Selvskading?

[Gjest nattsvermer]

Er selvskading bare det samme som å kutte seg selv? Kan det å utsette seg selv for smerter med vilje, f.eks. gå ut i -30 midt på natten, fordi man opplever at smerten fra kulda tar fokuset vekk fra tankene man vil bli kvitt (hjelper i øyeblikket), være en form for selvskading? Er det en fare for at dette kan utvikles til selvmordsforsøk? Har en stund nå hatt tanker om å ta en større dose sovemedesin for så å legge meg ut i kulda ett sted for å dø, er dette realistisk for meg å "frykte" at jeg en dag vil prøve ut dette da jeg føler jeg trekkes mot denne tanken?

[Caloni Makaroni]

Det du beskriver er en form for selvskading. Mange beskriver det som en måte å få smerten over på det fysiske, at man da slipper unna den psykiske smerten.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, dette er selvskading.

Hva det kan utvikle seg til? Du beskriver det som en prosess hvor du bare flyter som en tømmerstokk i elven uten noen form for kontroll eller påvirkning av løpet. Slik er det ikke. Det er du som betsemmer over dine handlinger.

[Gjest nattsvermer]

Ja, dette er selvskading.

Hva det kan utvikle seg til? Du beskriver det som en prosess hvor du bare flyter som en tømmerstokk i elven uten noen form for kontroll eller påvirkning av løpet. Slik er det ikke. Det er du som betsemmer over dine handlinger.

Tror jeg "trøster meg selv" med tanken på at det kan være en vei ut av mitt deprimerende liv. Redd for at jeg skal gjøre alvor av tankene mine, de er mer eller mindre gått over til en form for planlegging...

[Gjest interia kulsneg]

Jeg vet om en som la seg ute slik i snøen for å dø. Han døde ikke, men måtte amputere noen kroppsdeler. Tror han fant ut etterhvert at livet var verdt å leve likevel.

For de som er igjen er selvmord en helt forferdelig måte å miste noen på. Det er en utrolig egoistisk handling.

[Gjest Nerda]

Det du beskriver er en form for selvskading. Mange beskriver det som en måte å få smerten over på det fysiske, at man da slipper unna den psykiske smerten.

Selvskadingsbegrepet spenner nok over langt mer enn kutting - som det blir sagt her. Ingen tvil om det. Er selv en som skader meg selv i perioder, og hovedtingen for meg er å gjøre noe smertefullt for å få vekk vondte tanker (eks tramuatiske minner), samtidig som jeg får en kontrollfølelse om jeg pusher meg på hvor mye smerte jeg takler å påføre meg selv. Kutting er ikke det som gjør mest vondt - det finnes andre måter å plage/skade seg selv på som gjør langt vondere. En frostskade som "tiner" er en smertefull opplevelse.

Det er ikke så uvanlig tror jeg at man har en "plan exit", en plan for hvordan man EVENTUELT vil gjøre slutt på livet. Men du tenker bare på det; det betyr ikke at du kommer til å gjøre det. Jeg tror det er vanlig for oss å finne en eller annen tanke som får oss til å se at det finnes alternativer til å ha det jævlig. Problemet er vel at man tenker ganske irrasjonelt om man sliter. Jeg gjør i alle fall det, og jeg har også tenkt på den måten og vært redd pga. det.

Du burde få hjelp om du ikke alt får det. Ikke bare piller, men samtaler og hjelp til å finne andrre måter å takle vonde følelser på enn å skade eller plage deg selv.

[Caloni Makaroni]

Selvskadingsbegrepet spenner nok over langt mer enn kutting - som det blir sagt her. Ingen tvil om det. Er selv en som skader meg selv i perioder, og hovedtingen for meg er å gjøre noe smertefullt for å få vekk vondte tanker (eks tramuatiske minner), samtidig som jeg får en kontrollfølelse om jeg pusher meg på hvor mye smerte jeg takler å påføre meg selv. Kutting er ikke det som gjør mest vondt - det finnes andre måter å plage/skade seg selv på som gjør langt vondere. En frostskade som "tiner" er en smertefull opplevelse.

Det er ikke så uvanlig tror jeg at man har en "plan exit", en plan for hvordan man EVENTUELT vil gjøre slutt på livet. Men du tenker bare på det; det betyr ikke at du kommer til å gjøre det. Jeg tror det er vanlig for oss å finne en eller annen tanke som får oss til å se at det finnes alternativer til å ha det jævlig. Problemet er vel at man tenker ganske irrasjonelt om man sliter. Jeg gjør i alle fall det, og jeg har også tenkt på den måten og vært redd pga. det.

Du burde få hjelp om du ikke alt får det. Ikke bare piller, men samtaler og hjelp til å finne andrre måter å takle vonde følelser på enn å skade eller plage deg selv.

Det innlegget skulle nok ikke til meg! (Men et fornuftig svar var det )

[Gjest er min mening]

Tror jeg "trøster meg selv" med tanken på at det kan være en vei ut av mitt deprimerende liv. Redd for at jeg skal gjøre alvor av tankene mine, de er mer eller mindre gått over til en form for planlegging...

men denne planleggingen kan også være en trøst kan den ikke?

Du vil jo være bevisst når du evt prøver det ut og av egen erfaring vil jeg si det er lett å stoppe en slik destruktiv handling av smerte eller frykt. Heldigvis.

Vær ærlig med deg selv og finn noen å snakke med når du har det vanskelig.