angst

[Gjest helene696]

Hei, jeg er en jente på 18år. Jeg sliter med angst, men finner ikke ut hva som er årsaken. Det begynte for ca 3 år, første skoledag på videregående. var veldig nervøs, og skulle ta buss. Ble busskvalm og måtte av å spy. Som oftest skjedde dette hver eneste dag i flere uker. Etter hvert gikk det vekk, men kom alltid tilbake. Jeg har fremdeles angst for å gå på buss fordi jeg er redd for og bli busskvalm. Noe som ikke gir mening, fordi jeg alltid kan gå av hvis det blir så gale. Så måtte jeg da ta en 2 timers buss. Og kunne da ikke gå av om jeg måtte.. som oftest måtte jeg av bussen før den hadde begynt og kjøre fordi allerede da ble jeg kvalm. Jeg har merket at det blir MYE verre desto mer folk det er på bussen. Nå tar jeg ikke slike direkte busser lenger.. jeg blir ”lurt” til å bli busskvalm. Som om det er meg selv hele tiden, som har vært problemet. Som om jeg har funnet opp dette selv at jeg ikke kan ta enkelte busser. F. eks jeg må alltid ha med meg drikkevare, og jeg må sitte på høyre side, helt fremme, hvis ikke dette er mulig, så kan jeg ikke gå på bussen.. hvis bussen er full. Kan jeg heller ikke. Jeg føler jeg blir innesperret og det er ubehagelig. Hjertet mitt går fortere og får panikk om det blir kø i veien, og dermed ikke kan komme meg av bussen. i går var jeg på kino. Da filmen var ferdig og alle reiste seg opp, fikk jeg panikk og måtte komme meg ut fortest mulig, det ble rett og slett for mye folk om gangen. Jeg ble kvalm og redd for og spy i offentlig. Dette er et stort problem for meg, fordi jeg må kunne være i form til og ta buss i fremtiden og kunne være med på ting uten og bli kvalm. Bare jeg tenker på lange bussturer, blir jeg nervøs og kvalm. Jeg gjør ALT for og slippe og ta buss. Jeg kan også tenke meg fram til og bli kvalm. Også kan jeg spy uten og stikke en finger ned i halsen. Så jeg er redd det kan skje når som helst og hvor som helst. Noe anelse på hva dette kan være?

[Gjest Nerda]

Leit at du strever sånn!

Blir så fort en vond sirkel med sånn angst, fordi man blir så skremt av den at man sitter der med angst FOR angsten. Dermed blir det kjempevanskelig å gå i de situasjonene man sannsynligvis vil oppleve angsten under fordi man lett tenker på alt som kan gå galt heller enn at det går bra. Jeg anbefaler deg å søke hjelp for dette allerede i morgen. Ring fastlegen din og bestill en time. Hn har helt sikkert andre pasienter med sånne problemer, så du skal ikke føle deg flau. Legen din kan hjelpe det med en henvisning til psykolog, og i påvente av time hjelpe deg med samtaler.

Jeg er ikke lege eller psykolog, og synes ikke det er rett av meg å sette regelrett diagnose på folk... Men dette høres ut som det som heter agorafobi på meg. Det blir gjerne oversatt med angst for åpne plasser, men det kan vel så gjerne være angst for fulle busser. For dette (og andre fobier) er kognitiv terapi veldig effektivt. En terapiform der du og en psykolog eller psykiater som kan det jobber målrettet med å finne positive "mottanker" når alle de negative og angstfremmende tankene kommer. Eksponeringsterapi ved å trene på å gjøre det du er redd for med svært langsom tilnerming.

Jeg håper du finner hjelp!

[serenity777]

Det høres veldig ut som panikklidelse. Jeg har og hatt det, til og fra siden jeg var på din alder. Hos meg har det kommet og gått i perioder. Veldig ubehagelig. Kanskje du kan ha nytte av ssri medisiner (antidepressiva som og virker mot angst).