Å være psykisk frisk

[Gjest Ikke jeg iallefall]

hvem er alltid _helt_ stabil i humøret?

Jeg kjenner INGEN.

Nei, heldigvis, en slik person måtte jo være noe helt usigelig kjedelig! Iallefall egnet til å gi mer normale personer dårlig samvittighet og prestasjonsangst. Og hvem vil vel ha det!?

[laban]

Jeg er sikker på at du kjenner mange som ikke alltid er stabile i humøret, selv om du regner dem som psykisk friske? Det er helt normalt at ting svinger litt.

Jeg tror forskjellen bl.a. ligger i varigheten i svingningene og hvordan man takler dem. Hvis jeg er kjempesur en morgen fordi jeg gruer meg til et jobbmøte, er jeg klar over det og kan fortelle familien om det. Det regner jeg som normalt. Hvis jeg derimot er lei meg hver eneste morgen uten å vite hvorfor, og uten å finne noe jeg kan se fram til i løpet av dagen, er det mer i retning av psykdom (ikke dermed sagt at alle morgengretne er psyke).

Hvor mye man påvirkes av ytre omstendigheter, er veldig individuelt. Det kommer også an på hva slags ting det gjelder. Noen blir fort stresset av at det skjer mye, andre synes det blir kjedelig hvis det ikke er full fart.

For min egen del kan jeg si at det går greit med litt tempo så lenge jeg vet om det på forhånd. F.eks. kan jeg fint takle en dag som "går i ett kjør", dersom det ikke skjer som lyn fra klar himmel. Derimot kan jeg bli veldig stressa hvis det dukker opp endringer midt oppi alt sammen. Eksempelvis kan jeg dra fra jobb, handle, lage middag, spise med minstemann, få ham på trening, kjøpe bursdagsgave mens han er der, hente ham igjen osv., overvåke leksene og få ham i seng, uten problemer. Men ikke ring meg i siste liten og si at treningen er flyttet til et annet lokale, OK?

Jeg tror svært mange kan bli lei av (enkelte ting ved) den daglige tralten. Men de færreste ville kalle dette å være lei av livet.