Samtalegruppe på sykehus - NHD

[Gjest lei av unyttig sysselsetting]

Jeg er for tiden innlagt ved en akuttpsykiatrisk avdeling. Her mases det stadig om at man skal bli med på samtalegrupper. De ansatte sier at man boikotter behandlingen dersom man ikke blir med. Gruppene forandrer seg fra dag til dag fordi det er forskjellige ansatte og forskjellige pasienter med. Det er en blandet akuttpsykiatrisk post så her er det alt fra folk med psykoser, til anorektikere, til dypt deprimerte, maniske og suicidale.

Jeg har vært med på den gruppen noen ganger, men synes det er totalt bortkastet da vi ikke har noe særlig til felles. Noen ganger er det også til skade for noen pasienter deler altfor mye.

Jeg mener å ha lest at du, NHD, har sagt at slike grupper ikke har noe for seg, men husker ikke om du la med en link til noe forskning rundt det? Det hadde vært greit å gi dem noe skriftlig for å vise dem at det ikke nødvendigvis er gunstig for meg å gå i en slik gruppe.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kjenner ikke til studier på dette. Kan bare legge til at jeg meget godt forstår dine synspunkter.

[Gjest lei av unyttig sysselsetting]

Jeg kjenner ikke til studier på dette. Kan bare legge til at jeg meget godt forstår dine synspunkter.

Takk for forståelse! Jeg har problemer med å få psykehuset til å innse dette. De tror bare at jeg ikke er interessert i behandling og er trassig...

[rose23]

Takk for forståelse! Jeg har problemer med å få psykehuset til å innse dette. De tror bare at jeg ikke er interessert i behandling og er trassig...

Det er vel ikke akkurat så mye som skjer på akuttpsykiatrisk. Jeg gikk på gruppeterapitimer da jeg var innlagt for underholdningens skyld. Seriøsiteten varierte veldig. Hva er så gale med å delta?

[Gjest kinelle]

Jeg syntes faktisk samtalegruppene var de beste gruppene da jeg var innlagt. Men de silet veldig så det var kun de "oppegående" som deltok. Det var seriøst og noen ganger hadde lederne forslag til tema (kun forslag, vi bestemte) eller vi kunne bestemme tema selv.

Jeg følte jeg fikk godt utbytte av å være med på dette. Jeg fikk innblikk i andre psykiske lidelser enn min egen.Og så kunne vi dele erfaringer i fht det å være psykisk syk. Stigmatiseringen og skammen bla. Og så var det av og til noen med ganske lik diagnose og da kunne vi dele erfaringer - at mine reaksjoner var jeg ikke alene om, de var normale.

Men gymgruppene synes jeg var noe stort tull. Stå i en liten gymsal og kaste ball frem og tilbake. Over hodet eller under bena og diverse øvelser på samme nivå - tjohei så gøy!

Ergoterapien var kjedelig synes jeg. Og ergoterapeuten som ledet det hadde ingen forslag til hva vi kunne lage. Og fant jeg noe selv i en bok eller "utstilt" (som andre pas. hadde laget uten å ta med seg) så kunne hun aldri forklare hva jeg skulle gjøre. Hun kunne rett og slett ingenting. Hun var i tillegg veldig ung og veslevoksen. Da jeg ikke ville møte opp lenger kom hun inn på rommet "du vet det står i dine intervensjoner at du skal være med på gruppene" - jeg ble ikke med da for å si det sånn.