vil ikke være venn med deg på FB verken under eller etter terapien.

Behandlingsplan. Denne inneholder hva behandlingen skal inneholde slik som type psykoterapi, evt medisinering, hvor ofte timene skal skje, hvor lenge de varer osv. Det er å foretrekke at hver pasient har sin faste ukedag og klokkeslett. Den inneholder også mål for behandling og når behandlingen skal evalueres. I løpet av noen timer må behandlingsmålene konkretiseres.

Fra min egen praksis kan jeg nevne to eksempel. En voksen mann hadde betydelig sosial fobi. Vi konkretiserte to mål: 1. Han skulle klare å gå på foreldremøter, presentere seg og få med seg hva som skjedde på møtet. 2. Han skulle neste vår klare å reise seg, ta ordet og ønske velkommen i sin datters konfirmasjon.

En meget ressurssterk ung kvinne med eupf satte tre mål: 1. Hun skulle fullføre høyskolestudiet til vanlig tid med gode karakterer. 2. Hun skulle være en god mor for sin sønn. 3. Hun skulle ikke innlede forhold til menn av typen "tullball", noe far til hennes sønn var i utpreget grad.

Som alltid i psykoterapi var det nyttig å ta frem målene underveis både når det buttet imot, men også når vi evaluerte om vi var på rett vei.

Hjemmeoppgaver. Ulike behandlingsformer bruker dette noe ulikt, men innslag av hjemmeoppgaver er det alltid. Dette kan være alt fra å tenke gjennom siste time, reflektere rundt det som ble drøftet og forberede hva en vil gå videre med i neste time, til mer spesifikke oppgaver som skal utføres. Dette kan bla.a. være å teste ut noe en er redd for, observere hva som skjer med en selv og evt med andre og notere ned hvordan en reagerte både i type følelser, styrken på dem og varighet. Det kan også være helt praktiske oppgaver som å ta opp noe med en nærstående, ta kontakt med et offentlig kontor, rydde i huset eller føre søvndagbok.

Det er avgjørende at du prioriterer behandlingen både ved å møte presis til alle timer, ved å forberede deg, og ved å utføre alle hjemmeoppgaver. Det er et absolutt krav at du er ærlig med behandler. Du må fortelle alt som kan tenkes å være av betydning for dine plager. Behandlere kan ikke lese tanker. Det er f.eks. frivillig å ta medisiner. Hvis dere er blitt enige om at du skal ta en medisin, må du enten ta denne som foreskrevet eller fortelle at du likevel ikke har tatt den. Du må ikke la være å følge avtaler uten å si fra om at du har brutt dem/ombestemt deg. Da fører du behandler bak lyset, og hun kan ikke hjelpe deg. Det blir en skinnbehandling.

Etterhvert blir du så kjent med behandler og dennes intervensjoner at du i hverdagen "vet" hva behandler ville sagt/gjort i en gitt situasjon. Da har du kommet så langt at du kan benytte behandler også mellom timene. Da er du snart klar for å mestre livet på egen hånd 🙂

Er skinnbehandling et begrep? Mye av det du skriver har aldri skjedd i mine behandlinger som alvorlig deprimert. Dvs ingen behandler har tatt opp målsettinger og konkretisert disse (dps og privat psykodynamisk terapi).

Anonymkode: d252f...069

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er skinnbehandling et begrep?

Jeg vet ikke om andre bruker det, men jeg synes det er at godt begrep for mye av det som skjer på behandlerkontorer.

Ta bare et spørsmål: Hvordan vet man om man har nådd målet hvis man ikke vet hva målet er?

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (33 minutter siden):

Jeg vet ikke om andre bruker det, men jeg synes det er at godt begrep for mye av det som skjer på behandlerkontorer.

Ta bare et spørsmål: Hvordan vet man om man har nådd målet hvis man ikke vet hva målet er?

Om man forteller til behandler at man har angst og depresjon så vet jo behandler at målet er å bli frisk?

Anonymkode: d252f...069

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Om man forteller til behandler at man har angst og depresjon så vet jo behandler at målet er å bli frisk?

Anonymkode: d252f...069

Hva er frisk? Jeg liker ikke slike generelle, men diffuse mål.

Han med sosial angst, hva skal han klare? Å gå på foreldremøte og kanskje ta ordet, eller holde foredrag for 100 deltagere?

Hun med høydeskrekk, hva skal hun klare? Å male veggen på sin toetasjes villa, eller være med i luftballong over alpene?

Han med klaustrofobi, hva skal han klare? Å lukke døra når han er på wc, ta heisen til 20 etg, eller klare å gjennomføre en helkropps MR-undersøkelse?

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (7 minutter siden):

Hva er frisk? Jeg liker ikke slike generelle, men diffuse mål.

Han med sosial angst, hva skal han klare? Å gå på foreldremøte og kanskje ta ordet, eller holde foredrag for 100 deltagere?

Hun med høydeskrekk, hva skal hun klare? Å male veggen på sin toetasjes villa, eller være med i luftballong over alpene?

Han med klaustrofobi, hva skal han klare? Å lukke døra når han er på wc, ta heisen til 20 etg, eller klare å gjennomføre en helkropps MR-undersøkelse?

Jeg hører hva du sier. Er usikker på hva som er vanlig praksis rundtomkring. Som sagt har ingen av mine behandlere nevnt mål med et ord.

Anonymkode: d252f...069

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2026 den 0.13):

Jeg har svart på tlf i timen, men kom til å tenke på om det var frekt?

Jeg ville ikke ha gjort det, og jeg vet at min behandler ikke aksepterer det. En gang ba jeg om tillatelse om å ha telefonen på da jeg ventet en telefon fra  sykehuset, og det var greit. Jeg tenker at forutsetningen, for begge parter, er at det sies ifra i starten av timen.

 

AnonymBruker skrev (På 16.5.2026 den 0.13):

Jeg betaler jo for timen uansett, men dog.

Anonymkode: d252f...069

Hvorfor i all verden står du friere til å ikke ta terapien like seriøst "bare" fordi du betaler den av egen lomme?

Jeg er mest av alt interessert i resonementet ditt. Et avbrudd er et avbrudd.

 

AnonymBruker skrev (På 16.5.2026 den 1.09):

Jeg er så redd for at jeg får telefonen pga ulykke og død! Det er derfor jeg ikke klarer å la være å svare🥲

Og dét mener jeg du bør fortelle terapeuten din. Et supert emne i terapien.

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Om man forteller til behandler at man har angst og depresjon så vet jo behandler at målet er å bli frisk?

Hva legger du i å være frisk? Har du og behandler samme definisjon av det målet?

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Jeg ville ikke ha gjort det, og jeg vet at min behandler ikke aksepterer det. En gang ba jeg om tillatelse om å ha telefonen på da jeg ventet en telefon fra  sykehuset, og det var greit. Jeg tenker at forutsetningen, for begge parter, er at det sies ifra i starten av timen.

 

Hvorfor i all verden står du friere til å ikke ta terapien like seriøst "bare" fordi du betaler den av egen lomme?

Jeg er mest av alt interessert i resonementet ditt. Et avbrudd er et avbrudd.

 

Og dét mener jeg du bør fortelle terapeuten din. Et supert emne i terapien.

 

Hva legger du i å være frisk? Har du og behandler samme definisjon av det målet?

Jeg tenker at sånn i utgangspunktet kan jeg bruke timen til/prate om det jeg ønsker iom at jeg betaler for å være der. Jeg står bak roret. Jeg vet ikke hva behandler legger i det å bli frisk, han har ikke nevnt noe rundt temaet. For min del dreier det seg om å minske symptomene drastisk. 

Anonymkode: d252f...069

[Anonymos]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker at sånn i utgangspunktet kan jeg bruke timen til/prate om det jeg ønsker iom at jeg betaler for å være der. Jeg står bak roret. Jeg vet ikke hva behandler legger i det å bli frisk, han har ikke nevnt noe rundt temaet. For min del dreier det seg om å minske symptomene drastisk. 

Anonymkode: d252f...069

Selv om privat behandler uansett får betalt, så er jo han også interessert i at timene brukes til det de er ment for. Å ta telefonen midt i en samtale er irriterende for den andre parten uavhengig av om vedkommende får betalt eller ei. 

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tenker at sånn i utgangspunktet kan jeg bruke timen til/prate om det jeg ønsker iom at jeg betaler for å være der. Jeg står bak roret. Jeg vet ikke hva behandler legger i det å bli frisk, han har ikke nevnt noe rundt temaet. For min del dreier det seg om å minske symptomene drastisk. 

Anonymkode: d252f...069

Prostitusjon uten sex.