Tenker du diagnoser når du møter folk i fritiden

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg har ei venninne som er psykiatrisk sykepleier.

Hun kan si til meg: - Hun er litt manisk eller hun kan ha et snev av ADHD.

Jeg ser bare bare ei pratsom, morsom jente som hopper på stolen når hun prater og bruker masse kroppsspråk og er ei jente som får meg til å le.

Et annet utsagn om en annen: -Henne holder jeg på å sette diagnose på, men jeg har ikke bestemt meg helt enda.

Venninna mi innrømmer at hun har litt lett for å lete etter diagnoser når hun møter folk. Er dette vanlig? Har du det slik Nhd?

[Gjest loveatfirstsight]

Jeg jobber med mennesker som har rusproblemer og psykiske problemer og det hender nok jeg gjør meg noen tanker om jeg møter på folk som har veldig spesiell atferd. Jeg tror det er naturlig for de fleste å prøve å forstå folk og med det ta en slags analyse av dem der en bruker de erfaringene og begrepene man har for å sortere dette i sitt eget hode. Gjelder vel mest hvis det er folk som er vanskelig å ha kontakt med og en prøver å forstå om det har med en selv å gjøre eller om det er noe rart med den andre.

Jeg har en kollega som jobber i en annen by og han har en veldig ubehagelig måte å være på, han gir en dårlig magefølelse rett og slett. Har snakket med andre kollegaer om hvordan de oppfatter han og må nok innrømme at han har fått noen diagnoser...

[Gjest Theodora Snikksnakk]

Jeg er ikke nhd, men jeg tillater meg å svare likevel. Jeg tenker ofte som din venninne. Jeg tenker også ofte at det er rart at han eller hun ikke har blitt "fanget opp", men siden han eller hun ikke har det klarer vedkommende seg nok godt til tross for hva jeg nå mistenker vedkommende for å ha:)

Er det ikke ganske naturlig å tenke sånn? En politimann legger merke til ting han er trent i å se, en psykolog til de han er trent til å se, mens en mekaniker kanskje ikke ser ting like rask fordi han til daglig stort sett jobber med døde ting.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg er ikke nhd, men jeg tillater meg å svare likevel. Jeg tenker ofte som din venninne. Jeg tenker også ofte at det er rart at han eller hun ikke har blitt "fanget opp", men siden han eller hun ikke har det klarer vedkommende seg nok godt til tross for hva jeg nå mistenker vedkommende for å ha:)

Er det ikke ganske naturlig å tenke sånn? En politimann legger merke til ting han er trent i å se, en psykolog til de han er trent til å se, mens en mekaniker kanskje ikke ser ting like rask fordi han til daglig stort sett jobber med døde ting.

Joda jeg har nok også tenkt slik, men det er i tilfeller hvor det har vært ganske opplagt at det må være noe.

[Gjest J31!]

Joda jeg har nok også tenkt slik, men det er i tilfeller hvor det har vært ganske opplagt at det må være noe.

kanskje de er så vant til det, at de ikke legger merke til at de gjør det selv en gang :-)

[Gjest Elextra]

Er hun nyutdannet?

Jeg har en venninne som er psykiatrisk sykepleier og jeg tror ikke hun tenker slik på fritiden, i hvertfall ville hun ikke uttalt seg om det dersom hun i mellom tenkte slik.

[Gjest bare en]

Jeg jobber ikke innen helsevesenet. Alikevel begynner jeg å tenke diagnose når jeg møter folk som oppfører seg litt merkelig. Det er som andre i tråden sier, en måte å finne ut hvorfor personen er som h*n er. Når man vet hvorfor er det lettere å forholde seg til personen

[Gjest Nickløsheletia]

Er hun nyutdannet?

Jeg har en venninne som er psykiatrisk sykepleier og jeg tror ikke hun tenker slik på fritiden, i hvertfall ville hun ikke uttalt seg om det dersom hun i mellom tenkte slik.

Nei, hun er ikke nyutdannet og jeg tror ikke hun uttaler seg slik til hvem som helst:-)

[wizdom]

Herregud! Man bør da skille mellom jobb og fritid! Grøss!

[Gjest spesialpedagogen]

Det hender rett som det er at jeg kan undre på om barn og voksne kan ha Asperger syndrom , ADHD eller dysleksi. Jeg er klar over at jeg selv ikke kan sette en diagnose basert på observasjoner, men jeg tenker ofte på om det kan være noe sånt som ligger til grunn for det jeg observerer. For meg er det ganske vanskelig å ikke få sånne tanker. For eksempel lurer jeg veldig på om sønnen til venninna mi kan ha en diagnose innen autismespekteret. Det har ikke vært nevnt før, men jeg skulle gjerne visst om den diagnosen er helt utelukket eller om den kan dukke opp senere igjen.

[Gjest profile]

Å, ja, stadig vekk. Men er ikke helsearbeider da.

[Serafin]

Jeg jobber med mennesker som har rusproblemer og psykiske problemer og det hender nok jeg gjør meg noen tanker om jeg møter på folk som har veldig spesiell atferd. Jeg tror det er naturlig for de fleste å prøve å forstå folk og med det ta en slags analyse av dem der en bruker de erfaringene og begrepene man har for å sortere dette i sitt eget hode. Gjelder vel mest hvis det er folk som er vanskelig å ha kontakt med og en prøver å forstå om det har med en selv å gjøre eller om det er noe rart med den andre.

Jeg har en kollega som jobber i en annen by og han har en veldig ubehagelig måte å være på, han gir en dårlig magefølelse rett og slett. Har snakket med andre kollegaer om hvordan de oppfatter han og må nok innrømme at han har fått noen diagnoser...

Nei aldri. Jeg har annet å bruke tankene mine på. Jeg skiller kraftig mellom jobb og fritid.

I tillfelle jeg gjør det må det være folk som oppfører seg direkte råttent. Da tenker jeg på om jeg må holde meg unna.