Hvordan kan jeg få hjelp?

[Gjest Tonepe]

Jeg er 49 og har de siste 3 år ikke vært i full jobb på grunn av utbrenthet/depresjon.Jobber nå 40 %, men strever med å få dette stabilt nok til å kunne øke mer. Depresjonen ligger hele tiden på lur og tar fra meg krefter. Jeg er alenemor for en sunn gutt på 14 og har to voksne døtre, hvorav den ene strever veldig med sin psyke, men uten at hun søker noe hjelp for det etter at hun ble tatt av tvangsmedisinering etter noen innleggelser tidligere pga et selvmordsforsøk og bipolar lidelse med psykotiske innslag. Jeg er sliten og går i ring med negative tanker, men vurderes som for frisk til å få oppfølging fra DPS, samtidig som de uttaler at jeg trenger langsiktig oppfølging.. Jeg har tatt kontakt med psykologer som har liten venteliste i Oslo (5- 6 runder når jeg har hatt overskudd til det) men har ikke fått svar fra noen. Nå lurer jeg på om jeg rett og slett må innse at jeg ikke har rett på noe hjelp noe sted? Jeg blir medisinelt behandlet med Cipralex 10 mg av min fastlege. Det var det som fikk meg til å kunne gå 20 % på jobb etter ett års 100 % sykmelding og til å greie å stå opp og utføre vanlige sysler hjemme, samt komme meg i fysisk aktivitet. Hvorda skal jeg gå fram for å kunne få noen oppfølging på sikt?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Siden du bor i Oslo, er tilbudene mer beskjedne. Det er ikke utenkelig at du har en bipolar spektrumlidelse og at du dermed burde vært hos en psykiater. Du må få fastlegen din til å hjelpe deg med dette.

[frosken]

Oslo er et sted hvor man både kan være svært heldig og få god og langvarig hjelp eller hvor man kan erfare det motsatte. Systemet med alle de privatpraktiserende behandlerne gjør det uoversiktlig og ganske krevende for den enkelte å komme i behandling. Når det er sagt, så har jeg sett mange eksempler på at pasienter oppnår kontakt med kompetente behandlere og som oppnår mye gjennom behandlingen.

Den kanskje mest effektve fremgangsmåten er å skrive et brev hvor du er tydelig på hva du ønsker hjelp med og hvor du beskriver både problemer og motivasjon/ressurser i forhold til behandling. Kopier brevet opp i mange eksemplarer, og send det så til alle de behandlerne på listen som du tror er aktuelle (både psykologer og psykiatere). Noen få vil du forhåpentligvis få svar fra, men de fleste hører du ikke noe fra. Etter noen uker kan du evt. ringe de som ikke har svart, og høre om de har ledig kapasitet. Sannsynligvis bør du sende brevet til minst 20 behandlere.

Denne fremgangsmåten er det mange som har oppnådd gode resultater med. Det kjennes rart ut for de fleste å utlevere seg personlig i et brev og så sende det av gårde til ukjente - men metoden gir større sannsynlighet for å oppnå et behandlingstilbud enn ved å skulle orke å ringe i tilfeldige behandleres ringetid og håpe på ledig kapasitet.

Håper du orker å gjøre denne jobben. Jeg er av de som er kritisk innstilt til Oslo-ordningen slik den har fungert (og jeg kjenner ikke til at dette er endret), men det er ingen tvil om at dersom du først får tilgang til behandling så gis det vesentlig mer generøse behandlingstilbud enn hva som er vanlig de fleste andre steder.

Lykke til!

[frosken]

Ser nå at nhd har svart at du muligens har en bipolar lidelse, og i såfall bør du sannsynligvis forsøke å få tilgang hos en psykiater - og ikke også psykologer slik jeg foreslo.

Det er også mulig å påklage avslaget fra dps, det hender at de i såfall gir et tilbud til tross for det opprinnelige avslaget.

[tonepe]

Oslo er et sted hvor man både kan være svært heldig og få god og langvarig hjelp eller hvor man kan erfare det motsatte. Systemet med alle de privatpraktiserende behandlerne gjør det uoversiktlig og ganske krevende for den enkelte å komme i behandling. Når det er sagt, så har jeg sett mange eksempler på at pasienter oppnår kontakt med kompetente behandlere og som oppnår mye gjennom behandlingen.

Den kanskje mest effektve fremgangsmåten er å skrive et brev hvor du er tydelig på hva du ønsker hjelp med og hvor du beskriver både problemer og motivasjon/ressurser i forhold til behandling. Kopier brevet opp i mange eksemplarer, og send det så til alle de behandlerne på listen som du tror er aktuelle (både psykologer og psykiatere). Noen få vil du forhåpentligvis få svar fra, men de fleste hører du ikke noe fra. Etter noen uker kan du evt. ringe de som ikke har svart, og høre om de har ledig kapasitet. Sannsynligvis bør du sende brevet til minst 20 behandlere.

Denne fremgangsmåten er det mange som har oppnådd gode resultater med. Det kjennes rart ut for de fleste å utlevere seg personlig i et brev og så sende det av gårde til ukjente - men metoden gir større sannsynlighet for å oppnå et behandlingstilbud enn ved å skulle orke å ringe i tilfeldige behandleres ringetid og håpe på ledig kapasitet.

Håper du orker å gjøre denne jobben. Jeg er av de som er kritisk innstilt til Oslo-ordningen slik den har fungert (og jeg kjenner ikke til at dette er endret), men det er ingen tvil om at dersom du først får tilgang til behandling så gis det vesentlig mer generøse behandlingstilbud enn hva som er vanlig de fleste andre steder.

Lykke til!

`Takk for råd! Jeg har prøvd brev til mange på listen i 2 omganger med hjelp av en bedriftspsykolog på jobb (som ikke får lov å ha timer med oss), med negativt resultat. Dessuten er ikke listen oppdatert så en må føerst ringe rundt for å sjekke om de som ståre på listen virkelig finnes og så velge ut hvem man skriver til.

En av tingene som virkelig ER vanskelig er jo nettopp slike ting som å skrive brev, sende brev, følge opp brev, ta telefonen til fremmede osv.....men jeg innser jo at det er eneste måten....eller å fortsette å prøve å klare meg selv.

Rart det ikke er mulig å være i en kø som for fysiske sykdommer og så kunne rykke fram i køen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

`Takk for råd! Jeg har prøvd brev til mange på listen i 2 omganger med hjelp av en bedriftspsykolog på jobb (som ikke får lov å ha timer med oss), med negativt resultat. Dessuten er ikke listen oppdatert så en må føerst ringe rundt for å sjekke om de som ståre på listen virkelig finnes og så velge ut hvem man skriver til.

En av tingene som virkelig ER vanskelig er jo nettopp slike ting som å skrive brev, sende brev, følge opp brev, ta telefonen til fremmede osv.....men jeg innser jo at det er eneste måten....eller å fortsette å prøve å klare meg selv.

Rart det ikke er mulig å være i en kø som for fysiske sykdommer og så kunne rykke fram i køen.

Har du sjekket listen på Helse Sør-Øst sine nettsider?

[frosken]

Har du sjekket listen på Helse Sør-Øst sine nettsider?

Gjorde det nå og ser at jeg ikke lenger er oppdatert :-( Antar at det er bra at det endelig er etablert en system for koordinering!

[frosken]

`Takk for råd! Jeg har prøvd brev til mange på listen i 2 omganger med hjelp av en bedriftspsykolog på jobb (som ikke får lov å ha timer med oss), med negativt resultat. Dessuten er ikke listen oppdatert så en må føerst ringe rundt for å sjekke om de som ståre på listen virkelig finnes og så velge ut hvem man skriver til.

En av tingene som virkelig ER vanskelig er jo nettopp slike ting som å skrive brev, sende brev, følge opp brev, ta telefonen til fremmede osv.....men jeg innser jo at det er eneste måten....eller å fortsette å prøve å klare meg selv.

Rart det ikke er mulig å være i en kø som for fysiske sykdommer og så kunne rykke fram i køen.

Jeg var inne på helse sør-øst sine nettsider nå, og ser at det skal være etablert systemer for koordinering av dette med behandlere innen psykisk helsevern. Synes derfor du skal ta opp dette med fastlegen din på nytt, og be vedkommende henvise deg videre.

Håper den nye ordningen er på plass:-)

[Gjest balansekunstneren]

jeg vet ikke helt hvordan økonomien din er ( kanskje jeg hadde visst det hvis jeg hadde lest innlegget ditt enda en gang). Det finnes en annen mulighet, og det er å gå til en psykolog/psykiater uten avtale. Da må du nok betale minst 700 kroner timen. Hvis du finner en bra behandler så kan det være verdt det. Disse behandlerne pleier å ha mye ledig kapasitet.

Det var en som ga meg et tips om å lete etter behandler i sommerferien. Da er det sannsynligvis en del som slutter og det kan være et smutthull.

[tonepe]

Gjorde det nå og ser at jeg ikke lenger er oppdatert :-( Antar at det er bra at det endelig er etablert en system for koordinering!

Det er en forbedring ja, at man kan ringe et nummer til fritt sykehusvalg og få oppgitt navn og telefonnummer til de som har minst ventetid. Jeg fikk oppgitt 5 stk de 3 siste gangene jeg hadde ressurser nok til å ringe rundt og skrive brev/mail. Så dette med at det er pasienten selv som må ringe/skrive er ikke slutt. Jeg har fortsatt ikke fått svar fra noen og mister rett og slett motet.

[tonepe]

jeg vet ikke helt hvordan økonomien din er ( kanskje jeg hadde visst det hvis jeg hadde lest innlegget ditt enda en gang). Det finnes en annen mulighet, og det er å gå til en psykolog/psykiater uten avtale. Da må du nok betale minst 700 kroner timen. Hvis du finner en bra behandler så kan det være verdt det. Disse behandlerne pleier å ha mye ledig kapasitet.

Det var en som ga meg et tips om å lete etter behandler i sommerferien. Da er det sannsynligvis en del som slutter og det kan være et smutthull.

Takk for råd....med 70 % lønn er ikke økonomien struttende akkurat. Men jeg prøvde det en periode, etter at jeg fikk 10 timer gratis gjennom helseforsikring på jobb, men hadde rett og slett ikke råd til mer....

Lurer på hvorfor jeg ikke er så heldig å ha kneskade i stedet. Da kunne jeg sittet hjemme og rykke framover i køen...

[frosken]

Det er en forbedring ja, at man kan ringe et nummer til fritt sykehusvalg og få oppgitt navn og telefonnummer til de som har minst ventetid. Jeg fikk oppgitt 5 stk de 3 siste gangene jeg hadde ressurser nok til å ringe rundt og skrive brev/mail. Så dette med at det er pasienten selv som må ringe/skrive er ikke slutt. Jeg har fortsatt ikke fått svar fra noen og mister rett og slett motet.

Det er lett å forstå at du blir oppgitt over dette, men jeg velger allikevel å komme med noen forslag:

1. Har du spurt fastlegen på nytt om han kan hjelpe til?

2. Hvis fastlegen ikke vil/kan, så er det muligens et alternativ å søke bydelen du bor i om såkalt psykisk helsearbeider. Hvis du får vedtak på dette, så kan du be vedkommende om at dere sammen forsøker å få kontakt med en psykiater.

3. Har du noen i familie eller bekjentskapskrets som kan være den som "drar deg gjennom denne prosessen"? Hadde du vært en av mine venninner, så ville jeg vært villig til å sitte sammen med deg å få skrevet og sendt ut slike brev.

Det er fullt forståelig at det er vanskelig å mobilisere energi og pågangsmot til å kjempe for å få tilgang til kompetent behandling, men fordi det kan være mye å oppnå gjennom å få det til, så ville jeg forsøkt å skaffe meg den hjelpen som evt. skal til for å få gjennomført prosessen.

[frosken]

Takk for råd....med 70 % lønn er ikke økonomien struttende akkurat. Men jeg prøvde det en periode, etter at jeg fikk 10 timer gratis gjennom helseforsikring på jobb, men hadde rett og slett ikke råd til mer....

Lurer på hvorfor jeg ikke er så heldig å ha kneskade i stedet. Da kunne jeg sittet hjemme og rykke framover i køen...

Noen dps-er har etablert en "raskere tilbake"- ordning eller kveldspoliklinikker. Siden du er i jobb, så er det mulig at du vil kunne få tilbud gjennom denne ordningen. Sjekk dps sin hjemmeside.

[Gjest balansekunstneren]

Takk for råd....med 70 % lønn er ikke økonomien struttende akkurat. Men jeg prøvde det en periode, etter at jeg fikk 10 timer gratis gjennom helseforsikring på jobb, men hadde rett og slett ikke råd til mer....

Lurer på hvorfor jeg ikke er så heldig å ha kneskade i stedet. Da kunne jeg sittet hjemme og rykke framover i køen...

Noe annet du kan prøve er å oppsøke studenthelsetjenesten på universitetene., De har ofte psykologstudenter som sammen med en veileder kan tilby folk terapi. Noen gjør det gratis, mens andre tar et et beløp for det. Kanskje du kan ringe psykologiforeningen å høre? Ellers så er det noen poliklinikker som har kveldspoliklinikk hvor det er lav terskel for å komme. Vet at blant annet Vinderen og Lovisenberg DPS har det tilbudet.

lykke til:)