Nhd: er det mulig?

[Gjest han har en alvorlig eupf-diagnose]

Helt ut av det blå, fordi jeg ikke brukte en overblid men normal tone da jeg svarte på et spørsmål, kastet han en glassgjenstand fra seg, gikk mot meg, brølte, freste, sto med knyttneven mot meg, så meg stygt i øynene og freste enda mer. Sjokkert satt jeg helt rolig uten å si noe, men skalv skikkelig. Jeg satt rolig til han hadde roet seg ned. Begynte rolig å gå, på toalettet først. Fikk være i fred. Gikk så ut i gangen og begynte kle på meg. Han begynte å grine og ba om unnskyldning. Ikke gå sa han. Nei sa jeg, jeg må bare gå meg en tur, slapp av, sa jeg, det går bra. Gikk hjem til leiligheten min. Han ringte og spurte om jeg kom tilbake. Nei sa jeg, ikke etter det du gjorde. Han sa hva har jeg gjort galt da, han hadde ikke gjort meg noe. Jo sa jeg, du truet med og skulle til å slå meg, sa jeg. Men det hadde han ikke gjort, sa han.

Om jeg hadde sagt han i mot eller noe, vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Foreldrene mine er livredde, det er slik familiedrap skjer, sier dem. Er det mulig at han ikke visste hva han gjorde i "gjerningsøyeblikket"?

[Gjest elleville]

''Er det mulig at han ikke visste hva han gjorde i "gjerningsøyeblikket"?''

I så tilfelle er han en person du burde holde deg langt unna, men det antar jeg du forstår.

[Gjest som_eksen_min]

Han vet vel hva han gjør, men gjør det om i hodet sitt slik at det blir slik han vil det skal være. Å få han til å forstå det er det bare å glemme. Har selv prøvd å takle en slik mann og endte opp på psyk. Han hadde da vært nær ved å drepe meg flere ganger.

Var det han som fortalte deg om diagnosen, eller?

[mariaflyfly]

Kom deg unna denne fyren. Virkelig.

[Axcia]

Tør du f.eks. å legge deg til å sove med en gal mann i huset? Svaret bør være nei. Du avslutter forholdet øyeblikkelig. Har du eiendeler liggende hos ham, så få med deg politiet for å hente disse.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er mulig at han har eupf. Opplysningene er alt for sparsomme til å si noe mer. Det kan også være andre alvorlige personlighetsforstyrrelser. Nei, han er nok ikke ubevisst. Han har bare forklart det slik for seg selv så lenge at han nå tror på det selv.

[bouenas]

Du bør høre på dine foreldre. Selv om du antagelig er glad i ham, må du ikke være "martyr". Du skal ikke dø for kjærligheten.

Når med-dolere sier at du bør komme deg unna, er det mulig at piggene dine slår seg automatisk ut. Det var gjerne ikke disse svarene du håpte på, mulig de misforstod noe, tenker du kanskje. Men kjenn godt etter, innerst inne i deg selv vet du at det er riktig. Mulig det også er irriterende når velmenende mennesker sier at de har lignende erfaringer, som tilsier at du må komme deg vekk. Jeg er en av dem. Som hadde en slik ektemann. Joda, han var bra i perioder. Men episoder som dette ble fort normalt i vårt hus. Og de ble etterhvert svært farlige.

Jeg er derfor også en av dem som ber deg høre på velmenende råd; kom deg bort fra ham.

Sorgen over tapet av ham (det gode i ham) vil nok overmanne deg en periode. Men når disse farlige sidene av han i det hele tatt er tilstede, og i tillegg så fremtredende, har du ingenting å tape. Du har alt å vinne, min venn, på å forlate ham.

Lykke til

[Gjest J31!]

Det er mulig at han har eupf. Opplysningene er alt for sparsomme til å si noe mer. Det kan også være andre alvorlige personlighetsforstyrrelser. Nei, han er nok ikke ubevisst. Han har bare forklart det slik for seg selv så lenge at han nå tror på det selv.

Slik som jeg har beskrevet min eks tidligere, og når han "klikker" fullstendig slik.. Hvor stor er sjansen for at han virkelig gjør alvor ut av å ta sitt _eget_ liv? Hva er din erfaring med den slags menn?

Det er jo tatt opp før, for han har jo truet mange ganger før, men nå er han mer ustabil enn noengang..

Han har nylig mistet en av sine aller nærmeste også..

Trenger du flere opplysninger?

Han er diagnostisert med eupf. Og slik jeg har forstått det, så er selvmordsrisikoen høy ved den slags lidelser?

Vet at det ikke er mitt ansvar, men det er veldig vanskelig å la være å bekymre seg, uansett hvor ille det er..

Hilsen en ydmyk trådstarter..

[løvinne71]

Jeg hadde en eks engang med lignende oppførsel som det du beskriver.

Han kunne plutselig eksplodere for ting som tilsynelatende var rene bagateller. Eller mistolke noe som ble sagt og gjort så til de grader at reaksjonen hans var helt ute av proposjoner!

Han ble m.a.o rasende for ting som bare foregikk i hans egen fantasi.

Og akkurat som du beskriver, virket det som han "glemte" det etterpå, og ikke hadde noe begrep om hvorfor andre ble skremt av oppførselen hans.

Han reagerte etterhvert også med fysisk vold.

I senere tid vet jeg at han har fått diagnose på personlighets-forstyrrelse. Men jeg vet ikke hva den heter eller innebærer.

Det som er skummelt med slike mennesker, er jo at de er så uforutsigbare. Derfor er det svært lite man selv kan gjøre med sin egen væremåte for å unngå provokasjoner eller avverge krangler.

Jeg kan bare si som de fleste andre her:

Kom deg bort så fort som mulig før toleransegrensene dine strekkes og du begynner å oppfatte slike episoder som "normalt"!

Det han har vist deg nå, er antagelig bare toppen av isfjellet.