F60.3 Ustabil pf / DSM-IV (ref)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

F60.3 Ustabil personlighetsforstyrrelse

Et vedvarende mønster med ustabile interpersonelle relasjoner, ustabilt selvbilde og følelser, samt markant impulsivitet. Dette begynner i tidlig voksen alder og viser seg i en rekke sammenhenger derav fem (eller flere) av følgende:

1. Desperate anstrengelser for å unngå virkelig eller innbilt å bli forlatt

2. Viser et mønster av ustabile og intense interpersonelle forhold kjennetegnet av en veksling mellom ytterpunktene idealisering og devaluering

3. Identitetsforstyrrelse: Markert og vedvarende ustabilt selvbilde og ustabil følelse av å være et selv

4. Impulsivitet på minst to områder som er potensielt selvskadelige (f.eks sløsing med penger, seksuell aktivitet, substansmisbruk, hensynsløs bilkjøring, spiseorgier). Merk: Omfatter ikke selvmord eller selvskadende adferd som beskrives under 5

5. Gjentatt suicidal adferd, -demonstrasjoner eller –trusler, eller selvskadende adferd

6. Ustabilt følelsesliv som følge av markert stemningsreaktivitet (for eksempel intens dysfori, irritabilitet eller angst som vanligvis varer noen få timer og bare sjelden mer enn noen få dager)

7. Kronisk tomhetsfølelse

8. Inadekvat, intenst sinne eller har vansker med å kontrollere sinne (f.eks hyppige raseriutbrudd, stadig sinne, gjentatte slagsmål)

9. Forbigående, stressrelatert paranoid tankeinnhold eller alvorlige dissosiasjonssymptomer

[Gjest Erjegsånn?]

Jeg har fått denne diagnosen og blir skremt når jeg leser kritieriene.Det høres så utrolig ekstremt ut på en måte. Selv når jeg legger godviljen til for å plassere meg i kriteriene så passer det ikke helt.

1. Desperate anstrengelser for å unngå virkelig eller innbilt å bli forlatt

Jeg sliter med redsel for å bli forlatt så hvis folk er sure eller skuffet over meg synes jeg det er vanskelig. Desperat er et veldig sterkt ord. Jeg kan evt unnskylde meg litt for mye eller å be om bekreftelser. Jeg er ubersensitiv for avvisning så hvis noen svarer meg surt eller er på en måte jeg tolker som kald kan det vekke mye følelser i meg. Så klart dette har skapt mye problemer for meg.

Impulsivitet på minst to områder som er potensielt selvskadelige (f.eks sløsing med penger, seksuell aktivitet, substansmisbruk, hensynsløs bilkjøring, spiseorgier

Det at jeg fyller det kriteriet her føler jeg er her hovedgrunnen til at jeg har fått diagnosen. Såkalt selvdestruktiv adferd til tider. Kan ikke kverulere på den huff. hehe.

3. Identitetsforstyrrelse: Markert og vedvarende ustabilt selvbilde og ustabil følelse av å være et selv

Det høres også så "fælt" ut igjen. Jeg sliter mye med veldig lavt selvbilde. Veldig usikker på meg selv som gjør at jeg av og til er som en kamelon iforhold til at jeg skal bli likt. Jeg kan ha problemer med å følge opp ting og kan fort gi opp når jeg får motstand og føler meg verdiløs og dårlig. Fra å være mer optmistisk og dette greier jeg. Er det ikke normalt å ha litt svingene selvbilde da?.

Ustabilt følelsesliv som følge av markert stemningsreaktivitet (for eksempel intens dysfori, irritabilitet eller angst som vanligvis varer noen få timer og bare sjelden mer enn noen få dager)

Jeg antar vel at jeg til en viss grad fyller dette kriteriet også. Blir lett følelsesmessig aktivert og kan bli hudløs i relasjoner hvor jeg blir veldig sårbar. Feks etter terapitimer har jeg alltid en sterk uro og angst inne i meg som ofte dreier seg hvorvidt jeg har blamert meg eller gjort personen sur eller lei meg.Disse svingingene blir ofte påvirket av ting som skjer i livet mitt. .

Viser et mønster av ustabile og intense interpersonelle forhold kjennetegnet av en veksling mellom ytterpunktene idealisering og devaluering

Tja. Jeg devaulerer eller idealiserer ikke i relasjoner tror jeg. Siden jeg er så usikker i relasjoner hadde jeg gitt meg selv en selvpålagt isolasjon. Etter endel terapi har jeg endret på det og fungerer ganske greit i relasjoner så lenge de ikke blir altfor altfor tett. Hvis det feks er en krangel eller at jeg sier eller gjør noe dumt kan jeg lett tenke at nå har jeg ødelagt denne relasjonen. Personen vil ikke ha noe med meg å gjøre etc. En total overdimensjonering av situasjonen. Eller jeg kan ha devaulert den andre i relasjonen sånn i forhold til at enten liker de meg eller så misliker de meg. Blir en veldig enten eller greie som har skapt mye problemer for meg.

Riktig diagnose? .

Jeg skjønner jo at jeg har fått diagnosen. Men når en leser kriteriene høres det så utrolig fælt ut og dramatisk. Jeg har enda en veldig sterk mistanke om at hvis jeg ikke hadde vært selvdestruktiv på 2 områder ville jeg ikke ha fått diagnosen.

[Gjest er min mening]

jepp..

kjenner meg igjen i dette..

kronisk tomhets følelse spesiellt.

fikk diagnosen 6 år siden.

siden da har ALT forandret seg

Positivt

Jeg vil si at det å komme ut i arbeid igen har hjulpet aller mest på selvtillit og stabilitet.

Nå er jeg på jobb fra seks til to hver dag selv om motivasjonen er manglende noen dager føler jeg en mestring som hjelper noe innmari..

Men jeg har jobbet MYE med impulsiviteten med penger...