Gå til innhold

Det lille, vakre barnet


Gjest Anouk2010

Anbefalte innlegg

Gjest Anouk2010

Du strekker deg mot meg, den lille jenta. Du er så liten og hjelpeløs, så fortvilet og redd. I ditt forsvar så prøver du å være sterk. Eldre enn meg som er voksen. Men du er i en liten kropp selv om dine skygger er store og kraftfulle. Jeg kjenner du sender ut omsorg, forståelse og ubetinget kjærlighet i et forsøk på trygge meg. Du vil gi for å være med å skape. All din kjærlighet, all din renhet før du kommuniserer uten ord: ”Ser du meg ikke? Ser du ikke at jeg lever, at jeg er her, at jeg vil deg vel. Ikke skade meg for jeg elsker deg.”

Hun vil ikke snakke, men hun vil dele.

Hun holder hendene utstrakt mot meg. Hun er skitten, har kort gutteklipt hår, er ikke opptatt av å ta seg bra ut. Hun er den hun er. Liten og hjelpeløs, hun er tilstede fordi jeg ser henne. Hun er i øyeblikket og hun ser på meg med triste, lengselsfulle øyne: ”Mamma, er det deg?”

Jeg svarer ”Ja, jeg kan være mammaen din så lenge du ønsker det.”

”Kom, kom” svarer hun, og jeg må kjenne etter at jeg har motstridende følelser. Jeg ønsker å hjelpe henne men jeg er redd. Hennes følelser blander seg med mine. Forvirring, redsel, jeg skjelver i kroppen, jeg fryser. Hele tiden må jeg tenke ”Jeg er voksen, jeg er trygg, jeg kan tenke, jeg er i live, jeg er sterk, jeg er full av ressurser.”

Vi møtes vi to, hennes følelser og min rasjonelle tankegang. Jeg forteller at jeg er her hver gang hun spør med blikket: er du her ennå?. ”Ja, jeg er her for bestandig. Jeg skal ingen steder uten deg.”

Blikket hennes er mildere men hun er fremdeles redd. Den lille hånden holder fast i meg allikevel ikke hardt. Hun er stresset, engstelig når hun ser på verden rundt seg. Og hun ser stadig opp på meg som for å forsikre seg om at jeg er her. De bløte øynene, det brune kortklipte håret. Jeg har et lite barns hender i min hånd. Ennå så vet jeg ikke hvor vi skal ta veien. Verden ser åpen ut. Det jeg vet er at vi er sammen nå, og jeg skal aldri forlate deg igjen. Mitt lille barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anouk2010

Så utrolig flott inlegg! Og så beskrivende. Kjenner meg igjen i veldig, veldig mye. Du klarte å sette å ord på det.

Tusen takk :-). Det var hyggelig sagt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...