Gjest orker ikke signere Skrevet 10. januar 2010 Skrevet 10. januar 2010 Jeg opplevde i dag en situasjon hvor jeg ble truet med juling av en fysisk sterk mann. Mens det skjedde tenkte jeg "nå slår han meg, nå dreper han meg". Jeg var rolig og fattet utad, turte ikke annet. Kom meg etterhvert vekk. Fikk utrolig vonde og intense magesmerter senere på kvelden. Jeg trodde jeg skulle kveles, kastet meg etter pusten. Hadde problemer med å holde meg "oppreist" på toalettsetet. Besvimte nesten. Jeg greide ikke å snakke. Etter 1/2 - 1 time gikk det over. Har opplevd magesmerter som dette et par ganger før. Så lurer på om psykisk stress kan utløse slike magesmerter? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 10. januar 2010 Skrevet 10. januar 2010 Så lurer på om psykisk stress kan utløse slike magesmerter? S: Helt klart. Meget vanlig. 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 10. januar 2010 Skrevet 10. januar 2010 Så lurer på om psykisk stress kan utløse slike magesmerter? S: Helt klart. Meget vanlig. Hva gjør man neste gang smertene er så sterke at man får panikk, tiltak? 0 Siter
Gjest mitt råd Skrevet 10. januar 2010 Skrevet 10. januar 2010 Hva gjør man neste gang smertene er så sterke at man får panikk, tiltak? Du rett og slett venter til det har gått over. Det e n aturlig at kroppen reagerer på slike hendelser. Så kan man avlede i etterkant , la naturlige reaksjoner komme og stelle pent med seg selv. 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 10. januar 2010 Skrevet 10. januar 2010 Du rett og slett venter til det har gått over. Det e n aturlig at kroppen reagerer på slike hendelser. Så kan man avlede i etterkant , la naturlige reaksjoner komme og stelle pent med seg selv. Forstår :-) 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Hva gjør man neste gang smertene er så sterke at man får panikk, tiltak? Ber deg holde deg til et nick på dette forum. 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Ber deg holde deg til et nick på dette forum. Vet det.. Var for kjapp og glemte skifte det. Håpet ingen la merke til det. Jeg beklager. 0 Siter
Gjest mitt råd Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Vet det.. Var for kjapp og glemte skifte det. Håpet ingen la merke til det. Jeg beklager. Hei. NHD ber deg ikk bare om å holde deg til ett nick i dette innlegget, men på forumet. Det er i hvert fall det han skriver. Jeg er enig med ham. Skal svarene du får gi mening til deg, og for den som svarer, er det faktisk viktig. Man er jo egentlig fri til å skifte nick fra tråd til tråd, og skriver du om ting som ikke angår din psykiske helse, kan du skifte så mye du vil, men når du ikke gjør det bør du for din og de andre som svarer deg sin skyld holde deg til ett nick. Ellers kan det lett bli slik at du får andre typer svar som ikke stemmer med din virkelighet. Og når du selv har gitt uttrykk for at du av og til sliter med å forstå det folk prøver å fortelle deg, blir det lite hensiktsmessig, og de som svarer deg "kaster" kanskje bort tiden. Det har hendt jeg har svart deg når jeg ikke forstod hvem du var. Da ble svaret ikke mye verdt, og jeg kunne spart meg det. Heller ventet til jeg forstod at det var deg, og gitt et svar ut fra hvordan jeg kjenner deg. Håper du forstår hvor jeg vil hen. Det er ganske irriterende å skrive et langt innlegg til deg, basert på kun det du skrev i det innlegget, for så å oppdage at det var du som skrev det. Det er ikke det å svare deg langt som er irriterende, men jeg vil gjerne svare noe som står i forhold til hvordan jeg opplever det riktig. Å skifte nick fra gang til gang vil bare gjøre deg mer forvirret når det gjelder å forstå hva andre sier. Tro meg på mitt ord. 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Du rett og slett venter til det har gått over. Det e n aturlig at kroppen reagerer på slike hendelser. Så kan man avlede i etterkant , la naturlige reaksjoner komme og stelle pent med seg selv. Så det dere prøver å si er at jeg, i motsetning til andre, ikke er velkommen til å bruke anonymt nick på psykiatriforumet.. Og for at folk skal slippe å engasjere seg fordi de har gitt opp,liksom..? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Så det dere prøver å si er at jeg, i motsetning til andre, ikke er velkommen til å bruke anonymt nick på psykiatriforumet.. Og for at folk skal slippe å engasjere seg fordi de har gitt opp,liksom..? Jeg vil sette pris på at du bruker nicket J31 på psykiatriforum. 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Jeg vil sette pris på at du bruker nicket J31 på psykiatriforum. Ok jeg vil sette pris på om du eller "mitt råd" vil bekrefte eller avkrefte om det er pga det siste jeg skrev..? 0 Siter
Gjest mitt råd Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Så det dere prøver å si er at jeg, i motsetning til andre, ikke er velkommen til å bruke anonymt nick på psykiatriforumet.. Og for at folk skal slippe å engasjere seg fordi de har gitt opp,liksom..? Nei, det er slett ikke det jeg prøver å si. Jeg uttrykker meg kanskje ikke klart nok, selv om jeg prøvde på det. Eller du forstår ikke hva jeg prøver å formidle. Les det et par ganger til, så kanskje det blir klarere hva jeg sier. Du sliter med å ta til deg det folk sier. Andre, som også jeg, er selvfølgelig heller ikke perfekt i min kommunikasjon tilbake. Du bør fremstå som _en_ person for å lette hele denne kommunikasjonen. I verste fall kan du skrive et kort innlegg, gi de opplysningene du vil vi skal få der og da, og få de svarene du egentlig har lyst på der og da. Det er det ikke mye vits i. Der er sikker tilfeller hvor det ikke spiller noen rolle om du har anonymt nick. Det kan du vurdere selv. Men alt i alt synes jeg du bør holde deg til ett nick når det gjelder spørsmål rundt reaksjoner, diagnoser, livssituasjon osv. Dette er nå min mening. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Ok jeg vil sette pris på om du eller "mitt råd" vil bekrefte eller avkrefte om det er pga det siste jeg skrev..? Det har noe med historien å gjøre. Vi trenger ikke uttdype det ytterligere. 0 Siter
Gjest mitt råd Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Ok jeg vil sette pris på om du eller "mitt råd" vil bekrefte eller avkrefte om det er pga det siste jeg skrev..? Det er større fare for at folk slutter å engasjere seg når de svarer lange innlegg som ikke passer fordi de ikke forstod med en gang at det var du som var trådstarter. Dette har ingen ting med å gi deg opp å gjøre. 0 Siter
frosken Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Ok jeg vil sette pris på om du eller "mitt råd" vil bekrefte eller avkrefte om det er pga det siste jeg skrev..? Synes du skal følge oppfordringen til nhd uten å spørre noe mer om hvorfor. Håper ting går bedre nå. 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Synes du skal følge oppfordringen til nhd uten å spørre noe mer om hvorfor. Håper ting går bedre nå. Jeg måtte spørre fordi jeg var usikker, rett og slett. Grunnen kunne være en annen. Men forstår det slik at svarene kan bli feil i forhold til historien. Jeg vil forøvrig understreke at jeg ikke ønsker at folk skal dulle med meg og ta avstand fra meg pga fortiden min her inne.. Det betyr mer for meg enn jeg klarer å gi utrykk for. Det er dessuten slik, at svar jeg har fått tidligere ofte har gått opp for meg på et senere tidspunkt "aha, det var det hun mente den gangen ja".. For jeg ønsker virkelig å lære, og jeg er ekstremt nysgjerrig på alt som har med livet å gjøre, men jeg har trolig gått altfor raskt frem. Så det er langt fra bortkastet (Føler meg faktisk ofte dum fordi jeg har gått glipp av så mye tidligere, og som jeg egentlig burde kunne i forhold til jevngamle). Ellers takk, det går bra nå. Nevnte magen for min behandler tidligere, han noterte det men så ble det avglemt. Blir jo vettskremt når det er så ille, vurderte faktisk å ringe etter lege - men nå vet jeg jo at det ikke er fysisk til neste gang og kan fokusere helt på pusten. Er forøvrig glad for at barna ikke var tilstede da det tidligere på dagen skjedde. Kan ikke huske å ha fryktet for eget liv slik som dette før. Men så satte det iallfall fart på flytteprosessen, som ble utsatt pga andre årsaker :-) Barna takler det ellers bra, det som hjelper er at at jeg ser dem skikkelig og at vi snakker masse om det. 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Synes du skal følge oppfordringen til nhd uten å spørre noe mer om hvorfor. Håper ting går bedre nå. glemte å si at jeg håper det er ok at jeg understreket det jeg gjorde, syntes det var viktig, men jeg skal følge rådet ditt og la fortiden være. Takk for svar, råd og oppklaring. 0 Siter
Axcia Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 glemte å si at jeg håper det er ok at jeg understreket det jeg gjorde, syntes det var viktig, men jeg skal følge rådet ditt og la fortiden være. Takk for svar, råd og oppklaring. Hei J31! Jeg vil bare si at jeg synes det er så hyggelig at du er med i diskusjonene på alle andre forum her (ikke bare på psyk)! Det har jeg ikke lagt merke til før :-) Du har mange gode råd og innspill. Ha en fin dag :-) 0 Siter
Gjest J31! Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Hei J31! Jeg vil bare si at jeg synes det er så hyggelig at du er med i diskusjonene på alle andre forum her (ikke bare på psyk)! Det har jeg ikke lagt merke til før :-) Du har mange gode råd og innspill. Ha en fin dag :-) Takk for hyggelig tilbakemelding :-) Og jeg må si at det styrker det også, og det får fokuset vekk og på andre ting. Det kan dessuten være morsomt (lo så tårene rant forrige uke :-) Ha en fin dag :-) 0 Siter
Gjest JUSTaMinute Skrevet 11. januar 2010 Skrevet 11. januar 2010 Så det dere prøver å si er at jeg, i motsetning til andre, ikke er velkommen til å bruke anonymt nick på psykiatriforumet.. Og for at folk skal slippe å engasjere seg fordi de har gitt opp,liksom..? J31 er vel et like anonymt nick det, som alle andre nick her. For de utad, mener jeg. Faste og hyppige brukere vil jo alltid bli kjent for hverandre. Av og til så endrer vel folk nick hvis de skriver om noe , eller svarer på noe, som ikke er relatert til sin egen historie. Det de mener er at så lenge du skriver om, og venter svar på, noe som har med din psykiske situasjon å gjøre, så får du feil svar hvis du ikke bruker J31. Du blir jo bare enda mer forvirret av en slik situasjon. For på et slikt forum som dette må jo folk svare utifra hvem som spør! Du sier at du har vanskelig for å forstå, og ofte skjønner i ettertid, dette er vel også da noe som vil synke inn. Les det igjen og igjen, og tenk over det. Og ikke vær så snar til å føle deg angrepet og misforstått. Du må holde tak i den følelsen av at folk kan like DEG, selv om de ikke liker måten du reagerer på. Det at folk blir sinte på deg pga av noe du gjør/skriver, betyr ikke at de ikke er glad i deg lenger. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.