Orio Skrevet 3. januar 2010 Skrevet 3. januar 2010 Hvorfor er det en tanke som skal gi trøst og styrke? All erfaring tilsier jo da at det også kommer til å komme tilbake, at jeg må gjennom dette enda flere dager. Jeg ønsker meg et liv som ikke bare består i å "holde ut". 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 3. januar 2010 Skrevet 3. januar 2010 Hei Orio Jeg har ikke svar på dine spørsmål, men jeg fikk lyst til å bare spørre om en ting: Du sier at du ønsker deg et liv som ikke bare består av å holde ut. Du sier "bare". Er du sikker på at det er slik? 0 Siter
frosken Skrevet 3. januar 2010 Skrevet 3. januar 2010 Ja, det er nok sannsynlig at du vil oppleve flere nedturer. Det er allikevel grunn til å håpe at du stadig vil bli bedre på å oppdage og forholde deg best mulig til tidlige symptomer på tilbakevendende sykdom. Det finnes mange mennesker som i likhet med deg bruker mange år på å jobbe seg fremover mot et bedre liv. Etterhvert blir forhåpentligvis de gode periodene mer dominerende enn de dårlige, samt at mestringsevnen din vil bli bedre både i gode og dårlige perioder. Optimistisk hilsen 0 Siter
xxløvetannxx Skrevet 3. januar 2010 Skrevet 3. januar 2010 Akkurat det samme har jeg også tenkt på. Det finnes lite som provoserer mer når man er så sliten at man verker i kroppen av å høre at klokka tikker, som "Dette har du klart før, og det er 99,9% sikkert at du klarer det denne gangen også"..... Men det har jo stemt hver gang til nå. 0 Siter
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Skrevet 3. januar 2010 Akkurat det samme har jeg også tenkt på. Det finnes lite som provoserer mer når man er så sliten at man verker i kroppen av å høre at klokka tikker, som "Dette har du klart før, og det er 99,9% sikkert at du klarer det denne gangen også"..... Men det har jo stemt hver gang til nå. Men det krever også mer for hver gang. Til slutt blir det for mye. 0 Siter
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Skrevet 3. januar 2010 Ja, det er nok sannsynlig at du vil oppleve flere nedturer. Det er allikevel grunn til å håpe at du stadig vil bli bedre på å oppdage og forholde deg best mulig til tidlige symptomer på tilbakevendende sykdom. Det finnes mange mennesker som i likhet med deg bruker mange år på å jobbe seg fremover mot et bedre liv. Etterhvert blir forhåpentligvis de gode periodene mer dominerende enn de dårlige, samt at mestringsevnen din vil bli bedre både i gode og dårlige perioder. Optimistisk hilsen Hvor finner jeg krefter til å fortsette å kjempe? Og optimisme til å tro at det nytter? Denne gangen har jeg gjort alt "riktig", jeg oppdaget symptomene tidlig, gjorde ting jeg trodde skulle hjelpe. 0 Siter
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Skrevet 3. januar 2010 Hei Orio Jeg har ikke svar på dine spørsmål, men jeg fikk lyst til å bare spørre om en ting: Du sier at du ønsker deg et liv som ikke bare består av å holde ut. Du sier "bare". Er du sikker på at det er slik? Jeg er faktisk sikker på det. Klarer ikke se noe positivt. 0 Siter
Gjest bipp.. Skrevet 3. januar 2010 Skrevet 3. januar 2010 Men det krever også mer for hver gang. Til slutt blir det for mye. Jeg har vært veldig dårlig i mange år og har en alvorlig diagnose men har blitt veldig mye bedre. Fungerer rigtignok ikke i jobb men har alikevel et supert liv. Vil bare gi deg litt håp, hold ut det blir bedre en dag! 0 Siter
tjohei Skrevet 3. januar 2010 Skrevet 3. januar 2010 Finn deg et liv som balanserer krav. Ikke lag deg et liv eller press deg til et yrke som krever mer enn du har godt av. Jeg begynner å slå meg til ro som uføretrygdet, er lei av å leve et jo-jo liv som går ut på å prøve og bli syk for så å bygge seg opp igjen. 0 Siter
tjohei Skrevet 3. januar 2010 Skrevet 3. januar 2010 Jeg er faktisk sikker på det. Klarer ikke se noe positivt. Det høres ut som om du krever for mye av deg selv siden du snakker om å holde ut. Senk kravene. Finn nonen interesser som kan glede deg f.eks. høre på musikk du liker, lese bøker, aviser, blader, strikke eller gjøre annet håndarbeid eller noe kreativ, finne noen programmer du vil se på på tven, gå på kino, trene etc. Livet skal ikke bare være et ork. 0 Siter
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Skrevet 3. januar 2010 Finn deg et liv som balanserer krav. Ikke lag deg et liv eller press deg til et yrke som krever mer enn du har godt av. Jeg begynner å slå meg til ro som uføretrygdet, er lei av å leve et jo-jo liv som går ut på å prøve og bli syk for så å bygge seg opp igjen. Jeg er ikke i jobb. 0 Siter
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Skrevet 3. januar 2010 Jeg har vært veldig dårlig i mange år og har en alvorlig diagnose men har blitt veldig mye bedre. Fungerer rigtignok ikke i jobb men har alikevel et supert liv. Vil bare gi deg litt håp, hold ut det blir bedre en dag! Hva har du gjort for å få et "supert liv"? Kan ikke se for meg at det skjer med meg. 0 Siter
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Skrevet 3. januar 2010 Det høres ut som om du krever for mye av deg selv siden du snakker om å holde ut. Senk kravene. Finn nonen interesser som kan glede deg f.eks. høre på musikk du liker, lese bøker, aviser, blader, strikke eller gjøre annet håndarbeid eller noe kreativ, finne noen programmer du vil se på på tven, gå på kino, trene etc. Livet skal ikke bare være et ork. Da jeg merket at jeg begynte å bli dårligere senket jeg kravene. Prioriterte ting jeg regnet med jeg ville kose meg med og ting jeg visst vanligvis gir meg mer overskudd/motstandsdyktighet mot negative tanker. Nå er også disse tingene blitt veldig slitsomme, noe jeg må holde ut. Hele livet består nå av å holde ut. 0 Siter
tjohei Skrevet 3. januar 2010 Skrevet 3. januar 2010 Jeg er ikke i jobb. Hva er det som sliter på deg? Er det selve sykdommen eller bivirkninger av denne som ensomhet, ikke få til det man vil etc.? Er det traumer? Vanskelig å hjelpe hvis man ikke vet hva det er som ligger i å holde ut. 0 Siter
tjohei Skrevet 3. januar 2010 Skrevet 3. januar 2010 Da jeg merket at jeg begynte å bli dårligere senket jeg kravene. Prioriterte ting jeg regnet med jeg ville kose meg med og ting jeg visst vanligvis gir meg mer overskudd/motstandsdyktighet mot negative tanker. Nå er også disse tingene blitt veldig slitsomme, noe jeg må holde ut. Hele livet består nå av å holde ut. Noen medisiner du kan ta eller mennsker du kan være sammen med som kan virke oppmuntrende? Er dette et midleritid fenomen eller føler du det slik hele tiden? 0 Siter
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Skrevet 3. januar 2010 Hva er det som sliter på deg? Er det selve sykdommen eller bivirkninger av denne som ensomhet, ikke få til det man vil etc.? Er det traumer? Vanskelig å hjelpe hvis man ikke vet hva det er som ligger i å holde ut. Det kan ikke være ensomhet. Jeg har familie som gir uttrykk for at de bryr seg om meg og liker å være sammen med meg. Jeg har venner som gir uttrykk for at det er hyggelig å være sammen med meg. 0 Siter
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Skrevet 3. januar 2010 Noen medisiner du kan ta eller mennsker du kan være sammen med som kan virke oppmuntrende? Er dette et midleritid fenomen eller føler du det slik hele tiden? Jeg har brukt opp det som hjelper, det hjelper ikke lenger, ikke når det er så håpløst som nå. 0 Siter
xxløvetannxx Skrevet 3. januar 2010 Skrevet 3. januar 2010 Men det krever også mer for hver gang. Til slutt blir det for mye. Definitivt. For hver gang man kommer tilbake til utgangspunktet blir det enda hardere å reise seg, til tross for (eventuelt på grunn av) at man har gjort det så mange ganger før... Et sitat med sannhet, men en sannhet jeg ikke vet om jeg liker: "Man har ikke tapt når man faller, men når man nekter å reise seg igjen"....... 0 Siter
Orio Skrevet 3. januar 2010 Forfatter Skrevet 3. januar 2010 Definitivt. For hver gang man kommer tilbake til utgangspunktet blir det enda hardere å reise seg, til tross for (eventuelt på grunn av) at man har gjort det så mange ganger før... Et sitat med sannhet, men en sannhet jeg ikke vet om jeg liker: "Man har ikke tapt når man faller, men når man nekter å reise seg igjen"....... Det er jo riktig, det er når man ikke reiser seg man har tapt. Men er det noe man bestandig kan velge selv? Jeg skjønner ikke hvor jeg skal finne håp og krefter til å gjøre et nytt forsøk. 0 Siter
Gjest bipp.. Skrevet 3. januar 2010 Skrevet 3. januar 2010 Hva har du gjort for å få et "supert liv"? Kan ikke se for meg at det skjer med meg. Jeg har fjernet alle stressfaktorer i livet mitt og begynte med aktiviteter som er positive for meg. Det var en lang prosess men meget vellykket. Det er stressfaktorene som bygger deg ned så det gjelder å finne dem og fjerne dem. Begynn der. Jeg går en lang tur hver dag, det er veldig viktig å finne en fysisk aktivitet som du kan trives med. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.