Opp om morningen

[Gjest Søvnhannah]

Heisann! Jeg skrev akkurat til deg i en annen tråd, og oppdaget først etter at jeg postet det, at det var en gammel tråd. Derfor kopierte jeg innlegget mitt, og postet det på nytt her

Innlegget handlet om en mann som sov lenge om morningen (sykemeldt etter konkurs), og ikke hjalp til med barna. Hvorpå du svarte at første bud var å komme seg opp om morningen. Da du lurte på om han var deprimert. (Tror jeg. Begynner å bli trøtt, og husker ikke helt hva jeg leste for 5 minutter siden )

Men da lurer jeg på; Mener du at det å ikke komme seg opp om morgenen er et depresjonstegn?

Jeg er en kronisk morgensliter. Forsover meg så lett at jeg i blant ikke tør legge meg. Dersom jeg skal viktige ting. Ja, jeg er voksen :/ Og ja, mine barn kommer ofte for sent på skolen. I morgen tidlig skal mitt ene barn på en fotballturnering. De starter så tidlig, og skal reise med buss. For at han skal få delta på dette, velger jeg å sove først etter at jeg har vinket ham vel avgårde. Jeg hører verken vekkerklokker eller telefon når jeg sover. Jeg våkner kun når andre vekker meg, eller om jeg er utsovet (etter 11-13 timers søvn).

Er dette depresjon? ? Har du ellers noen råd til meg ? For dette er i grunnen ikke så kjekt. Å være den som alltid forsover seg..

[Rith]

Ville bare si at det finnes flere som deg, nemlig meg

Det er helt håpløst å være så trøtt og å ha et så stort behov for søvn.

Jeg hadde en jobb for en tid tilbake som krevde en halvtimes kjørevei, jeg måtte legge inn tid til en dubb på veien. Holdt på å sovne bak rattet.

Om jeg i utgangspunktet ikke er deprimert så føler jeg i blandt at dette gjør meg det.

Nå er det slik at det er kun om morgenen jeg er slik, men jeg må ha vært våken i veldig mange timer for å ikke være trøtt.

Hører ikke vekkeklokken, tlf eller noe, hører folk snakker om tordenvær og vind om natten. Merker aldri noe av det.

Det finnes fler

Er spent på svaret du får.

[Gjest Søvnhannah]

Vil bare tilføye at jeg i grunnen alltid har vært sånn, og at flere i nær familie har det som meg, men de fungerer likevel bedre mht forsovelser osv.

[Gjest Søvnhannah]

Ville bare si at det finnes flere som deg, nemlig meg

Det er helt håpløst å være så trøtt og å ha et så stort behov for søvn.

Jeg hadde en jobb for en tid tilbake som krevde en halvtimes kjørevei, jeg måtte legge inn tid til en dubb på veien. Holdt på å sovne bak rattet.

Om jeg i utgangspunktet ikke er deprimert så føler jeg i blandt at dette gjør meg det.

Nå er det slik at det er kun om morgenen jeg er slik, men jeg må ha vært våken i veldig mange timer for å ikke være trøtt.

Hører ikke vekkeklokken, tlf eller noe, hører folk snakker om tordenvær og vind om natten. Merker aldri noe av det.

Det finnes fler

Er spent på svaret du får.

Takk, så godt å vite! ) Ja, det er rimelig deprimerende å stadig komme for sent osv. Og det verste er at det går selvsagt ut over ungene. Men nå er eldstemann (17 år) blitt så ansvarsfull stakkar, at h*n vekker meg de morningene jeg ikke kommer meg opp selv. Godt at barna begynner å bli store. Men finnes det seriøst noe hjelp for sånne "syvsovere"? (NHD). Er også veldig spent på hvilket svar jeg får.

Sov godt )

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette svaret vil du kanskje ikke like. Les videre på eget ansvar.

Jeg tror ikke oppavsengenvansker er et tegn på depresjon. I det refererte innlegget var det en deprimert person som vedlikeholdt sin depresjon ved å ha en usunn døgnrytme.

Jeg tror at du som mange andre forsentkommere må komme ut av selvbedraget/livsløgnen om at det er vanskelig/umulig å våkne/komme seg ut av sengen/komme tidsnok.

Selvsagt er det mulig å lage vekkeinstrumenter som en våkner av. En kreativ dag på Claes Ohlson og et par timers arbeid hjemme, så har du løsningen. Det er bare nødvendig å ville! Men det koster kanskje for mye og er for ubehagelig?

Etter noen måneder med normal og sunn døgnrytme vil problemene forsvinne for 90%. De resterende 10% bør undersøkes i et søvnlaboratorium.

[morsan]

Kjøp en gammeldags, mekanisk vekkerklokke med høy llyd og sett den i en kjel et stykke bort fra senga slik at du må stå opp for å hente den. Bruk evt flere slike klokker:-)

[Gjest Søvnhannah]

Dette svaret vil du kanskje ikke like. Les videre på eget ansvar.

Jeg tror ikke oppavsengenvansker er et tegn på depresjon. I det refererte innlegget var det en deprimert person som vedlikeholdt sin depresjon ved å ha en usunn døgnrytme.

Jeg tror at du som mange andre forsentkommere må komme ut av selvbedraget/livsløgnen om at det er vanskelig/umulig å våkne/komme seg ut av sengen/komme tidsnok.

Selvsagt er det mulig å lage vekkeinstrumenter som en våkner av. En kreativ dag på Claes Ohlson og et par timers arbeid hjemme, så har du løsningen. Det er bare nødvendig å ville! Men det koster kanskje for mye og er for ubehagelig?

Etter noen måneder med normal og sunn døgnrytme vil problemene forsvinne for 90%. De resterende 10% bør undersøkes i et søvnlaboratorium.

Må bare le litt her.., jeg LIKER deg ))) Takker for ditt svar, og spesielt den delen hvor du advarer meg om at resten av lesningen skjer på eget ansvar. Hahha, du har fin humor!

Mye mulig du har rett, selv om jeg ikke liker å tro at dette bare er snakk om dårlige vaner, slik du insinuerer, eller snarere sier bent frem Hehe.. Jeg skal lese svaret ditt noen ganger til det "synker inn", og begynne å bearbeide my bad habits.

Woops, der slager klokken snart 22, på tide å sprette til køys. Sov godt, NHD!!

[Gjest Elextra]

''Jeg hører verken vekkerklokker eller telefon når jeg sover. Jeg våkner kun når andre vekker meg, eller om jeg er utsovet (etter 11-13 timers søvn)''

Selv sover jeg lett, og kan derfor vanskelig direkte sette meg inn i situasjonen. Jeg har vanskelig for å tro at du ikke blir vekket av den aller mest irriterende vekkerklokke, med høy, gjentagende og gjerne varierende lyd, evt. også lys, et stykke fra sengen!?

Evt. ville jeg forsøkt å drille barn i at de MÅTTE vekke meg, selv med et syvsoverbarn vil jeg tro det skulle være mulig. Så sant barnet er 7-8 år bør det gå, noen vil kanskje også klare det tidligere?

[morsan]

''Jeg hører verken vekkerklokker eller telefon når jeg sover. Jeg våkner kun når andre vekker meg, eller om jeg er utsovet (etter 11-13 timers søvn)''

Selv sover jeg lett, og kan derfor vanskelig direkte sette meg inn i situasjonen. Jeg har vanskelig for å tro at du ikke blir vekket av den aller mest irriterende vekkerklokke, med høy, gjentagende og gjerne varierende lyd, evt. også lys, et stykke fra sengen!?

Evt. ville jeg forsøkt å drille barn i at de MÅTTE vekke meg, selv med et syvsoverbarn vil jeg tro det skulle være mulig. Så sant barnet er 7-8 år bør det gå, noen vil kanskje også klare det tidligere?

''evt. også lys''

Tror det kan være lurt. Eneste perioden jeg har hatt virrkelig store problemer med å komme meg opp, var da jeg etter tre uker i USA flyttet inn på en mørk og trist kjellerhybel i Oslo - verken lys eller lyder utenfra bidro til å si at "nå er det dagen".

Grusomt!

(og grusom hybel......)