NHD: Panikklidelse/Depressive tanker.

[Gjest Erikz]

Hei og godt nyttår,

Jeg har skrevet noen innlegg før, men ønsker svært gjerne respons igjen.

Mitt møte med tøffe "psykiske utfordringer" startet våren 2005 med et panikkanfall. Dette utløste etterhvert en depresjon som gjorde våren og sommeren 2005 til et mareritt,

men høsten 2005 startet jeg på cipralex og kom meg etterhvert på beina. I løpet av disse 4-5 årene har jeg fungert ganske bra og hatt ganske god livskvalitet. Imidlertid har jeg slitt en del med angst som går på at jeg hele tiden er redd for tilbakefall og få slike psykiske smerter jeg hadde det i 2005. Da angsten var som verst var jeg livredd for å bli gal/redd mine egne tanker/følelser.

I løpet av disse årene har jeg fått ca. 4 tilbakefall hvert år. De depressive symptomene har kommet tilbake med noen ukers varighet. Imidlertid

har jeg hver gang klart å bite tennene sammen og forbedret livskvaliteten igjen. Det er ikke bare enkelt å forklare hvordan disse depressive episodene utarter seg, men det kommer gjerne i forbindelse med "angstfulle" tanker om tilbakefall og minner fra den grusomme tiden hvor jeg hadde det som verst.

Jeg har hatt et fint halvår frem til etter nyttårsaften hvor jeg fikk feber. Da fikk jeg nok litt for god tid til å tenke og nå har

de depressive symptomene kommet tilbake. Jeg er fast bestemt på å komme meg skikkelig på beina igjen denne gangen også. Dette er ikke dype depresjoner siden jeg fungerer godt i jobb og med venner, men det er slett ingen god livskvalitet. Problemet i disse periodene er at jeg begynner å søke

på nettet (også doktoronline) på psykiske sykdommer, og nå har jeg begynt å fokusere på bipolar lidelse, enda jeg, såvidt jeg kan erindre aldri har hatt noen maniske eller hypomane episoder.

Allikevel lurer jeg på hvorfor disse tilbakevendene episodene kommer 3-4 ganger hvert år. Det er ikke sterke depresjoner, men depressive episoder som gjør ting

ganske tungt. Har vært hos en psykolog, men kvaliteten hans var dårlig, derfor har jeg nå siktet meg inn på en ny behandler som driver med metakognitiv terapi.

Er mitt fokus på bipolar 2 lidelse uhensiktsmessig slik du/dere ser det? ?

Er dette snarere et resultat av angst og ikke et spørsmål om medisinering ?

Kan metakognitiv terapi være det jeg trenger og bør jeg fortsette med samme medisinering, trur du ?

Går på 20 mg cipralex.

Frustrasjonen går en del på manglende kontakt med min fastlege og dermed ingen oppfølging når det gjelder medisinering.

Dette ble rotete, men uansett godt å få ut.

[Gjest synes jeg]

''Er mitt fokus på bipolar 2 lidelse uhensiktsmessig slik du/dere ser det? ?''

Hei!

Jeg husker deg og innleggene dine, og har svart deg før også under annet nick.

Jeg tror det er ganske vanlig, for jeg ser det ofte her inne, at angsten tar en retning mot spekulering av diagnoser og at det kanskje også får form av litt helseangst.

Det høres ut som om depresjonene dine er tilbakevendene depresjoner av "lett" type, og det er det en egen diagnose for. Så lenge du aldri har hatt hypomane episoder er det ingen grunn for å begynne å tenke på bipolar lidelse. Jeg synes du skal legge av deg de tankene.

Fortsett med å prøve å komme deg til en som kan metakognitiv terapi, eller kognitiv terapi. Skulle du mot formodning få hypomane tendenser, får du ta det da. Det må vi alle. Her og nå bør du forholde deg til utfordringene og den virkeligheten som faktisk er her nå. Å ha angst for å være bipolar er noe annet enn å være bipolar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du er helt klart på rett spor hva gjelder psykoterapi.

Hva gjelder bipoar lidelse, ville eneste konskvens være at en evt la til Lamictal til Cipralex. Cipralex må du uansett ha grunnet panikklidelsen.