Min skyld?

[Gjest hvem,hva,hvor hvorfor?]

Jeg lurer på noe.. for en stund siden var min mann meget humørsyk over lang tid..igjen. Det toppet seg en dag med at han kalte meg en idiot og sa jeg var svært egoistisk.

Min reaksjon var å si han måtte begynne å ta seg sammen og slutte å være så sint for alt mulig. "Idiot kan du være selv", slengte jeg ut fordi jeg var så lei av alt dette.

Han tok da tak i meg og slengte meg i veggen. Jeg forsvarte meg selv med å sparke ut og traff han i magen. Han svarte med å gi meg en ørefik som jeg enda kjenner. Jeg har vondt i ryggen og i hodet.

I ettertid skammer vi oss vel begge to, men jeg er redd. Dette har skjedd ca 5 ganger før i et snart 30 års langt ekteskap. Jeg tenker jo at jeg provoserte han og at han helt tydelig sliter med noe. Hva hadde dere gjort i en sånn situasjon?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her får dere ta en halvdel av skylden hver.

Deretter får dere konsentrere dere om det viktige: Hvordan unngå at det skjer igjen?

[xxløvetannxx]

Din skyld?

NEI!!! Over hodet ikke!

Å gå til fysisk angrep på deg på den måten burde være utilgivelig...En mann skal ikke slå ei kvinne - noen gang. Det finnes ingen grunn god nok.

[100%ull]

Jeg har ikke tall hvor mange ganger min egen mann kalte meg drittsekk, egoist, gal...osv osv...

Jeg svarte med en vennlig...men bestemt tone at slike uttalelser gjorde vondt...og at slike ting skulle en ikke si til sine medmennesker...

Han kalte til og med sin egen sønn åndsvak, blubbe, ditt me-he, drittunge...

Mannen min slet med sitt...men med omtanke og vennlighet har han endelig sluttet med slike uttalelser...

Han sliter mye enda , men klarer å takle det han sliter med...på en helt annen rasjonell måte enn før...

Visst gjorde det vondt å bli kalt alt det stygge...jeg har brukt lang tid å komme opp av kjelleren etter ei vond tid...

Angående sønnen hans så jeg vet ikke om han har tatt skade av alle vonde ting...han sier i hvert fall ikke noe til meg...

Dette er kanskje liten hjelp til deg...

[Glimtipper]

Jeg synes kanskje dere er like gode. Kanskje parterapi er en god ide?

[Gjest Niccola]

Jeg reagerer på at NHD mener du skal ta halvparten av skylden når det var han som gikk til angrep. Skal du bare la være å forsvare deg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg reagerer på at NHD mener du skal ta halvparten av skylden når det var han som gikk til angrep. Skal du bare la være å forsvare deg?

Jeg hadde ikke skrevet halvdelen om dette var første gang. Jeg synes de begge skal ta skyld for at de ikke har tatt tak i dette etter de tidligere episodene.

[løvinne71]

Her får dere ta en halvdel av skylden hver.

Deretter får dere konsentrere dere om det viktige: Hvordan unngå at det skjer igjen?

Hvorfor skal HUN påta seg halve skylden?

Å gå til fysisk angrep, er et ganske langt skritt i forhold til å bruke kallenavn, synes jeg.

Denne mannen trengte tilsynelatende å få en klar melding om at oppførselen hans var uspiselig. Og når han reagerer med å bli fysisk, fortjener han faktisk ikke bedre enn at hun forsvarer seg.

Dette er nok ingen typisk voldelig mann. Og episoden er vel et eksempel på at alle av og til kan overreagere i en opphetet situasjon.

Men i min oppfatning er det mannen som bør ta skylden for at det utartet seg til å bli fysisk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvorfor skal HUN påta seg halve skylden?

Å gå til fysisk angrep, er et ganske langt skritt i forhold til å bruke kallenavn, synes jeg.

Denne mannen trengte tilsynelatende å få en klar melding om at oppførselen hans var uspiselig. Og når han reagerer med å bli fysisk, fortjener han faktisk ikke bedre enn at hun forsvarer seg.

Dette er nok ingen typisk voldelig mann. Og episoden er vel et eksempel på at alle av og til kan overreagere i en opphetet situasjon.

Men i min oppfatning er det mannen som bør ta skylden for at det utartet seg til å bli fysisk.

Den innbyrdes skylddeling er relativt uinteressant. Det viktige er å se fremover å unngå nye situasjoner som trigger og eskalerer konflikter.

[Gjest hvem, hva, hvor, hvorfor]

Jeg hadde ikke skrevet halvdelen om dette var første gang. Jeg synes de begge skal ta skyld for at de ikke har tatt tak i dette etter de tidligere episodene.

Hva mener du vi burde gjøre utenom å snakke, tilgi hverandre, bla, bla? Tror foresten at min mann har pms i perioder ;(

[Gjest hvem, hva, hvor, hvorfor]

Den innbyrdes skylddeling er relativt uinteressant. Det viktige er å se fremover å unngå nye situasjoner som trigger og eskalerer konflikter.

Kan vel tildels si meg enig med deg. Jeg provoserte jo selv fram en reaksjon ved å si det jeg gjorde, og jeg visste han var i et ekstremt dårlig humør.

Du har også rett i dette med skyld, men blir litt redd når jeg sier noe imot han og han slenger meg i veggen. Dessuten slo han hardt. En ørefik tåler jeg jo da, er veldig tøff jeg

[Gjest Niccola]

Den innbyrdes skylddeling er relativt uinteressant. Det viktige er å se fremover å unngå nye situasjoner som trigger og eskalerer konflikter.

"Den innbyrdes skylddeling er relativt uinteressant"

Da bør du også holde dette helt utenfor, all den tid kvinnen her klandrer seg selv for volden, siden hun snakket tilbake og forsvarte seg da han gikk fysisk til angrep!!

[Gjest Niccola]

Kan vel tildels si meg enig med deg. Jeg provoserte jo selv fram en reaksjon ved å si det jeg gjorde, og jeg visste han var i et ekstremt dårlig humør.

Du har også rett i dette med skyld, men blir litt redd når jeg sier noe imot han og han slenger meg i veggen. Dessuten slo han hardt. En ørefik tåler jeg jo da, er veldig tøff jeg

"Jeg provoserte jo selv fram en reaksjon ved å si det jeg gjorde"

Det er greunnnleggende helt FEIL at du skal ta på deg skylden for at han går fysisk til angrep. At en psykiater skal underbygge dette er helt hårreisende!

Mannen valgte å gå til angrep, det var ikke din feil. Kjære vene!

[Gjest hvem, hva, hvor, hvorfor?]

"Den innbyrdes skylddeling er relativt uinteressant"

Da bør du også holde dette helt utenfor, all den tid kvinnen her klandrer seg selv for volden, siden hun snakket tilbake og forsvarte seg da han gikk fysisk til angrep!!

Ja, men jeg skulle jo ikke kalt han for en idiot? Var ikke dette dumt av meg når jeg visste at han slet med seg selv? Jeg visste også at dette kunne skje..men, jeg fikk liksom nok. Har fått endel dritt slengt etter meg i en periode

[Gjest hvem,hva, hvor, hvorfor?]

"Jeg provoserte jo selv fram en reaksjon ved å si det jeg gjorde"

Det er greunnnleggende helt FEIL at du skal ta på deg skylden for at han går fysisk til angrep. At en psykiater skal underbygge dette er helt hårreisende!

Mannen valgte å gå til angrep, det var ikke din feil. Kjære vene!

Min mann sliter helt tydelig med et eller annet, han kan kanskje unnskyldes litt. Han er egenltlig ikke sånn i perioder hvor han er "normal."

[Gjest Niccola]

Ja, men jeg skulle jo ikke kalt han for en idiot? Var ikke dette dumt av meg når jeg visste at han slet med seg selv? Jeg visste også at dette kunne skje..men, jeg fikk liksom nok. Har fått endel dritt slengt etter meg i en periode

Nei, du skulle sikkert ikke det, men det forsvarer ikke å gå til angrep på noen.

Det er jo slikt kvinner i voldelige forhold blir værende - de lar seg innbille at volden er deres egen feil, og at de selv fremprovoserer den og ikke fortjener bedre!!

Jeg sier ikke at du er i et voldelig forhold, men på generell basis er det slik det ofte henger sammen.

[Gjest Niccola]

Min mann sliter helt tydelig med et eller annet, han kan kanskje unnskyldes litt. Han er egenltlig ikke sånn i perioder hvor han er "normal."

Først: Det var hans valg å gå til angrep.

Nå: Her der det ditt valg å enten ta ansvar og oppsøke parterapi, eller å bli et offer.

Ditt valg.

[Gjest hvem,hva,hvor,hvorfor]

Jeg har ikke tall hvor mange ganger min egen mann kalte meg drittsekk, egoist, gal...osv osv...

Jeg svarte med en vennlig...men bestemt tone at slike uttalelser gjorde vondt...og at slike ting skulle en ikke si til sine medmennesker...

Han kalte til og med sin egen sønn åndsvak, blubbe, ditt me-he, drittunge...

Mannen min slet med sitt...men med omtanke og vennlighet har han endelig sluttet med slike uttalelser...

Han sliter mye enda , men klarer å takle det han sliter med...på en helt annen rasjonell måte enn før...

Visst gjorde det vondt å bli kalt alt det stygge...jeg har brukt lang tid å komme opp av kjelleren etter ei vond tid...

Angående sønnen hans så jeg vet ikke om han har tatt skade av alle vonde ting...han sier i hvert fall ikke noe til meg...

Dette er kanskje liten hjelp til deg...

Takk, du beskriver det jeg sliter med ja. I tillegg sliter jeg med helt andre ting. Lett å ta skylden for alt, men det rant rett og slett over for meg også etter en uke med drittslenging.

Bare det at det kan gå måneder i mellom hver gang han er slik. Virker som han tar seg litt mere sammen om jeg setter han litt på plass, men det skal jo IKKE gjøres på den måten jeg gjorde. Jeg må prøve å beherske meg og snakke saklig nesten gang. De gangene han har slått, har jeg kalt han stygge ting tilbake. Så når jeg vet dette, burde jeg jo greie å ta meg sammen?

[Gjest hvem,hva, hvor, hvorfor]

Først: Det var hans valg å gå til angrep.

Nå: Her der det ditt valg å enten ta ansvar og oppsøke parterapi, eller å bli et offer.

Ditt valg.

Tror det må brenne en viss plass før han går med på noe terapi, men,men, takk for at du svarte meg

[Gjest Niccola]

Tror det må brenne en viss plass før han går med på noe terapi, men,men, takk for at du svarte meg

Jaja, ha et fint liv sammen.