Å synes synd på en overgriper..

[Gjest J31!]

Jeg vet det høres sykt ut, og det er vanskelig å innrømme. Men realiteten er desverre slik at jeg synes synd på vår overgriper.

Jeg synes det er fælt at noen lider, jeg ser ikke bare det vedkommede har gjort - men hele mennesket.

Fins det noen kloke sjeler der ute som kan hjelpe meg å snu denne tanken litt?

[Glimtipper]

Det er ingenting som tilsier at du ikke burde synes synd på en overgriper. Man kan fordømme det noen gjør, uten å avskrive mennesket som uten verdi eller fortjene omtanke. Det er det faktum at du har empati med de fleste mennesker som skiller deg fra de som med viten og vilje mishandler andre.

[Gjest togli]

Jeg tror ikke du er helt alene om å ha slike tanker. Jeg kan selv kjenne på slike følelser for personer som har utført avskyelige handlinger. For meg har alle mennesker verdi uansett hva de har gjort. Alle har en gang vært et uskyldig spedbarn som etterhvert, av andre, har blitt formet til det mennesket de er idag...

Det kan være greit å skille sak og person. Det er lov å si at man avskyr handlingen(e) mennesket har begått, men at man synes synd på personen for at h*n har blitt som h*n har blitt.

Det er ikke alltid like lett å kjenne på empatiske følelser overfor personer man, i følge andre, burde hate.

[Gjest J31!]

Jeg tror ikke du er helt alene om å ha slike tanker. Jeg kan selv kjenne på slike følelser for personer som har utført avskyelige handlinger. For meg har alle mennesker verdi uansett hva de har gjort. Alle har en gang vært et uskyldig spedbarn som etterhvert, av andre, har blitt formet til det mennesket de er idag...

Det kan være greit å skille sak og person. Det er lov å si at man avskyr handlingen(e) mennesket har begått, men at man synes synd på personen for at h*n har blitt som h*n har blitt.

Det er ikke alltid like lett å kjenne på empatiske følelser overfor personer man, i følge andre, burde hate.

Det du og Glimtipper sier, ante jeg ikke. Jeg trodde det var unormalt av meg å føle det slik. En synd. En skam. Jeg har ikke tillatt meg det.

Det var en lettelse å kunne si det.. Kanskje det er derfor jeg "aldri" ble ferdig med det.. Jeg vet ikke.

Tusen takk for hjelpen :-)

[Gjest togli]

Det du og Glimtipper sier, ante jeg ikke. Jeg trodde det var unormalt av meg å føle det slik. En synd. En skam. Jeg har ikke tillatt meg det.

Det var en lettelse å kunne si det.. Kanskje det er derfor jeg "aldri" ble ferdig med det.. Jeg vet ikke.

Tusen takk for hjelpen :-)

Du skal være glad du er et menneske med masse medfølelse og empati for andre, samt at du har såpass vidsyn at du greier å se mennesket bak det grusomme som har blitt gjort. Om alle hadde vært som deg, så ville verden vært et bedre sted å leve

[Gjest solfryd]

Jeg tror ikke du er helt alene om å ha slike tanker. Jeg kan selv kjenne på slike følelser for personer som har utført avskyelige handlinger. For meg har alle mennesker verdi uansett hva de har gjort. Alle har en gang vært et uskyldig spedbarn som etterhvert, av andre, har blitt formet til det mennesket de er idag...

Det kan være greit å skille sak og person. Det er lov å si at man avskyr handlingen(e) mennesket har begått, men at man synes synd på personen for at h*n har blitt som h*n har blitt.

Det er ikke alltid like lett å kjenne på empatiske følelser overfor personer man, i følge andre, burde hate.

''Alle har en gang vært et uskyldig spedbarn som etterhvert, av andre, har blitt formet til det mennesket de er idag...''

Ikke bare "andre" som former et menneske, nei. En er i stooor grad med på å forme seg selv... vi har da vår frie vilje. I tillegg kommer arv inn i bildet.

[Gjest togli]

''Alle har en gang vært et uskyldig spedbarn som etterhvert, av andre, har blitt formet til det mennesket de er idag...''

Ikke bare "andre" som former et menneske, nei. En er i stooor grad med på å forme seg selv... vi har da vår frie vilje. I tillegg kommer arv inn i bildet.

Joda, er klar over det. Alle har ulike forutsetninger for å bli "ditt eller datt", men miljøpåvirkningen er nok den sterkeste drivkraften mht hvordan vi blir som voksne mennesker.

[Gjest J31!]

Du skal være glad du er et menneske med masse medfølelse og empati for andre, samt at du har såpass vidsyn at du greier å se mennesket bak det grusomme som har blitt gjort. Om alle hadde vært som deg, så ville verden vært et bedre sted å leve

Jo, jeg visste at jeg har masse empati og medfølelse for andre.

Men jeg trodde ikke det var akseptert å ha det for en barnemishandler. Jeg har trodd det er noe galt med meg som har følt/føler det slik, og jeg har ikke turt å si det til noen i frykt for å bli fordømt. Og dette har jeg bært på nå, i 3år..

Jeg ble så forundret da jeg leste svarene-jeg måtte lese de flere ganger for å tro at det jeg leste var sant.. :-)

[Gjest togli]

Jo, jeg visste at jeg har masse empati og medfølelse for andre.

Men jeg trodde ikke det var akseptert å ha det for en barnemishandler. Jeg har trodd det er noe galt med meg som har følt/føler det slik, og jeg har ikke turt å si det til noen i frykt for å bli fordømt. Og dette har jeg bært på nå, i 3år..

Jeg ble så forundret da jeg leste svarene-jeg måtte lese de flere ganger for å tro at det jeg leste var sant.. :-)

Jeg ville garantert ha ønska at en barnemishandler skulle fått straff så det svei (rettferdig straff), samt at h*n aldri burde fått lov til å ha barn/arbeide med barn i framtiden. Allikevel kunne jeg ha kjent sympati med personen fordi jeg hadde sett andre (og gode sider) ved h*n også.

Når man føler det slik tror jeg det er veldig viktig å vise at man føler avsky for den dårlige siden ved personen, og viser klart at man aldri kan akseptere denne.

Ble det fornuftig?

[lala_land]

Jeg mener at alle har vi valg her i livet og da får vi ta konsekvensene av de valgene.

En overgriper velger å ødelegge et liv og det er de fullstendig klar over. Da får de jo søren meg ta konsekvensene også.

Overgripere har ikke empati eller medfølelse. De fortjener ikke tilgivelse. Jeg kan fint forsone meg med det som har skjedd. Men jeg nekter å gjøre meg selv til ett offer og synes synd på jævelen.

Viss jeg tilgir eller synes synd på han, så gir jeg han fremdeles makt over meg. Det skaper ett bånd, en relasjon og det skaper igjen sårbarhet.

Hjalp meg faktisk å annmelde for da vil han ha det på rullebladet sitt resten av livet. Det gjør livet litt komplisert å ha overgrep og sånt på rullebladet.

Samtidig er det enorm makt i å anmelde en overgriper for da har du pratet om det, du er ikke alene om å vite. Overgripere liker ikke at andre vet, for da har de ikke makt lenger.

Men som sagt alle reagerer forskjellig, jeg har vært igjennom mange faser og tror mange utsatte går igjennom det samme.

Bare ikke tenk på deg selv som ett offer. Uansett hva du føler så er det noe du må igjennom. Så ikke la folk fortelle deg noe annet.