Å få barn når en er ubehandlet bipolar

[tonepe]

Andre innlegg i kevld dette.

Min datter har slitt i mange år og ble kraftig fysisk skadet ved et selvmordsforsøk for 10 år siden. Den gang ble hun tvangsbehandlet i 3 perioder og også fulgt opp etterpå med medisinering/sprøyter inntil hun selv gikk ut av programmet 2-3 år etter. Diagnosen var bipolar lidelse med psykotiske innslag. Hun har ikke hatt noen oppfølging etter dette.

Nå er hun gravid og har valgt å bringe fram barnet uten at det er noen far inne i bildet. Jeg, som kommende bestemor, er virkelig i tvil om dette kan gå bra, emn aner ikke hvordan jeg kan få henne til å innse at hun vil trenge hjelp. Hun ser selv på barnet som slutten på alle problemer og starten på et nytt liv. Hun har også et svært vanskelig forhold til meg (og svært mange andre) men jeg er en av de få som får vite hele historien hennes. De andre som er inne i bildet får bare bruddstykker av livet hennes servert og kan dermed heller ikke forstå hvor alvorlig denne situasjonen er.

Hva ville dere ha gjort i en slik situasjon. PS. hun har ikke noen fastlege for øyeblikket, men kanskje jeg kan ta en anonym samtake med helsestasjonen hun hører til? Er det gode prognoser for å bli "frisk" gjennom å få barn?

[Sør]

Hei,

Dette høres kanskje "brutalt" ut, men jeg tror jeg ville kontaktet barnevernet, slik at de kunne være inne i bildet. Det er også slik at de kan legge litt press på din datter for å få behandling.

Også for å hjelpe ditt barnebarn - en enslig umedisinert bipolar mor med psykotiske innslag er ikke kapabel til å passe ungen uten hjelp når det står på som verst.

Jeg forstår det er tøft for deg, men det er jo både din datter og ditt barnebarn som må tenkes på.

Med vennlig hilsen,

[Gjest ayla26]

Man blir neppe frisk av å få barn! Svangerskap, fødsel og stresset med å ha barn kan være risikofaktorer for flere episoder. Søvnløshet, ammeproblemer, mangel på sosial kontakt kan jo ta knekken på friske folk.. så om en har et sårbart sinn så blir det enda tøffere.

Det kan hende at hun kan bli mottagelig for å ta i mot hjelp, om hun skjønner at det er til barnets beste at hun er frisk. Det er jo en motivasjonsfaktor..

Mange med bipolar lidelse blir mye bedre ved medisinering og ved terapi der man lærer å unngå å bli syk.

Jeg har bipolar lidelse selv og etter at jeg fikk barn så ble jeg enda mer opptatt av å holde meg frisk. Jeg holdt på å bli syk pga søvnløshet, men fikk da hjelp og det gikk bra. Hadde jeg tenkt som så at dette skal jeg fikse selv så kunne det gått riktig ille.

Hennes funksjonsevne, (det profesjonelle og private) nettverkets innsats og aller mest hennes vilje og evne til å nyttiggjøre seg hjelp vil være helt avgjørende, tror jeg.

En del barn av alvorlig psykisk syke kan ikke bo hjemme hos foreldrene fordi de ikke kan gi adekvat omsorg.

Om du kan få bli med på samtale med jordmor eller selv snakke med helsesøster og jordmor så er det sikkert en fordel for deg. Lufte tankene dine, finne løsninger.

[tonepe]

Man blir neppe frisk av å få barn! Svangerskap, fødsel og stresset med å ha barn kan være risikofaktorer for flere episoder. Søvnløshet, ammeproblemer, mangel på sosial kontakt kan jo ta knekken på friske folk.. så om en har et sårbart sinn så blir det enda tøffere.

Det kan hende at hun kan bli mottagelig for å ta i mot hjelp, om hun skjønner at det er til barnets beste at hun er frisk. Det er jo en motivasjonsfaktor..

Mange med bipolar lidelse blir mye bedre ved medisinering og ved terapi der man lærer å unngå å bli syk.

Jeg har bipolar lidelse selv og etter at jeg fikk barn så ble jeg enda mer opptatt av å holde meg frisk. Jeg holdt på å bli syk pga søvnløshet, men fikk da hjelp og det gikk bra. Hadde jeg tenkt som så at dette skal jeg fikse selv så kunne det gått riktig ille.

Hennes funksjonsevne, (det profesjonelle og private) nettverkets innsats og aller mest hennes vilje og evne til å nyttiggjøre seg hjelp vil være helt avgjørende, tror jeg.

En del barn av alvorlig psykisk syke kan ikke bo hjemme hos foreldrene fordi de ikke kan gi adekvat omsorg.

Om du kan få bli med på samtale med jordmor eller selv snakke med helsesøster og jordmor så er det sikkert en fordel for deg. Lufte tankene dine, finne løsninger.

Takk for svar.

Om hun hadde innsett egen sykdom/egne problemer og innsett at det ikke er farlig å få hjelp ville jeg vært mindre bekymret. Hun vil nok ikke slippe meg til hos jordmor eller helsestasjon, men å gi dem anonymt tips om at hun kanskje trenger ekstra oppfølging burde jeg vel kunne gjøre.

Jeg kan jo ikke handle slik at jeg heller ikke kan få lov å være en støtte for henne. Nå er hun svært ambivalent i forholdet til meg så jeg holder meg relativt passiv for tiden for ikke å stresse situasjonen unødig

[tonepe]

Hei,

Dette høres kanskje "brutalt" ut, men jeg tror jeg ville kontaktet barnevernet, slik at de kunne være inne i bildet. Det er også slik at de kan legge litt press på din datter for å få behandling.

Også for å hjelpe ditt barnebarn - en enslig umedisinert bipolar mor med psykotiske innslag er ikke kapabel til å passe ungen uten hjelp når det står på som verst.

Jeg forstår det er tøft for deg, men det er jo både din datter og ditt barnebarn som må tenkes på.

Med vennlig hilsen,

Takk for svar

Må jo egentlig si at jeg er enig med deg. Men det beste ville jo vært om noen kunne få henne til å innse at hun selv bør kontakte barnevernet for hjelp. Hjelpeapparatet bør jo ikke oppfattes som en fiende.

Jeg får vente litt og se hvordan det utvikler seg...

[Gjest Lykke til!]

Har hørt at noen kan bli friskere fra depresjoner ved å få barn, men det er selvsagt ingen "behandlingsmetode". Det å få et barn som er totalt avhengig av en og som trenger ens oppmerksomhet og omsorg 24/7, kan bidra til å få fokuset bort fra en selv og ens egne problemer og livet kan få en dypere og bedre mening når en har et slikt ansvar. Lysten til å dø/begå selvmord kan falle helt bort.

Men det er selvsagt ikke alle som får noe positivt ut av det å bli gravid og få et barn når en er syk. Det kan i mange tilfeller legge sten til den allerede fra før av så tunge byrden, og da får en det ikke godt. Ikke barnet heller.

Det er du som mor som vet best hvilken av disse kategoriene dattera di mest sannsynlig vil havne i, siden du kjenner henne.

Uansett, så er faktum nå det at hun ER gravid, og hun bør/må snarest få seg en fastlege. Gravide skal jo følges opp i svangerskapet. Fastlegen er også til for ens egne problemer, og du må anbefale din datter sterkt å også søke hjelp hos legen for disse.

Håper det beste for dere alle. (dattera di, barnet hennes og deg).

[frosken]

Jeg ville uten tvil ha kontaktet barnevernet slik at det kan etableres forebyggende tiltak rundt henne. Du bør gjøre det umiddelbart. Muligens kan du starte med å kontakte helsestasjonen og be dem om råd i forhold til hvor du skal henvende deg.

Forøvrig tenker jeg at dette må være en vond situasjon å være i for deg.

Lykke til!

[Gjest vanskelig situasjon dette]

Takk for svar

Må jo egentlig si at jeg er enig med deg. Men det beste ville jo vært om noen kunne få henne til å innse at hun selv bør kontakte barnevernet for hjelp. Hjelpeapparatet bør jo ikke oppfattes som en fiende.

Jeg får vente litt og se hvordan det utvikler seg...

Veldig viktig at hjelpeapparatet ikke blir fienden! Da blir all hjelp vanskelig. Forstår at du er i en veldig vanskelig situasjon. Jeg tror barnevernet er et veldig godt utgangspunkt. Prøv i første omgang å få henne med på at dere kan kontakte barnevernet sammen for å høre hva de kan hjelpe med.

De aller færreste sakene ender med omsorsgsovertagelse, selv om det bare er de man hører om i media. Grunnprinsippet i barnevernet er hjelpetiltak i hjemmet og de har mange muligheter, bare kreativiteten som setter grenser. Og evt besøkshjem/avlastningshjem så hun kan få litt hvile og pause.